Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Transkript

1 Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling 2017 Formålet med indikatorrapprten er å presentere indikatorer som viser hvordan implementeringen av strategien manifesterer seg over tid, og for eventuelt å kunne korrigere en uheldig utvikling tidligst mulig. Innholdet i den årlige indikatorrapprten Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak. o Oversikt over det totale antall skoler i gang med skolebasert kompetanseutvikling. o Oversikt over antallet skoler med ungdomstrinn som har deltatt i de ulike skolebaserte kompetanseutviklingstiltakene. Oversikten skal inkludere antallet elever og lærere på skolene. Del B Elevenes opplevelse av undervisningen gitt de nasjonale støttetiltakene. o Elevenes opplevelse av at opplæringen er blitt mer praktisk, variert, utfordrende og relevant, samt elevenes motivasjon. Del C Andelen som gjennomfører og består Vg1 Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien Den første årlige hovedrapporten for indikatorrapportering ble sendt Kunnskapsdepartementet mars Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, amar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 6 Del A: Planlagt framdrift i utrulling av nasjonale støttetiltak1 Puljeoversikt fullskala 2013 Vår V V V Pulje Pulje Pulje Pulje Totalt antall skoler i gang med skolebasert kompetanse utvikling Kilde: «Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet : Dimensjonering av puljene» Skoler per pulje Faktisk gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien Pulje Pulje Pulje 3 Antall skoler totalt Pulje 4 Antall skoler med kompetanseutvikling i klasseledelse Antall skoler med kompetanseutvikling i regning Antall skoler med kompetanseutvikling i lesing Antall skoler med kompetanseutvikling i skriving Antall lærere involvert i kompetanseutvikling Antall elever involvert i kompetanseutvikling Det finnes 1295 skoler med ungdomstrinn, men matrisen viser full måloppnåelse hvis 1150 skoler deltar. Forklaringen på differansen er at enkelte skoler med ungdomstrinn er svært små enheter med få lærere på ungdomstrinnet. De må derfor slå seg sammen med andre skoler når de mottar støtte til skolebasert kompetanseutvikling fra U. 2 Kilde: GSI-tall for skoleåret 2014/2015. Skolene kan velge ett eller flere av de fire satsningsområdene og følgelig blir summen av skoler per tilbud høyere enn antallet skoler som deltar.

3 Side 3 av 6 Antallet U-institusjoner per pulje fordelt på seks regioner med og uten 3 Pulje 1: 13- V14-14 Pulje 2: 14- V15-15 Pulje 3: 15- V16-16 Pulje 4: 16- V17-17 OK OK OK Oslofjordalliansen: (øgskolen i Østfold, øgskolen i Sørøst-Norge, NMBU) ar samarbeid i Ja_X Region Oslo Nord: (øgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, øgskolen i Innlandet) ar samarbeid i Ja X Region Sørvest: (Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder) ar samarbeid i Ja_X Region Vest: (øgskolen på Vestlandet, NLA øgskolen, Universitetet i Bergen, øgskulen i Volda) ar samarbeid i Ja X Region Midt-Norge: (NTNU) ar samarbeid i Ja X Region Nord-Norge: (Universitetet i Tromsø, Nord universitet) ar samarbeid i Ja_X Kommentar del A I planlagt framdrift ble pulje 4 satt opp med 300 skoler, i selve gjennomføringen ble antallet redusert til 245. Det er det største avviket vi har hatt mellom planlagt og gjennomført antall skoler per pulje i satsingen. Vi satte opprinnelig opp full måloppnåelse hvis 1150 skoler deltok, resultatet blir Et avvik på 3 prosent er akseptabelt. De forholdsmessige lave tallene for antall lærere og elever som deltar i pulje 4 kan forklares ved at det er flere små friskoler med i siste pulje enn i foregående år. 3 Oversikten baserer seg på faktisk deltakelse i Nettverk for kompetansemiljøer, dvs. at U-institusjonene deltar i hvor de samarbeider med andre U-institusjoner.

4 Side 4 av 6 Siden antallet skoler som deltar i pulje 4 er lavere enn i pulje 3, er det naturlig at det totale antallet skoler i hvert satsingsområdene er noe lavere i pulje 4. Relativt sett er det imidlertid flere skoler i pulje 4 enn i pulje 3 som velger kompetanseutvikling i klasseledelse, henholdsvis 49 og 40 prosent. Færrest skoler i pulje 4 velger kompetanseutvikling i skriving. Det er som forventet ut fra antallet skoler per kompetanseområde for de foregående puljene. Som første gang nevnt i indikatorrapport for 2015 kan det være flere årsaker til at det er mindre interesse for skriving som satsingsområde. En mulig forklaring kan være at det ikke finnes en nasjonal prøve i skriving. En slik nasjonal prøve ville trolig gjort det enklere å forankre arbeidet med skriving i alle fag i personalet. Det er et åpent spørsmål om lærerne faktisk diskuterer hva som er god skriveopplæring på ungdomstrinnet, og om skolene har mulighet til å se eventuelle utviklingsbehov de måtte har på dette området. Skrivesenterets nettbaserte ressursen «Skrivestien» setter skriving inn i en skoleutviklingssammenheng. U-institusjoner og pulje 4 Oversikten viser at samtlige seks regioner har etablert for U-institusjonene i pulje 4. Del B: Elevenes opplevelse av undervisningen gitt de nasjonale støttetiltakene Skoleeierne i pulje 3 ble bedt om å undersøke om elevene opplevde at undervisningen ble mer variert, praktisk og motiverende i satsingsperioden. Konkret skulle skoleeierne sammenligne resultatene på utvalgte spørsmål i Elevundersøkelsen for egne skoler i perioden høsten 2014 til høsten Fylkesmannens oppsummering viser at skoleeiernes funn i stor grad varierer. Enkelte skoler hadde framgang, andre hadde stabile resultater og atter andre hadde fallende resultater for de utvalgte spørsmålene i undersøkelsen. Enkelte skoleeiere rapporterer om positive muntlige tilbakemeldinger på satsingen fra elever og elevråd, og en del påpeker at perioden er for kort til at ny praksis kan gir tydelige utslag. Tidligere analyser av resultatene fra Elevundersøkelsen knyttet til pulje 1 og 2 klarte ikke å skille mellom skolene i puljene og de øvrige ungdomsskolene, se analyse A og B fra NTNU nedenfor. NTNU fant at det hadde vært en positiv utvikling på enkelte av spørsmålene i Elevundersøkelsen, men dette gjelder alle skoler på ungdomstrinnet, ikke bare deltakerskolene. Det er derfor ikke overraskende at skolene i pulje 3 heller ikke klarer å se tydelige spor etter satsingen i egne tall fra Elevundersøkelsen. Siste og 4. pulje i UiU er allerede godt i gang, og dermed har alle ungdomsskoler i Norge er aktivt forhold til satsingen. Muligheten for å skille analytisk mellom puljene er følgelig ikke lenger tilstede. NTNUs analyse av indeksene i Skoleporten for nasjonalt nivå i perioden 2013 til 2016 viser ingen endringer i skåren for 10. trinn, se kildehenvisning. Vi finner heller ingen betydelige endringer i skåren for de andre aktuelle spørsmålene i undersøkelsen for elever på 10. trinn.

5 Side 5 av 6 Se vedlegg D, punkt 3.4 Kilder: A: ng_betydning_for_elevene_mars2016.pdf B: hovedrapporten/ C: analyser-av-laringsmiljoindeksene-pa-skoleporten/ Del C - Andelen som gjennomfører og består Vg1 Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle resultatindikatorer på Vg1 for kommunene. Trolig vil indikatoren ligne på indikatoren for overgang mellom trinnene i videregående opplæring. Den vil vise andel som fortsetter fra Vg1 til Vg2, omvalg/repetisjon på Vg1 og ikke i utdanning høsten etter Vg1, fordelt på kommunen hvor eleven gikk ut av 10. trinn. Indikatoren vil sannsynligvis bli publisert i slutten av Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien Del D inneholder sammenstilling og analyse av «Rapportering etter pulje 3 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen», se vedlegg. Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra pulje 3 ved hjelp av spørreskjema til skoleeiere og til Fylkesmannen. Tilbakemeldingene tyder på at det er en fortsatt positiv utvikling på skolene som følge av utviklingsarbeidet. Samlet sett ser skolene tegn til forbedringer i klasserommet, og andelen har økt fra pulje 2 til pulje 3. Andelen skoler som ser tegn til forbedringer i kollegasamarbeidet er på samme høye nivå som i pulje 2. Tilbakemeldingene på forbedringer i kollegasamarbeidet indikerer en mer systematisk og metodisk tilnærming til satsingsområdene, ved hjelp av bl. a. planlegging, veiledning og vurdering. Andelen skoler i pulje 3 som i stor grad har benyttet klasseromsobservasjon er noe redusert. Dette er noe overraskende i og med at betydningen av å drive kollegaveiledning har vært understreket på samlinger og i andre fora. Nettbaserte ressurser blir fortsatt opplevd meget positivt, og kan se ut til å ha funnet sin form. Andelen som bruker dem i stor grad er imidlertid litt redusert. Dette kan skyldes at skolene har fått et mer bevisst forhold til når det er nyttig å bruke nettbaserte ressurser.

6 Side 6 av 6 Lærende blir også stort sett opplevd positivt, spesielt når det gjelder etableringen av varige strukturer for utviklingsarbeid, og for betydningen av å prøve ut og diskutere ny praksis. Det er ulike tilbakemeldinger på lærende avhengig av aktørgruppene. Mens ressurslærere har stort utbytte av slike i pulje 2 og 3, ser vi at skoleledere og skoleeiere har noe lavere og fallende utbytte fra pulje 2 til pulje 3. Vi mener andelen skoleeiere som ikke har deltatt i lærende fortsatt er for stor. Dette vil direktoratet følge opp. Det er også verdt å merke seg at andelen private skoleeiere har økt i pulje 3. En mulig forklaring på lavere oppslutning om lærende kan være manglende kultur for slike blant private skoleeiere. Vi vet at skole-hjem samarbeid påvirker elevenes læringsmiljø. Tilbakemeldingene fra pulje 3 viser at mens rektorene og lærerne er involverte i utviklingsarbeidet, er tillitsvalgte, og spesielt foreldrene, i liten grad aktive. Dette resultatet er ikke overraskende, men all den tid skole-hjem-samarbeid påvirker elevenes læringsmiljø bør foresatte i større grad involveres i denne typen utviklingsarbeid. Enkelte skoleledere har imidlertid tatt med foreldrene som samarbeidspartnere ved blant annet å involvere dem i dialog om utviklingsarbeidet. Ressurslærerne og utviklingsveilederne blir fortsatt opplevd som meget god støtte i utviklingsarbeidet. Vi ser en tendens til at flere enn i pulje 2 nå også er fornøyde med Us bidrag. Selv om U fikk størst framgang av disse tre støttefunksjonene, er det imidlertid mange skoleledere som ikke har opplevd god nok støtte fra U. Direktoratet har fått beskrevet en del utfordringer fra skoleeierne og Fylkesmannen. Det kan synes som om det er noe færre utfordringer i pulje 3 enn i pulje 2. Tematisk handler de viktigste utfordringene om tid, progresjon, prioriteringer, sammenheng, koordinering, samarbeid, involvering og forankring. Direktoratet opplever at vi har fått gode råd fra skoleeierne og Fylkesmannen. Tematisk dreier dette seg om fem områder: utviklingsveilederfunksjonen, øvrige funksjoner/roller, nasjonale samlinger, samarbeid med U, og lærende. Lokalt handler dette om å ta vare på strukturer og kultur som er utviklet i satsingen. Nasjonalt handler det om å videreføre kunnskap om betydningen av støttefunksjonene og metodikk fra satsingen. Vi ser at det også i år blir uttrykt behov for at Udir tydeliggjør sammenhenger mellom nasjonalt initierte satsinger. Vennlig hilsen Annette Qvam avdelingsdirektør Vivi Bjelke prosjektleder Vedlegg: Rapportering etter pulje 3 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen