Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Transkript

1 Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

2 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets ambisjoner / Veien videre - > 2014 GNIST-mandatet vs. Utrinnstrategien Bakgrunnen for Utrinnstrategien og for prosjektlederstillingene i Regional GNIST Partnerskap vs. styring Forventninger til de ulike aktørene i satsingen på utrinnet

3 Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet

4 Styrk profesjonsfellesskapet Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap, ser ut til å lykkes bedre i å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt (Stoll m.fl 2006). I fungerende profesjonsfellesskap vurderer, reflekterer og diskuterer lærere med kolleger og ledere hvordan opplæringen helt konkret kan gjøres bedre.

5 Den kollektive læringsarena En viktig forutsetning for økt kvalitet i lærerprofesjonen er en mer kollektivt orientert skolekultur preget av deling, refleksjon og tilbakemelding i lærerkollegiet og mellom lærere og skoleledere.

6 Målrettet tidsbruk Forutsetter målrettet bruk av lærernes arbeidstid og reduksjon i lærernes pålagte oppgaver. Tilsammen vil dette skape økt handlingsrom for lærernes profesjonsutøvelse og kjerneoppgavene forberedelse og oppfølging av undervisningen.

7 Styrket pedagogisk ledelse Skoleledelsen må legge til rette for tidsbruk i lærerkollegiet hvor de ansatte kan kombinere erfaring og forskning, refleksjon og kunnskapsdeling, og avstemme ambisjonsnivå med potensial.

8 Samspill med lærerutdanningene Styrket kontakt mellom lærerutdanningene, studentene og praksisfeltet : vil bidra til gjensidig økt kunnskap om og forståelse for hverandres oppgaver. vil bidra til å tydeliggjøre hva som primært bør læres i utdanningen og hva som primært bør læres i yrket økt forståelse for hva som ligger i kvalitet i utdanningen og hva som ligger i kvalitet i profesjonsutøvelsen. For å sikre erfaringsdeling og læring mellom disse aktørene, må det også her etableres møteplasser. På disse møteplassene er det viktig med aktiv deltakelse fra skoleeierne.

9 Partnerskapets ambisjoner / Veien videre -> 2014

10 Mandatet GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket. Økt kvalitet i lærerutdanningene Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt kvalitet i skoleledelsen Økt status for lærerne Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene

11 Veien videre i GNIST Økt kvalitet i lærerutdanningene Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt kvalitet i skoleledelsen

12 Strategien har som målsetting å være til hjelp og støtte for lærere, skoleledere og skoleleiere til beste for elevenes læring om motivasjon. UH-sektoren som tilbydere Pedagogiske ressurser Skole -utvikling Deltakende organisasjoner i GNIST-partnerskapet har gitt viktige innspill til strategien. GNIST-partnerskapet nasjonalt og regionalt er invitert til å delta i den videre utformingen og gjennomføringen av tiltakene i strategien

13 GNIST- -partnerskapets målsettinger GNIST: Tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen! UTRINN: Satsing på skolebasert kompetanseheving, lederutvikling GNIST: Tettere kobling mellom UH og skoleeiere og skoler i skoleutviklingen! UTRINN: Planlegging og koordinering mellom UH og skoleeiere, skolebasert innsats fra UH GNIST: En lærerprofesjon som er preget av engasjement og grundig vitenskapelig! basert praksisutvikling UTRINN: Ressursgrupper fremskaffer og produserer pedagogiske ressurser til inspirasjon og nytte GNIST: Raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap! UTRINN: Pedagogiske ressurser samles på ett nettsted: udir.no/ungdomstrinnet sammenfaller med utrinnmålene!

14 SANT!

15 Samarbeid om endring Skoleeiere, representanter for organisasjonene sentralt og regionalt, UHinstitusjoner og andre aktører inviteres til å delta i arbeidet med å utvikle og gjennomføre tiltakene i strategien for ungdomstrinnet. For at vi skal lykkes i utviklingen av ungdomstrinnet må det være godt samarbeid, høy tillit og god kommunikasjon - på tvers av og mellom nivåene og aktørene i skolesektoren. 15

16 Styrking av samarbeidet Vellykket implementering i andre land har vært basert på at de ulike aktørene har blitt involvert i prosessen, gjennom felles møteplasser for dialog og samarbeid, både mellom og innenfor nivåene (ex: Ontario). Tiltakene i strategien gir behov for styrket samarbeid om og koordinering av tiltakene, mer deling og dialog Enighet mellom partene om at vi skal styrke etablerte strukturer, heller enn å etablere nye, for å få dette til I det nasjonale og regionale GNIST-partnerskapet er det etablert strukturer for samarbeid, koordinering, deling og dialog Men dersom regional GNIST skal kunne spille en aktiv rolle i strategien, er det behov for å styrke de fylkesvise partnerskapene 16

17 Nye stillinger for regional GNIST opprettes i tråd med partnerskapsmodellen Sikre tid og ressurser til arbeidet med strategien i de fylkesvise partnerskapene. Kort sagt bidra til en oversikt og et samarbeid i fylket slik at det blir best mulig tilpasning mellom tilbud og behov, og en plan for utrulling av den skolebaserte kompetansehevingen i fylket. Det trengs både koordinering og samarbeid, til dels på tvers av fylkene, for å få dette til. - Brev fra nasjonalt GNIST AU

18 Prosjektleders bidrag I oppstartfasen bistå i kartleggingen av kommunenes behov for kompetanseheving innenfor satsingsområdene bistå i kartleggingen av tilbudet; dvs. kapasitet og kompetanse i UH-sektoren i fylket/regionen bistå i utarbeidelsen av koordinerte og langsiktige planer for gjennomføringen i fylket gjøre seg kjent med de pedagogiske ressursene som legges ut ved skolestart 2012/13 følge med på piloteringen (i eget fylke eller nabofylker)

19 Prosjektleders bidrag På (litt) sikt gi tilbakemeldinger til nasjonalt nivå vedrørende erfaringer i piloteringen gi tilbakemeldinger til nasjonalt nivå vedrørende bruken av de nettbaserte pedagogiske ressursene Forberede sak for Regional GNIST i utvelgelsen av kommuner/skoler i puljene for skolebasert kompetanseheving bistå i oppstarten av den skolebaserte kompetanseutviklingen i eget fylke høsten 2013

20 Partnerskap Partnerskap ( ) innebærer at man faktisk anerkjenner de andre partnerne som likeverdige, og at det foregår utstrakte drøftinger, slik at politikk og tiltak utformes underveis. Det krever åpenhet og raushet. Tiltakene involverer partnerne i større eller mindre grad Partnerskapet er ikke et nytt beslutningsorgan Beslutninger tas underveis i de forskjellige linjene Partnerskapet skal kjenne til, utfordre, støtte og bidra til at de felles målene for lærerutdanning og læreryrke nås

21 Forventninger til Regional GNIST (fra strategidok.) Regionale GNIST-partnerskap oppfordres til å sette satsingene for ungdomstrinnet på agendaen. Det forventes at regional GNIST: Bidrar til god koordinering av satsingene regionalt Bidrar til god dialog om satsingene mellom nasjonalt og lokalt nivå Bidrar til å tilrettelegge for erfaringsutveksling og bruk av nettverk 21

22 Forventninger til UH-sektoren (fra strategidok.) Lærerutdanningenes primære oppgave i strategien er som tilbydere av skolebasert kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene. Det forventes at UH-institusjonene: utvikler og tilbyr skolebasert kompetanseutvikling innenfor rammen av strategien bidrar til å utvikle og formidle kunnskap om god praksis i klasseledelse, regning lesing og skriving legger til rette for at studenter i praksis utfordres til å utvikle mer praktisk og variert undervisning deltar i skoleutviklingsprosjekter deltar i regional Gnist 22

23 Forventninger til kommunene (fra strategidok.) Ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, og følgelig en sentral rolle i arbeidet med strategien Det forventes at skoleeierne: Støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet: Analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen Samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien Legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere Deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien 23

24 Forventninger til skoleledere (fra strategidok.) Skolelederne har ansvaret for å utvikle en kollektivt orientert kultur ved skolen, ved å legge til rette for et økt profesjonsfellesskap gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Det forventes at skoleledere: utvikler skolen som lærende organisasjon initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell deltar i lokale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse 24

25 Forventninger til lærerne (fra strategidok.) Læreren har ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling og for at opplæringen er praktisk, variert og tilpasset elevenes forutsetninger. Det forventes at lærerne: planlegger, organiserer, gjennomfører og vurderer undervisningen ut fra profesjonelt skjønn, erfaring og forskning om god praksis deltar aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen samarbeider med kolleger og deler erfaringer med sikte på å øke egen og kollegiets kompetanse legger til rette for elevmedvirkning samarbeider med foreldrene om elevenes motivasjon og læring 25

26 Forventninger til nasjonale myndigheter (fra strategidok.) KD er ansvarlig for å utvikle strategien i samarbeid med partene. Udir (m/nasjonale sentre) er sentrale i utformingen av støttetiltakene. FM deltar i tilretteleggingen gjennom regional GNIST Nasjonale myndigheter vil: på grunnlag av de årlige statsbudsjettene bidra med statlige ressurser til støtte- og veiledning og kompetanseutvikling under strategien bidra til regionalt samarbeid og koordinering mellom partene i strategien sørge for at det utvikles beskrivelser av gode ferdigheter og gode praksiser i et samarbeid mellom forskere, praktikere og representanter fra partnerne i Gnist etablere og videreutvikle kompetanse- og utviklingstiltak for lærere, skoleledere og skoleeiere for å legge til rette for bedre kvalitet i opplæringen i lesing, skriving og regning, og for bedre klasseledelse videreutvikle lærerutdanningene og UH-institusjonenes rolle som kompetansemiljø for skoleutvikling 26

27 Partnerskapsideen Et nybrottsarbeid med spennende muligheter Utfordrer alle aktørene på rolle Åpner muligheter og skaper forpliktelser Er en nødvendighet for å samordne innenfor gjeldende styringsregime Kultur for åpenhet og kritisk refleksjon Limet er at alle bærer en del av ansvaret - uansett 27

28 Mange aktører på flere nivåer med endring i klasserommet som felles siktemål

29 Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

30 Utfordringer med å være partner i GNIST

31 Partnerskapsideen Fra ensidig styring til mer vekt på felles forståelse, forpliktelse og likeverdig dialog Samarbeid som ikke erstatter styringen, men utfyller og påvirker Behov for arenaer for å skape forståelse og forpliktelse Bevissthet rundt styrker og svakheter ved samarbeidsstrukturen

32 Utfordringer ved å være partner i GNIST Det utfordrer alle på hjemmebane: Hvordan kan hver enkelt leve opp til partnerskapsideen? Hvordan forankre Gnist-arbeidet i egne rekker? Betydningen av folk og samspill: Bygge tillit, ha tiltro til hverandre God kommunikasjon Åpne kort vs. skjulte agendaer Forstå forskjellen: legitime interessemotsetninger vs. felles målsettinger / felles forpliktelser

33 Utfordringer ved å være partner i GNIST Eirik Irgens, professor NTNU: - Uenighet om de røde områdene må ikke få stoppe skoleutvikling!

34 Sammenhengen Utrinnstrategi og NyGIV

35 Viktige forskjeller Satsingen på ungdomstrinnet skal gjelde: Alle elever (ikke bare de 10 % svakeste) I alle fag (ikke bare matte og norsk) Hele lærerkollegiet (ikke bare den enkelte lærer). Kompetansehevingen på ungdomstrinnet skal være skolebasert (ikke individuell kursing). Satsingen på ungdomstrinnet involverer UH-sektoren på tilbydersiden (i tillegg til de nasjonale sentrene). 35

36 Viktige likheter / synergier Det er sammenfall mellom innholdet i NyGIV skoleringen og ungdomstrinnsstrategiens satsing på regning, lesing/skriving og klasseledelse. De nasjonale sentrene, som har ansvar for skoleringen i NyGIV, har ansvar for utviklingen av dokumentene om god praksis i lese-, skrive- og regneopplæringen i ungdomstrinnstrategien. De faglige elementene som de nasjonale sentrene har vært med på å utvikle i NyGIV, blir trukket inn i den skolebaserte kompetansehevingen på ungdomstrinnet. Sentrene er involvert i piloteringen av den skolebaserte kompetansehevingen og vil samarbeide med og støtte tilbyderne fra UH i strategien. To lærere ved alle ungdomsskoler har fått skolering gjennom NyGIV. Disse utgjør en viktig ressurs som skoleeiere og skoleledere kan nyttiggjøre seg av i satsingen på mer praktisk og variert opplæring for alle elever på ungdomsskolen 36