Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Transkript

1 Videreføring av satsingen Vurdering for læring Første samling for pulje og 28. oktober 2014

2 VELKOMMEN, pulje 5!

3 Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer i satsingen få inspirasjon og råd til planlegging av arbeidet lokalt styrke sin kunnskap om og forståelse av vurdering for læring og problemstillinger knyttet til utviklingsarbeid ved skolene Tema: Hvordan videreutvikle skolens vurderingspraksis felles føringer for innhold og organisering.

4 Program for dag 1

5 Videreføring av satsingen Fra Meld. St. nr. 20 og oppdragsbrev 33/13 Departementet vil «videreføre en nasjonal satsing for å øke lærernes og instruktørenes vurderingskompetanse og styrke sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering»

6 Innhold De fire prinsippene og sammenhengen mellom disse er fremdeles helt sentrale Innholdselementer vil blant annet være - Sammenhengen mellom lokalt læreplanarbeid, vurdering og læring - Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering - Egenvurdering og elevinvolvering i vurdering - Vurderingsskjønn og tolkningsfellesskap - Hvordan bruke resultater fra prøver i underveisvurdering - Lærende nettverk og spredning

7 Hvorfor videreføring av Vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer Dokumenterte utfordringer når det gjelder vurderingskultur og vurderingspraksis, bl.a.: Erfaringer fra prosjekt Bedre vurderingspraksis og Kunnskapsløftet - fra ord til handling Elevundersøkelsen Evalueringen av Kunnskapsløftet ( ) OECD-rapport om vurdering og evaluering(2011) Støtte implementering av ny forskrift (2009)

8 Forskning og undersøkelser Nordlandsforskning 2011: Vurdering under Kunnskapsløftet: Læreres begrepsforståelse og deres rapporterte og faktiske vurderingspraksis. Delrapport 3 NIFU og ILS 2012: Sluttrapport om forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (FIRE) Nordlandsforskning 2012: Sluttrapport om sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL) NIFU 2012: Spørsmål til Skole-Norge våren Udir s spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere NTNU/SINTEF 2012: Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 1 NTNU 2013: Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport 2

9 Noen forskningsfunn Skoler prioriterer utviklingsarbeid på vurderingsfeltet En stor andel lærere (70%) har god kjennskap til og slutter opp om innholdet i vurderingsforskriften Lærernes arbeid på vurderingsfeltet har styrket forståelsen av læreplanene Mange lærere (85%) oppgir at de har endret praksis Vurderingsbegreper og -praksis diskuteres i varierende grad på fellesarenaer for hele skolen og mye er fremdeles opp til den enkelte lærer Stor variasjon i hvor langt skoler har kommet

10 Elevundersøkelsen 2013 Prinsipp 1 Mål og vurderingskriterier 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 Gledelig resultat 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Men er vi sikre på at dette er koblet til læreplanverket og kompetansemålene? Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Og er selve opplæringa koblet til disse målene?

11 Elevundersøkelsen 2013 Prinsipp 4 Egenvurdering og elevinvolvering Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 0 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag

12 Formålet med vurdering Forskriften 3-2 og 4-2 Vurdering har to formål: Fremme læring Uttrykke kompetanse Underveisvurdering: Fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: Gi informasjon om kompetansenivå ved avslutningen av opplæringen i faget

13 Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsing på Vurdering for læring - Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttende prøver (prøvefeltet) Sluttvurdering - Eksamen - Fag- og svenneprøver - Standpunktvurdering

14 Underveisvurdering Den nasjonale satsingen bygger på kap. 3 og 4 om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven som alle skoler og lærebedrifter skal følge Underveisvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag Forskrift til opplæringsloven, 3-2 og 4-2

15 Mål for satsingen Vurdering for læring Overordnet målsetting er å legge til rette for at skoleeier og skoler kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål Det innebærer blant annet en praksis som er i tråd med fire prinsipper for god underveisvurdering

16 Videreføring

17 Erfaringer fra og utfordringer i tidligere puljer Deltakerperioden oppleves som for kort til god nok forankring Flere nevner nok tid til samarbeid og erfaringsdeling mellom lærere, mellom ledere, og til tid nok for ledelsen til å følge opp Flere har mange konkurrerende prosjekter samtidig. Utfordring å se i sammenheng og skape synergi Få alle skoler og lærere hektet på så endringene når alle PPT involvert i for liten grad Elevinvolvering oppleves vanskelig å få til i praksis Holde trykket oppe slik at skolene beholder motivasjonen

18 Suksessfaktorer Se alle vfl-prinsippene i sammenheng Skoleeiers og rektors oppfølging- faglig pådrivere Tydelige roller og ansvarsfordeling Ressursperson som har kontakt med lærere og ledelse Tid og midler Samlinger i Utdanningsdirektoratet Nettsiden Nettverk, felles skolering, fagmiljø Ansvarliggjøring av alle deltakerne

19 Hvem har ansvar for hva? Skoleeier har ansvaret for at elevens, lærlingens eller lærekandidatens rett til vurdering blir oppfylt Forskrift til opplæringsloven 3-1, jf. opplæringslova Rektor har ansvar for at faglærer gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter og at faglærer setter standpunktkarakter. Forskrift til opplæringsloven 3-13, 3-18 Lærer har ansvar for å gjennomføre underveis- og sluttvurderingen Forskrift til opplæringsloven 3-11, 3-13, 3-18

20 Modell for kompetanseutvikling Etablere ulike strukturer og nettverk som skal ivareta - samarbeid, gjensidig læring og erfaringsdeling - felles føringer for innhold, ramme og struktur - at forskrift og forskning legger føringer for innhold, ramme og ansvars- og rollefordeling - praksisnær utprøving (veksling mellom teori og praksis) - et godt læringsmiljø for alle, lov å prøve og feile - kapasitetsbygging

21 Innhold i satsingen

22 Elevenes læring er kjernen i arbeidet med Vfl handler om at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling brukes i planlegging og gjennomføring av opplæringen krever at lærere systematisk innhenter og bruker informasjonen med det formål å se: hvor eleven(e) er i sin læring hvor de skal hvordan de best kan nå målene

23 Felles føringer for innhold Arbeidet skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering Satsingen skal være praksisnær (veksle mellom teori og praksis) Skolene skal arbeide systematisk med at elevenes læringsbehov får konsekvenser for opplæringen

24 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)

25 Kultur for læring skolen som lærende organisasjon Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er en viktig forutsetning for å bygge en lærende organisasjon med læring i sentrum Det skal være lov til å prøve og feile Gjelder ikke bare for elevene! Ledere og ansatte samarbeider for å forbedre elevenes læring

26 Refleksjonsoppgave Hvordan ser du for deg vurderingspraksisen i din kommune/på din skole etter at satsingsperioden er over?

27 Arbeidsform og organisering utviklingsarbeid i «lærende nettverk» og på skolene

28 Hva er «lærende nettverk»? Strukturer og måter å jobbe på som skal bidra til endringer i praksis Skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp av teori og forskning

29 Hvorfor lærende nettverk? Å dele erfaringer innad på skolen og i «lærende nettverk» er viktig for å: få eksternt blikk på egen praksis og inspirasjon fra andre konstruere ny kunnskap basert på teori og erfaringer i utviklingsarbeidet skape økt tolkningsfellesskap rundt vurdering

30 Hvordan få et nettverk til å fungere som «lærende»? Avklare forventninger, roller og hensikt Gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger og krav om utprøving/forberedelse Kombinasjon av erfaringsdeling og refleksjon over praksis og faglig input

31 «Lærende nettverk» som felles føring for arbeidsform Lokal frihet i organisering av nettverkene, men det skal legges til rette for møteplasser på tvers av skoler/nivåer (gjelder kommunale skoleeiere) Det skal legges til rette for møteplasser på tvers av skoler/nivåer (gjelder kommunale skoleeiere) Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning

32 Utviklingsarbeid på skolene Skoleledelsen er avgjørende Tydelig tilknytning mellom arbeidet på skolene og i nettverket

33 Roller og ansvar

34 Udirs og Fylkesmannens rolle Udir har ansvar for den overordnede utformingen av satsingen, å utarbeide kompetanseopplegg og å avholde samlinger for skoleeieres ressurspersoner Fylkesmannen velger ut deltakere, mottar planer og rapporter, tildeler midler og oppsummerer skoleeieres underveis- og sluttrapporter

35 Skoleeiers ansvar Skoleeier har det overordnede ansvaret for planlegging, gjennomføring og oppfølging lokalt. jf. føringer som er beskrevet i invitasjonsbrevet til Fylkesmannen ( ) Private skoleeiers ansvar jf. Udirs brev om innvilget søknad

36 Skoleeier skal velge ut ressursperson etablere (eller bruke allerede etablerte nettverk) og drive «lærende nettverk» sørge for erfaringsdeling i eget område delta på utvalgte møter/samlinger i regi av Udir stille egne midler til rådighet

37 Skoleeiers ressursperson skal bistå skoleeier i arbeidet med både organisering og innhold er den som driver utviklingsarbeidet lokalt møter på Utdanningsdirektoratets seks samlinger

38 Skoleeier og ressursperson skal lage et faglig og organisatorisk opplegg for deltakelsen (i samarbeid med skoler) vurdere behov for samarbeid med universitet- og høgskoler, evt. andre fagmiljø veilede, støtte og sørge for framdrift i utviklingsarbeidet på de ulike enhetene arrangere oppstartsamling

39 Samlinger for ressurspersoner Udir utarbeider felles opplegg for ressurspersoner og avholder jevnlige møter (6 x 2 dager) Alle samlinger inneholder faglige innlegg, innlegg om lov og forskriften, erfaringsdeling og eksempler fra praksis To hovedtemaer: Vurdering for læring «Lærende nettverk» og utviklingsarbeid på skolene

40 Plan og rapportering

41 Skoleeiers frister for planer og rapportering i Vurdering for læring, pulje Skoleeiere Sender plan til Fylkesmannen Skoleeiere sender underveis- Rapporter til Fylkesmannen Skoleeiere sender sluttrapporter (inkl. økonomi) til Fylkesmannen

42

43 Torbjørn Lund Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Skolebasert kompetanseutvikling. Hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære?

44 Støtte til en bedre vurderingspraksis

45 Relevant informasjon på Udir.no

46 Materiell - Nasjonale prøver DEL 2 REV NY

47

48 Filmer fra praksis

49

50

51 Gruppearbeid dag 1 Hvordan bør vi organisere satsingen for å sikre god oppfølging og dialog på skoleeiernivå (inkludert ressursperson) og skolene? Hvilke aktører/personer bør involveres og forpliktes i oppstartsfasen og underveis? Hvilke strukturer og arenaer for kompetanseutvikling og samarbeid mener vi vil være hensiktsmessige å bruke i vår kommune/på våre skoler?

52 Program dag 2

53 Gordon Stobart Professor Emeritus, University of London Learning and Assessment. Changing Teachers Assessment Practice

54 Gruppearbeid dag 2 Spørsmål til diskusjon Hvordan forstår vi hva som er «kjernen» i Vurdering for læring? Hva bør vi tenke på når vi formidler hva satsingen dreier seg om til skolene som deltar?

55 Oppsummering, evaluering og veien videre

56 Lokal plan for satsingen Skoleeier skal utvikle en plan som beskriver hvordan skoleeier skal legge opp den lokale satsinga på Vfl hvordan elever og evt foresatte skal involveres i utviklingsarbeidet hvordan erfaringene fra satsinga skal komme alle skoler i kommunen til gode finansiering og gjennomføring av kompetansebygging i vurdering i Frist for innsending til Fylkesmannen:

57 Plan for samlinger Dato Tema 1. Samling oktober 2014 Hvordan endre vurderingspraksis og vurderingskultur? 2. Samling januar 2015 Prinsipp 1: Mål, kriterier og kjennetegn. Læreplan, vurdering for læring i fag 3. Samling april 2015 Prinsipp 2 og 3: Tilbakemeldinger 4. Samling september 2015 Prinsipp 4: Egenvurdering, elevinvolvering og selvregulert læring 5. Samling november 2015 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering 6. Samling mars 2016 Spredning og forankring

58 Tema for 2. samling januar prinsipp for god underveisvurdering: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem (forskrift og faglig innlegg) Skoleutvikling gjennom «lærende nettverk»

59 Forberedelse til 2. samling Lese kap. 1 og 2 i boka Strategier for læring, Therese Nerheim Hopfenbeck Video: Baklengs planlegging(14min), Henning Fjørtoft 5b1d Lese artikkelen «Skoler i nettverk dialogkonferanser som læringsarena» av Torbjørn Lund. Hentet fra «Skoleutvikling og digitale medier» kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring» (Erstad og Hauge. Gyldendal 2011).

60 Lærerundersøkelsen

61 Evaluering Mål for samlingen er at deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer i satsingen få inspirasjon og råd til planlegging av arbeidet lokalt styrke sin kunnskap om og forståelse av vurdering for læring og problemstillinger knyttet til utviklingsarbeid ved skolene

62 Spørsmål?

63 Kontaktpersoner i Utdanningsdirektoratet Reidunn Aarre Matthiessen, e-post: rma@udir.no Anne Husby, e-post ahu@udir.no Trude Slemmen Wille, e-post tsl@udir.no

64 Lykke til med videre arbeid! Takk for nå og vel hjem!