Motivasjon og mestring for bedre læring

Transkript

1 Motivasjon og mestring for bedre læring

2 Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring Det sentrale budskapet i St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Gjennomføringsstrategien handler altså ikke om valgfag eller eventuell økt fleksibilitet i fagog timefordelingen, men om hvordan opplæringen kan bli mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og en skolebasert satsing på utvikling innenfor regne-, lese- og skriveopplæringen.

3 GNIST-prosjektledere 19 prosjektledere, en i hvert fylke Oslo og Akershus: Anett Hertzenberg og Ellen Watkinson Arbeidsoppgaver fra regionalt AU GNIST Arbeidsplass FMOA Prosjektleders oppgaver: - Bidrar til god koordinering av satsingen regionalt - Bidrar til god dialog om satsingene mellom nasjonalt og lokalt nivå - Bidrar til å tilrettelegge for erfaringsutveksling og bruk av nettverk

4 St.m 22 Sentrale dokumenter Strategi for ungdomstrinnet Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

5 Målet for ungdomstrinnet Alle skal inkluderes Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Indikatorer vil bli utviklet som skal gi informasjon om: Opplæringen blir mer praktisk og variert og oppleves utfordrende og relevant Elever med svake ferdigheter i lesing og regning blir færre Elever med gode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir flere Guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing heves Gjennomføringen av tiltak i strategien

6 Sentrale tiltak i strategien Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og undervisning i regning, lesing og skriving Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfelleskap

7 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. jf side 6, Rammeverket Rektor skal lede arbeidet på egen skole. jf side 9, Rammeverket Positiv innvirkning på læreres prof. Utvikling: (Timperley et al) -utvikling over en lengre tidsperiode -støtte av eksterne eksperter -sterkt involverte/engasjerte lærere -utfordre læreres forestilling om læring -deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk -støtte fra skoleledelsen - forankring i skoleeiers planer og målsettinger

8 Skolebasert kompetanseutvikling Dra nytten av arbeidet med: NY GIV Vurdering for læring Arbeid med grunnleggende ferdigheter Annet tverrfaglig utviklingsarbeid UH-sektor og andre fagmiljøer vil tilby kompetanseutvikling Where do we want to go, where are we and how do we get there??

9 Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Pilotering Fullskala UH-sektor Skoleledere Den enkelte skole

10 GNIST-arbeid Oslo/Akershus Kommunebesøk (Uke 45/12- uke 1/13) Samlinger : Follo: 15/1-13 Nedre Romerike: 16/1-13 Øvre Romerike: 17/1-13 Skedsmo: 22/1-13 Vestområdet: 29/1-13 Kartlegging av skolenes kompetansebehov innen mars (Kartlegglegging av UH-sektorens kompetanse innen mars:ntnu) Forslag til skoler til 1.pulje for oppstart høst 2013 Oppfølgingsmøter med kommunene, nettverk, UH-sektor og nasjonale myndigheter

11 Forventninger til nasjonale myndigheter (fra strategidokumentet) Udir (m/nasjonale sentre) er sentrale i utformingen av støttetiltakene FM deltar i tilretteleggingen gjennom regional GNIST Sørger for dialog, informasjon, involvering av partene og forankring i sektoren blant annet gjennom GNIST Det forventes at nasjonale myndigheter: Holder fast ved prioriterte områder over tid Baserer virkemidler på kunnskap om skolenes behov Sørger for sammenheng og konsistens i tiltak rettet mot skoler med ungdomstrinn

12 Det forventes at skoleeierne: (fra strategidokumentet) Støtter skolens arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet: Analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen Samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien Legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere Deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

13 Denne strategien skal bidra til at elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende organisasjon skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og aktivt støtter skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen regionale/lokale nettverk koordinerer og legger til rette for satsingene og bidrar til erfaringsutveksling og dialog universitets- og høyskolesektoren bidrar til skolebasert kompetanseutvikling og til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og studentenes evne til å gi praktisk og variert undervisning nasjonale myndigheter utarbeider støtte- og veiledningsmateriell, og legger til rette for skolebasert kompetanseutvikling og økt samarbeid

14 Alle nivåer/aktører med felles siktemål