Om kvalitetsutvikling i grunnskolen i Gjøvik kommune - systematisk arbeid over tid. v/ Ingun Øwre Skolekontoret

Transkript

1 Om kvalitetsutvikling i grunnskolen i Gjøvik kommune - systematisk arbeid over tid. v/ Ingun Øwre Skolekontoret

2 HVA SLAGS SKOLE TRENGER VI? En skole med dyktige ledere og lærere En skole med god kvalitet En skole med fokus på tilpasset læring En skoleeier med pedagogisk fokus

3 Agenda Gjøvik Kommune Om skoleeiers strategier for skoleutvikling Om ledelse Om læring i organisasjoner Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering.

4 Gjøvik kommune innbyggere 72 % bosatt i tettbebygd strøk 17 grunnskoler (6 grendeskoler) Voksenpedagogisk senter Kommunen er organisert i 9 virksomhetsområder, hvorav skole er ett. Et faglig sterkt skolekontor med 6 personer. Middels ressursinnsats Brutto årsbudsjett ca. 230 mill. Plan for renovering og nybygg av skoler. En skole hvert år fra -96. Har solgt eierandeler i kraftselskap bl.a for å bygge skoler. (inv.plan 500 mill) Skolene beholder årlig over/underskudd. Årets skoleeier 2003.

5 Agenda Gjøvik Kommune Om skoleeiers strategier for skoleutvikling Om ledelse Om læring i organisasjoner Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering.

6 9 år med systematisk skoleutvikling Utgangspunkt 1996: Vi hadde mislyktes med innføringen av M-87. Læreplanverket L-97 var et fantastisk dokument med et moderne lærings- og kunnskapssyn som ville kunne bidra til å skape en helt ny skole. Tre viktige hindringsfaktorer: En opplæringslov som var basert på en tradisjonell 50- tallsskole. Arbeidstidsavtalen for lærerne. Manglende kultur for ledelse

7 Den ensomme amatør En time En klasse Ett rom Ett fag En lærer En som snakker Ensom...

8 Den ensomme amatør En time En klasse Ett rom Ett fag En lærer En som snakker En som...

9 Hva var/er strategien fra skoleeier? Sterkere kommunal styring. Synlig pedagogisk ledelse ikke bare administrativ. Etablere et godt og profesjonelt samarbeid med lærerorganisasjonene. Etablere gode administrative rutiner og sentralisere oppgaver slik at rektor kan få et sterkt pedagogisk fokus. Arbeide med gode faglige begrunnelser. Det vi gjør, gjør vi for å øke elevenes læring og trivsel.

10 Agenda Gjøvik Kommune Om skoleeiers strategier for skoleutvikling Om ledelse Om læring i organisasjoner Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering.

11 Hva er viktig med skoleledelse i Gjøvik? At en har et relasjonelt perspektiv på ledelse og faglig arbeid. En sterk skoleeier med pedagogisk fokus, og som er svært opptatt av læring. Et kommunenivå som støtter og veileder rektor og skolene i utviklings- og endringsarbeidet. At en har en god kvalitetssikring ved tilsettinger. At kommunen lager gode administrative systemer slik at rektor kan ha et pedagogisk fokus. At en har et felles kommunalt kvalitetsvurderingssystem.

12 Agenda Gjøvik Kommune Om skoleeiers strategier for skoleutvikling Om ledelse Om læring i organisasjoner Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering.

13 Hvordan få til en organisasjon som lærer? Ryddighet og struktur Forutsigbarhet, hva er rammevilkårene våre, økonomi, personal etc. Noen spilleregler som alle skal følge: Ulike håndbøker; elevledelse, mobbing, rutinebeskrivelser, møteledelse En må også rydde opp i skolekulturen Følge et sett med regler. Eks. Knut Roald Arbeide med forholdet mellom menneskene Relasjonskompetansen. Relasjonell ledelse. Øve seg i å bruke mer relasjonelle forklaringer enn egenskapsforklaringer. Eks. Sølvi Lillejord Skape ulike arenaer og rutiner for refleksjon og vurdering av data om skolen Eksempler: Team på tvers i skolen, skolens/trinnets årsmøte, skolens egenvurdering, kommunale høringer, eksterne vurderere etc.

14 Agenda Gjøvik Kommune Om skoleeiers strategier for skoleutvikling Om ledelse Om læring i organisasjoner Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering. Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering

15 VURDERING FOR LÆRING: Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av grunnskolen. Vurdering av skolen som lærende organisasjon. Områder : Skole-hjem (like år) Skolens utviklingsplan. (årlig) Kompetanse. (årlig) Teamarbeid (årlig) HMS (årlig) Ledelse (ulike år) Rekruttering Trinnets årsmøte (oppsummering/egenvurdering) Skolens årlige egenvurdering Styringsdialog Vurdering av elevenes læringsutbytte. Områder : Elevsamtalen Foreldresamtalen Elevvurderingen Eksamensresultater. Terminprøver Lesing (årlig) Nasjoanle prøver (årlig) Elevinspektørene Trivsel (ulike år) Læringstrategier (årlig) Ekstern vurdering Kommunenivå Ekstern kollegavurdering

16 Grunnskolen i Gjøvik. Alle 17 skoler hadde forsøk knyttet til arbeidstid. Modell 1 uten leseplikt. Ny lokal avtale fra Arbeidstid knyttet til skoleutvikling og Stm 30. Fleksitid og daglig fysisk akt. Alle lærere er organisert i team med teamleder. Teamene har ansvar for en gruppe elever, varierende fra 30 til 110. Teamlederne sitter sammen med skolelederne i skolens utviklingsgruppe. Et kvalitetsvurderingssystem som alle skoler bruker. Systematisk skolelederutvikling fra Alle skoler har siden 2001 hatt avvik fra klassebest. Kontaktlærer med hovedanssvar for elever fra % spesialundervisning Sterkt fokus på tilpasset læring og læringsmål.

17

18 9 år med hardt systematisk arbeid Vurdering Utvikling Skoleutvikling handler om å gjøre det vi gjør, enda bedre

19 Viktige samarbeidspartnere og bærebjelker. Bredtvedt kompetansesenter: Lesing NTNU/nasjonalt senter for matematikk : Matematikk Universitetet i Bergen: Pedagogikk, lærende organisasjon, ledelse og forskning. Senter for atferdsforskning: Ledelse av levgrupper Gunnar Berg: Skolekultur Aktivere politisk nivå i et systematisk arbeid over tid. Åpen strategisk prosess. Etablere felles holdninger hos rektorene. Full åpenhet i alle prosesser. Skape stor handlefrihet innenfor rammer, belønne endringsvilje.

20