Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268

Transkript

1 Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk aktivitet og leik. 2. Oppholdstida skal minimum være 6687 årstimer for barnetrinnet og 3421 årstimer på ungdomstrinnet. 3. Alle skolene i Trondheim skal ha iverksatt dette senest Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Saksutredning: Bakgrunn Denne saken diskuterer rammen for elevenes oppholdstid på skolen skoledagens lengde - og foreslår at Trondheim kommune som skoleier fastsetter en ramme for skoledagens lengde som er lik for alle trondheimsskolene. Bakgrunnen for saken er St.meld. 30 (2003/04) Kultur for læring og etterarbeider til denne hvor departementet uttaler at det kan være gode grunner for lokalt å fastsette faste rammer for skoledagen for elevene og dermed sikre sammenhengende tid til læring, tilstrekkelig tid til måltider, fysisk aktivitet og leik. Saken vil belyse: Bestemmelser om elevenes undervisningstid (fag/timefordelingen) Retningslinjer for skolemåltid og tid til spising Retningslinjer knyttet til økt fysisk aktivitet for alle elever Fakta Kartlegginger viser at skolene i Trondheim har noe ulik praksis når det gjelder lengden på elevenes skoledag. Det har fram til nå vært overlatt til skolene å fastsette start og slutt på skoledagen. Dette har ført til ulik tid avsatt til spising, fysisk aktivitet og leik for elevene rundt om på skolene, noe som bl.a. innvirker på behovet for tid i SFO. Rådmannen har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet med rektorene og redegjort for intensjonene i grunnlagsdokumentene forut for Kunnskapsløftet som sier at for å ivareta behovet for økt fysisk aktivitet og gode skolemåltid må elevenes oppholdstid på skolen utvides. Rådmannen har også hatt en henvendelse til Fylkesmannens opplæringsavdeling om saken og fått støtte for et slikt syn. I årene etter 2000 ble det gjennomført forsøk med alternative organiseringsformer i skolen, b.la. utvidet skoledag, fleksitid og utvidet midtpausetid. NOU 2003:16 I første rekke (som drøfter mange sider ved Kunnskapsløftet) sier at disse forsøkene viser nye organiseringsformer som fører til en bedre skole for elevene. Flere skoler i Trondheim var med på forsøkene og har utvidet sin skoledag som resultat av erfaringer de vant der. Åtte skoler i Trondheim er med på forsøket Fysisk aktivitet og måltider i skolen og har hentet seg mange nyttige erfaringer gjennom det. Utvidet skoledag er et resultat av satsingen for de fleste skolene. Opplæringsloven sier ikke noe om elevenes oppholdstid på skolen, men forskriften til lovens 1-5 legger rammer for den daglige skoletiden og sier at den i regelen ikke skal begynne før kl og ikke slutte etter Den nye arbeidsavtalen for lærere, som nå sendes ut til uravstemning, inneholder romslig tid for samvær mellom lærere og elever ut over undervisningstid. I beskrivelsen av avtalens intensjoner sies: Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. Videre sies det at den tid en lærer skal bruke til andre oppgaver enn undervisning skal vurderes ut fra byrdefullhet, og at arbeidsgiver skal utarbeide en arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Denne nye arbeidstidsavtalen er stort sett i tråd med tidligere avtale på dette området. Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Om fag- og timefordelingen: Bestemmelsene om elevenes undervisningstid og hvordan denne skal fordele seg på de ulike fagene, er for Kunnskapsløftet beskrevet i Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet. Disse bestemmelsene er tatt inn i rundskrivets kapittel 2 om Fag- og timefordelingen og er en forskrift til Opplæringsloven på linje med det nye læreplanverket. Timetallet oppgis for de to hovedtrinnene (barne- og ungdomstrinnet) hver for seg og er det antall timer elever har rett til, og som skoleeier har plikt til, å gi. Det opereres ikke lengre med 45 minutters enheter og fast uketimetall, men med klokketimer pr. år (se vedlegg 1). Det oppgitte minstetimetallet betegnes som den tid elevene trenger til undervisning for å tilegne seg stoffet i læreplanene. Andre aktiviteter som spising, fysisk aktivitet og pausetid skal komme i tillegg. Fag og timefordelingen sier at elevene på barnetrinnet (1. 7. trinn) minimum skal ha 4930 årstimer og ungdomstrinnet (8. 10.trinn) 2566 årstimer knyttet til undervisning. I Trondheim er det bevilget 3 timer ekstra for elevene på barnetrinnet. Dette utgjør 85,5 årstimer (3 timer x 45 minutter x 38 uker) slik at barnetrinnet i Trondheim totalt skal ha 5015,5 årstimer. Dette er det samme timetall elevene i Trondheim har inneværende år til undervisning, oppgitt i klokketimer pr. år. Rundskriv F gir skoleeier ansvar for en lokal tilpasning avfag- og timefordelingen innenfor visse rammer, bl.a. fordeling av timer og fag på trinn - på lik linje med forskrifter knyttet til L97. I Trondheim er det delegert til skolene å foreta denne type tilpasning ut fra den enkelte skoles ønsker og behov. Skoleåret 2006/07 vil denne praksis videreføres. Skolene selv avgjør fordelingen av timer og fag på de ulike trinn innenfor fastsatte rammer (jfr. vedlegg 1). Det forberedes en politisk sak om delegasjonsreglementet for Trondheim kommune som vil bli presentert høst Delegasjon av myndighet innenfor Oppvekst og utdanning vil bli tatt opp i den forbindelse - slik at nye retningslinjer kan være på plass før skoleåret 2007/08. Om skolemåltidet NOU 2003:16 I første rekke og St.meld. 30 (2003/04) Kultur for læring med påfølgende diskusjoner i Stortinget presiserte verdien av gode skolemåltid for elevene. Tema er redegjort for i bystyresak Skolemåltid i grunnskolen i Trondheim, arkivnr. 04/ I vedtaket fra bystyrets behandling står bl.a.: Bystyret ber rådmannen legge til rette for at rammen rundt skolemåltidet bidrar til å fremme gode matvaner og god matkultur. Dette innebærer at det må settes av tilstrekkelig med tid til å få ro rundt måltidet. Dette vedtaket ble nedfelt i rektorenes lederavtale for 2004 knyttet til arbeidet med å sikre barn god helse og utvikling. Kravet er gjentatt i lederavtalene i 2005 og Her står det at skolene skal følge Sosial- og helsedepartementets retningslinjer for skolemåltid. Følgende er sakset fra disse retningslinjene; Skolene bør tilby elevene et trivelig spisemiljø, minimum 20 minutters matpause, fullt tilsyn i matpausen for elever på trinn og helst også tilsyn på høyere trinn Elevene bør ha måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom. Opplæringslovens 9A om elevenes skolemiljø - og Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler (Kap III 11 om måltider) omhandler det samme. Her sies: Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. Forslaget til revidert plan for helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge har Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 også sterkt fokus på kosthold og ernæring. Mange skoler i Trondheim ivaretar dette på en meget god måte. De har funnet fram til ut gode løsninger som passer for den enkelte enhet. Skolemåltidet og spisepausene er flyttet ut av elevenes arbeidsøkter og lagt til en utvidet pausetid i løpet av dagen. Det har medført behov for lengre oppholdstid på skolen for elevene, noe de fleste skoler har taklet uten problem. De har brukt den tid lærene har avsatt innenfor sin arbeidstidsavtale til tilsyn med elevene, og i noen tilfeller supplert med assistenter og andre ansatte for å sikre at det alltid er voksne tilstede sammen med elevene. Nå er det behov for å sikre at dette skjer på alle skoler. Om fysisk aktivitet I tillegg til bedre tid til skolemåltid, har debatten de siste årene om behov for økt fysisk aktivitet for barn og unge ført til diskusjoner på skolene om hvordan dette skal kunne gjennomføres. Allerede i NOU 2003:16 I første rekke ligger forslaget om at det skal legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet midt på dagen - i alle fall de dagene elevene ikke har fysisk trening/kroppsøving på planen. St.meld. 30 går videre og sier at skolene bør legge til rette for slik aktivitet og lover at departementet skal formidle gode eksempler til skolene ut fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Det er prøvd ut en rekke ulike tiltak de siste årene for å få dette til. Enkelte skoler har funnet meget gode løsninger, andre har ikke gått like sterkt inn for oppgaven. Deler av den fysiske aktiviteten legges til kroppsøvingstimene og uteaktiviteter i andre fag (uteskole), men det er ikke nok. Deler av den fysiske aktiviteten må foregå utenom undervisnings- tid. Elevene må ha en skoledag som inneholder en veksling mellom teoretisk arbeid og fysisk aktivitet/leik. Da må skoleområdene oppjusteres for dette og skoledagen utvides slik at det gis rom for slikt ut over undervisningstiden nedfelt i fag i fag/timefordelingen. Mange skoler har gjennomført dette, og har nå god tid både til undervisning, spising og fysisk aktivitet. Lærerne utnytter arbeidstidsavtalen sin maksimalt og ordner med tilsyn av elevene uten problem. Noen bruker, som nevnt over, også assistentressurs for å sikre at voksne er sammen med elevene hele tida. Andre fortsetter den gamle ordningen med kortere skoledag og argumenterer for at det ikke er mulig å finne tid til en slik utvidelse av skoledagenfor elevene innenfor den rammen de har. Omfanget av elevenes skoledag: Som beskrevet over skal elevene i Trondheim ha følgende timetall pr. år til undervisning: Barnetrinnet: 5015,5 årstimer Ungdomstrinnet: 2566 årstimer I tillegg til dette skal elevene ha tid til gode måltid, fysisk aktivitet og leik. Ut fra rådmannens erfaringer og diskusjoner med skoler i Trondheim bør tida elevene er på skolen settes til: Barnetrinnet: 6687 årstimer (inklusive de tre timene som er bevilget ekstra) Ungdomstrinnet: 3421 årstimer En skoledag på ungdomstrinnet vil da bestå av 4,5 timer undervisning og 1,5 t til andre aktiviteter totalt 6 timers oppholdstid. På barnetrinnet vil oppholdstiden variere på grunn av ulikt undervisningstimetall pr. trinn, men det vil måtte legges inn en halv times aktivitetstid pr. 90 minutters undervisningsøkt. Dette vil Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 sikre tid til undervisning, måltid, fysisk aktivitet og andre aktiviteter. Skolene kan selvsagt ha ulik lengde på undervisningsøktene og slik samle opp tid til de andre aktivteter i løpet av dagen. Konklusjon Råmannen ønsker at alle elevene i Trondheim skal ha god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk aktivitet og leik og foreslår en lik praksis på alle skoler når det gjelder skoledagens lengde (minimumsramme). Denne rammen skal være 6687 årstimer for barnetrinnet og 3421 på u-trinnet. Skolene har frihet til å organisere arbeidsøkter og andre aktiviteter innenfor disse rammene. Gjennom dette vil det være likt antall timer som skal dekkes opp av skolefritidstilbudene for de minste. Dette skal være på plass på alle skoler ved skolestart skoleåret 07/08. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør May Johnsen rådgiver Vedlegg: 1 trykt vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 06/