Framtidas Lærerkompetanse. Marianne Lindheim KS

Transkript

1 Framtidas Lærerkompetanse Marianne Lindheim KS

2 Medlemsdialogen Dialogmøter i hele landet om «Framtidas kompetanser i barnehage og skole» 23 dialogmøter i 14 av landets 19 fylker Funn samlet i rapport Tilleggsperspektiv Medlemsdialog som ledd i KS organisasjonsutvikling

3 Framtidas kompetanser Ludvigsen-utvalget definerer 4 områder av framtidskompetanser Fagovergripende kompetanser. Noe annet enn grunnleggende ferdigheter! Ulike internasjonale initiativ for å definere framtidas kompetanser.

4

5 Hvorfor nå? Arbeidsmarkedet endres Teknologiutviklingen legger både premisser og gir muligheter Barn og unge har allerede en digital hverdag (oppvekst) Større mangfold blant brukerne av barnehagen og skolen Viktigheten av life skills i lys av den økte endringstakten

6 Hvorfor nå? Utdanningssystemet må kunne håndtere det 21. århundrets utfordringer Utdanningssystemet skal gi motivasjon for læring. Oppleving av mestring. Imøtegå frafallsproblematikken. Samfunnet digitaliseres

7 Det som etterspørres tar oppmerksomheten hva fanger vi opp i styringssystemene?

8 OECD: Analytical framework for Education 2030

9 Behov for endring Det at kommunene tar et betydelig ansvar, blir viktig for å lykkes med endringsarbeidet Grunn til optimisme: Kommunene har gitt innspill som er i tråd med det nasjonal og internasjonal forskning viser er viktig

10 Lærings- og forvaltingslogikken Arbeid med framtidas kompetanser, må skje både innenfor «læringslogikken» OG «forvaltningslogikken» Utvikling både gjennom lærende nettverk, utviklingsarenaer og møteplasser, OG gjennom styringsdokumenter, styringsdialog, forhandlinger og budsjetter lokalt

11 Hovedfunn 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utviklingsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer 5. Teknologi som premiss og mulighet

12 1 Et bredt kompetansebegrep Bredde som følge av de raske omskiftingene i arbeidsmarkedet Krever større fleksibilitet og endrede strukturer i barnehagen og skolen: o Samarbeid om tverrfaglige planer o Veksling mellom ulike leke- og læringsarenaer o Arbeidsformer som fremmer nytenkning, utforskning og skaping o Samarbeid mellom oppvekstsektoren og arbeids-/næringsliv o Elevmedvirkning og egenvurdering

13 2 Et helhetlig utviklingsløp Ny rammeplan i barnehagen og planer i skolen må henge godt sammen Barnehagen som første steg i et helhetlig opplæringsløp Nødvendig at kommunene skaper flere møteplasser og arenaer på tvers av sektorene Skape grunnlag for en sektorovergripende plan i kommunen Etablere rutiner for overgangene

14 3 Nye samarbeidsformer Åpenhet og profesjonalitet i samarbeidet med foreldre og andre samfunnsaktører Dialogkonferanser/nærmiljøkonferanser ved oppstart av planer Sikre gode beslutningsprosesser på oppvekstområdet Unngå for ensidig vektlegging av teori og det kognitive i skolen

15 4 Nye Arbeidsformer Mer team, arbeid i nettverk og tverrfaglig samhandling Andre profesjoner/kompetanser inn i skolen Gode ledere som gir fagansatte rom, tillit og trygghet Videreutvikle/skape arenaer for å utfordre etablerte arbeidsformer og teste nye Arbeidsplassbasert kompetanseheving i samarbeid med UH

16 5 Teknologi som premiss og mulighet Bruk av IKT i opplæringen, alltid faglig og pedagogisk begrunnet Økonomi og nedprioritering svekker bruken og gir forskjeller Nasjonale føringer etterlyses Kommunale IKT-strategier Forutsetninger: tilgang til utstyr/nett, ansattes kompetanse Store forbedringsmuligheter

17 Innovasjon som framtidas lærerkompetanse Den generelle samfunnsutviklingen og relevante forskningsfunn viser at det er nødvendig med økt vektlegging av «framtidas kompetanser» i oppvekstsektoren Hvilken betydning får dette i lærerutdanningen? Hvordan kan skoleeiere og skoleledere legge til rette for at nye lærere kan være det nye blikket som kan bidra til nye løsninger på skolen?

18