REHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI. Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover?

Transkript

1 REHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover? Bakgrunn: Rehabilitering i Midt Norge: Prosjektplan: Mål: Kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge har en felles strategi for rehabiliteringsfeltet slik at den enkelte bruker får dekket sitt behov for rehabilitering. Prosjektet skal bidra til 1. at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge avklarer ansvars- og oppgavedeling innen rehabiliteringsområdet. 2. avklaring av hvilke oppgaver de private rehabiliteringsinstitusjonene bør ha på vegne av hhv kommunene og spesialisthelsetjenesten. 3. utforming av anbefalinger til rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. 4. avklaring av behovet for rehabiliteringskapasitet (døgn- og dagplasser i institusjon) og ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten. 5. avklaring av behovet for institusjonsbasert rehabilitering (døgn- og dagplasser) og ambulerende virksomhet i kommunene. 6. å identifisere brukergrupper med udekkede rehabiliteringsbehov, og utarbeide forslag til tiltak. 7. tiltak for å fremme optimal samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjoner.

2 HVA BLIR ROLLEN TIL FOSEN HELSE? Kommune Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensninger i nærmiljøet Behov for langvarig og koordinert oppfølging? Behov for tverrsektoriell samhandling? Brukers mål om best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Spesialisthelsetjeneste n Behov for spesialisert kompetanse? Behov for kompleksitet? Behov for intensitet? Samarbeidsprosjekt Spesialisert rehabilitering Brukere med behov for spes.rehabilitering. tilpasset diagnosegrupper Interkommunale tilbud i Fosen Helse IKS Egen rehabiteringsavd. På Fosen Felleskompetanse: Friskliv, læring og mestring Rehabilitering på institusjon i kommunen Interkommunalt tilbud? Rehabilitering i hjemmet Rehabiliteringsteam/ interkommunalt team? Brukere med behov for spesialiserte og tverrfaglige rehabtj der det ikke kan ivaretas i hjemmet Brukere med behov for spesialiserte og tverrfaglige rehabtj i hjemmet Hverdagsrehabilitering Nye brukere i hjemmetjenesten brukere med endret funksjon brukere utskrevet fra sykehus Hverdagsmestring Alle brukere av hjemmebaserte tjenester Modell fra Kristiansand kommune

3 Velferdsteknologi er et verktøy i rehabiliteringspyramiden Nou 2011: 11 Innovasjon i omsorg gi brukerne mulighet til selv å klare egen hverdag ved hjelp av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og støtte, og på den måten fremme selvstendighet og bidra til uavhengighet av andre gi både brukere og pårørende større trygghet og avlaste dem for bekymring gjennom bruk av teknologi for sporing og observasjon, alarmer og sensorer gi brukere og pårørende mulighet til å delta i brukernettverk og holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet gjennom bruk av nye sosiale medier gi alle parter større muligheter til å skaffe seg opplysning og motta veiledning gjennom nettbaserte programmer og nye sosiale medier «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering» Dorthe Kusk (2010) Tilgjengelig teknologi: Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt/ aktivitet Teknologi for behandling og pleie Krever: Kunnskap/ holdningsendring Informasjon/ trygghet Organisering/ tjenesteforløp/ tjenestebeskrivelse IKT kompetanse Nasjonale Velferdsteknologiprogrammet ;

4 utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger, bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi, kompetanseheving og juridiske rammer for dette. Hvilken rolle kan Fosen helse IKS ta i dette? St.mld Morgendagens omsorg: Få kunnskap, lete fra, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom teknologi, kunnskap, faglige metoder, endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forskning,- innovasjons,- og utviklingsarbeid inne omsorgsfeltet Knyttet til sterkere vektlegging av rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøbehandling, veiledning av pårørende og frivillige og velferdsteknologi. Skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Aktiv omsorg Hverdagsrehabilitering Hvilken betydning har Kommunereformen, ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten og ny nasjonal helse og sykehusplan for Fosen helse IKS s strategi framover. Til våren skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Statssekretær Lisbeth Normann inviterte til et nytt innspillsmøte 3. oktober for å få råd og anbefalinger til hvordan pasienten kan få et bedre tilbud i primærhelsetjenesten. Jeg har tidligere hatt konstruktive møter med pasient- og brukerorganisasjonene. På dette møtet inviterte vi blant annet pårørende, ombud og tilsyn for å høre deres erfaringer. Det er viktig for regjeringen å

5 få god oversikt over hva som oppleves som de største utfordringene i primærhelsetjenesten, sier statssekretær Lisbeth Normann. Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, Norsk Pasientforening, Helse-, sosial- og eldreombudet i Oslo kommune, Statens helsetilsyn og Ressurssenter for omstilling i kommunene var invitert til møtet. Organisasjonene ble oppfordret til å forslå konkrete tiltak for å ivareta pasientene i kommunehelsetjenesten på en bedre måte. Flere påpekte at helsetjenestene må lytte mer til pasienten og de pårørende, og at fastlegen må samarbeide tettere med de øvrige helseog omsorgstjenestene i kommunen. Jeg oppfatter at det er stor enighet om at helsetjenestene må arbeide mindre i silo, og mer i tverrfaglige team. Det krever økt kompetanse og bedre ledelse. Dette blir viktige temaer i stortingsmeldingen, og jeg tar med meg alle de gode innspillene og rådene vi har fått, sa Normann I møte 28. oktober 2014 behandlet Hovedstyret i KS innspill til stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste. I innspillet er særlig vektlagt viktigheten av at kommunene er grunnmuren i helse- og omsorgstjenestene. Dette må gjenspeiles både i ressursfordeling innad i sektoren, men også ved at spesialisthelsetjenesten må planlegge sine tjenester slik at de støtter oppunder kommunenes og befolkningens behov. Videre er det i innspillet vektlagt at følgende områder er særs viktige ved utforming av fremtidens primærhelsetjeneste: Ledelse Rekruttering Organisering og helhetlige tjenester Kvalitet i tjenestene Forskning Trygghet, tillit og åpenhet i tjenestene Handlingsrom Utover disse hovedområdene har KS også gitt konkrete innspill til følgende tematiske områder som meldingen vil omfatte: Rehabilitering Rus og psykisk helse (inkludert barn og unge) Teamorganisering rundt pasienten

6 Nasjonal helse- og sykehusplan Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Stortingsmeldingen skal skissere prinsipper og kriterier for ulike typer sykehus og framtidig sykehusstruktur, slik at Stortinget kan vedta nasjonale prinsipper for sykehusstruktur og hvilke typer sykehus og andre virksomheter vi skal ha i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan vil bli regjeringens operative redskap for å ruste tjenesten til å møte det framtidige behovet for helsetjenester. Planen skal ta utgangspunkt i hvordan helsetjenesten bør se ut fra pasientenes perspektiv. Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Den skal inneholde forslag til tiltak for å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og arbeidsdeling i framtidens spesialisthelsetjeneste. Helseog omsorgsdepartementet ønsker derfor å besøke de regionale helseforetakene, helseforetakene og et representativt utvalg sykehus og andre virksomheter i spesialisthelsetjenesten for bedre å forstå deres utfordringer og utviklingsplaner. Departementet er spesielt på jakt etter gode løsninger som kan ha verdi andre steder og for videre endringer. Nasjonal helse- og sykehusplan har to bærebjelker: 1. Pasientens helsetjeneste utviklingen av et helsevesen som setter pasientens opplevelse og erfaringer mer i sentrum, kombinert med økt oppmerksomhet på kvalitet og faglighet i planlegging og ledelse. 2. Å legge til rette for at Stortinget kan treffe de overordnede beslutningene om prinsipper og struktur for morgendagens spesialisthelsetjeneste. Planen skal utvikles i sammenheng med andre pågående arbeid, som for eksempel melding om primærhelsetjeneste, folkehelsemelding, opptrappingsplan for rus og arbeid innen prehospitale tjenester. Nasjonal helse- og sykehusplan har disse foreløpige målene: 1. Gi konkret innhold til begrepet "pasientens helsetjeneste" 2. Norsk spesialisthelsetjeneste skal styres mer på kvalitet, og pasientopplevd kvalitet skal vurderes på lik linje med medisinsk kvalitet. 3. Riktig kompetanse i riktig antall på riktig sted og med riktige oppgaver.

7 4. Overordnede politiske beslutninger for spesialisthelsetjenesten skal treffes i Stortinget. 5. Sikre tilstrekkelig kapasitet med fornuftig struktur. 6. Sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet.