Samordning forvaltningens hellige gral?

Transkript

1 Samordning forvaltningens hellige gral? Erfaringer og oppfatninger i Norge og Europa Forvaltningskonferansen, Oslo Lise H. Rykkja Postdoktor Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen [email protected]

2 Students of administration have long sought a single principle of effective departmentalization just as alchemists sought the philosophers' stone. (Gulick 1937) The administrative Holy Grail of co-ordination and horizontality is a perennial quest for the practitioners of government (Jennings and Crane 1994)

3 Bakgrunn New Public Management og mål- og resultatstyring forvaltning gjennom mikroskop: presist men lite helhetlig Post-NPM: helhetlighet, samarbeid og samordning er løsningen «Wicked problems»: gjenstridige problemer kompleksitet, usikkerhet, tvetydighet misforhold mellom problem og løsning 3

4 COCOPS EU-prosjekt om reformer i offentlig sektor 10 land, 11 universitet Survey til ledere i forvaltningen (17 land): Erfaringer med og oppfatninger av ulike reformer og metoder Casestudier, 20 case fra 12 land

5 Samordning Formål Samhandling, samarbeid, samvirke, sammenheng, koordinering, partnerskap, dialog, integrasjon, harmonisering, enhet Unngå overlapp, konflikt, gråsoner, bedre ytelse/mer effektivitet, måloppnåelse

6 Samordning Metoder Negativ eller positiv, vertikal eller horisontal, hierarki eller nettverk Organisasjonsintern eller ekstern Prosess eller resultat Formell/uformell, helhetlig/avgrenset Direkte kontroll, standardisering, gjensidig tilpasning Politisk initiativ og oppfølging Midlertidig eller permanent

7 Resultater Samarbeid og samordning Transparens og åpenhet Digitalisering (egovernment) Resultatmåling Tjenestemottakere som "brukere"/"kunder" Nedskalering av offentlig sektor Samarbeid med eksterne Mer fleksibel personalpolitikk Sammenslåing Nye deltakelsesformer Konkurranseutsetting Utvidelse av statens ansvarsområde Etablering av direktorat/fristilling Privatisering 5,3 5,2 5,3 5,6 5,2 5,6 5,2 4,9 4,4 4,9 3,2 4,8 4,5 4,2 4,3 4,6 4 3,8 3,8 3,8 3,7 3,5 3,5 3,5 2,9 3,5 2,5 2, Alle Norge Spm: Hvor viktig er følgende reformtrender innenfor ditt område? Gjennomsnitt, 1= ikke i det hele tatt, 7= i stor grad

8 Resultater Tjenestekvalitet 4,8 5 Åpenhet 4,6 5 Offentlig sektor som arbeidsgiver 4 4,6 Motivasjon og arbeidsmoral Sammenheng og samordning 4 4 4,3 4,7 Alle Norge Mindre byråkrati 3,9 4,3 Sosial integrering 3,7 4,1 Tillit 3,7 4, Spm: Når du tenker på utviklingen innenfor ditt forvaltningsområde de siste fem årene, hvordan vil du vurdere forvaltningens prestasjoner når det gjelder det følgende Gjennomsnitt, 1= betydelig forverret, 7 = betydelig forbedret

9 Resultater Henvise saken oppover i systemet 4,9 4,5 Etablere særskilte organ (mer permanente) 2,6 4 Etablere en sammensatt arbeids-/prosjektgruppe (ad hoc, midlertidig) 3,6 4,5 Konsultere relevant ekspertise (vitenskapelig eller andre konsulenter) Henvise saken videre til politiske myndigheter Etablere et tversgående politisk samarbeid eller program Avgjøre at det skal være én lederorganisasjon Konsultere frivillige organisasjoner eller andre interessegrupper (i frivillig sektor) 3,6 3,8 3,5 3,8 3,4 3,4 3,4 3,2 2,9 2,9 Alle Norge Spm: Når ansvar og interesser i min organisasjon kommer i konflikt med eller overlapper med andre organisasjoners ansvar og interesser, vil min organisasjon typisk Gjennomsnitt, 1= svært uenig, 7= svært enig

10 Hva kjennetegner Europa? Samordning er en sentral reformtrend, men variasjon mellom land Det tradisjonelle hierarkiet dominerer, intern samordning fungerer godt Utfordring: Samordning på tvers av sektor og nivå Stor variasjon i formål og metoder Ofte ad hoc, situasjonsbetinget og avgrenset Vanskelig å vurdere sammenheng mellom praksis og prestasjon hva er «suksess»?

11 Hva kjennetegner Norge? Scorer høyere på samordning, både mht relevans og prestasjon, vanligere å etablere tversgående prosjekt Utfordring: Horisontal samordning, men også særlig mellom stat og kommune Optimismen rår, positiv vurdering av forvaltningens prestasjoner, høy tillit og stor grad av autonomi Går reformene langt nok? Usikkerhet om resultat Tilstrekkelig nytenkning og endringsvilje?

12 Hva kan vi lære? Samordning, koordinering og nettverksstyring er sentralt, men linja/hierarkiet dominerer fortsatt Mer samordning kan gi bedre styringskapasitet, men har ofte uventede og negative konsekvenser Stor usikkerhet om samordning på tvers fører til bedre ytelse, ofte «prøving og feiling» Samordning fungerer best når den oppstår «nedenfra», men trenger motivasjon og oppfølging «ovenfra» Asymmetriske maktforhold kan reproduseres Nødvendig med mer kunnskap om vi oppnår det vi ønsker («virker det?») men også: For hva eller hvem er dette til for?

13 Hva kan vi lære? For å oppnå bedre samordning på tvers bør en ta (mer) hensyn til Den politiske dimensjonen Oppfølging, (endrings)ledelse, styring Kontekst, både struktur og kultur Balansen mellom forskjellige tiltak, design Ansvarsforhold og legitimitet Kommunikasjon, motivasjon Tidsdimensjonen Ressurser (kunnskap, økonomi, teknologi)

14 Samordning er viktig, vil være viktig i fremtiden, og kan alltid bli bedre og jakten på den hellige gral fortsetter! 14