Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS"

Torhild Ulriksen
5 år siden
Visninger:

1 Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS

2 Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag

Globaliseringens muligheter og utfordringer Mobilitet Hyppige endringer Teknologi Utrygghet Terror Eliteforakt o o o Er demokratiet i fare? Er planeten vår i fare?

3 Globaliseringens muligheter og utfordringer Mobilitet Hyppige endringer Teknologi Utrygghet Terror Eliteforakt o o o Er demokratiet i fare? Er planeten vår i fare? Er arbeidsplassene våre i fare? Er vi som jobber i utdanningssystemet forberedt på endring? Blir barn og unge forberedt på et samfunn i endring? Hva er framtidas kompetanse

4 Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer 5. Teknologi som premiss og mulighet

6 FNs bærekraftsmål

7 OECD Learning Framework Education 2030

EUs anbefaling om å fremme verdier gjennom utdanning: Medlemslandene skal fremme felles verdier, samt: Medborgerskap for å utvikle tolerante og demokratiske holdninger.

8 EUs anbefaling om å fremme verdier gjennom utdanning: Medlemslandene skal fremme felles verdier, samt: Medborgerskap for å utvikle tolerante og demokratiske holdninger. Kritisk tenkning og grunnleggende digitale ferdigheter, herunder digital dømmekraft må styrkes. Det må utvikles strukturer slik at elever, foreldre, lærere og lokalsamfunn aktivt kan delta i skoleutvikling. Unges aktive demokratiske engasjement må støttes og tilrettelegges for.

9 Stortingsbehandlingen av Meld. St. 28 (Innst. 19 S) Vedtak 7 Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Vedtak 9 Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Vedtak 10 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen. Vedtak 12 Stortinget ber regjeringen sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet.

10 Om dybdelæring i læreplangruppenes retningslinjer (Sammenheng og systematikk i læreplanutformingen) Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper som grunnopplæringen skal bygge på. Opplæringens verdigrunnlag skal prege dybdelæringsprosesser slik at vi utvikler gode holdninger og dømmekraft og evnen til refleksjon og kritisk tenkning og til å foreta etiske vurderinger

Sentrale begreper i læreplanarbeidet Vedlegg til Retningslinjer for læreplangruppene Innovasjon og entreprenørskap Innovasjon kan være både en holdning og kunnskaper og metoder.

11 Sentrale begreper i læreplanarbeidet Vedlegg til Retningslinjer for læreplangruppene Innovasjon og entreprenørskap Innovasjon kan være både en holdning og kunnskaper og metoder. Det handler om å skape verdier og finne nye løsninger gjennom prosesser, produkter og arbeidsformer. Elever og lærlinger som lærer om og gjennom innovasjon, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. Pedagogisk entreprenørskap handler om skapende virksomhet, om varierte og motiverende undervisningsformer, praktiske og livsnære aktiviteter for elevene og lærlingene, samarbeid med lokalt næringsliv og livet utenfor skolen.

1. Utform åpne kompetansemål som åpner for sammenhenger i læreplanverket Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosial læring og utvikling.

12 1. Utform åpne kompetansemål som åpner for sammenhenger i læreplanverket Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosial læring og utvikling. Sosial læring skjer i stor grad i arbeid med fagene og skal inngå i kompetansemål i fag der det er relevant ( ) Innovasjon og entreprenørskap og kreativitet skal også inn i fag. (utdrag fra teksten under punkt 1. i Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S)

13 Eksempler fra verblista Sosial læring: Samarbeide Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet: Utforske Utvikle kan være å designe, skape, modellere eller utforme nye metoder, et produkt eller en tjeneste

15 Samskaping og vi er mange!

16 Ulike roller i samskapingen Elevens mulighet til å være en ressurs i eget liv, på skolen og i det større samfunnet Lærernes faglige skjønn og drøfting i profesjonsfellesskapet Skolelederens tilrettelegging og ledelse av profesjonsfellesskapet Foreldrenes mangfoldige kompetanseressurs Lokalmiljøets muligheter Kommunenes lokale målsetninger og støtte til skolene Statens forventninger og reguleringer Arbeidslivets behov

18 Viktig å merke seg høsten 2018 Om fagfornyelsen på Udir.no Læreplangruppene jobber på fellessamlinger 13. og 14. september og 26. og 27. november. UDIR deler høydepunktene i etterkant av disse samlingene. Oktober UDIR deler første utkast til læreplanene: Gi tilbakemelding på ny struktur, kompetansemål, tverrfaglige temaer, språk. Støttemateriell for overordnet del: Dette består av korte filmer og presentasjoner, som skal være til hjelp for lærere og andre som jobber i skolen. De første materiellet vil være klart i slutten av oktober og presenteres på dialogkonferansen 22. oktober. Ny digital visning av læreplanene på udir.no. Planen er å koble støtteressurser direkte til læreplanene, slik at de blir bedre arbeidsverktøy. Vi kommer til å ha flere workshoper og brukertester med lærere, instruktører, skoleledere og skoleeiere for at læreplanvisningen skal bli brukervennlig.

19 Læreplan for fag Om faget Fagets relevans for eleven, samfunnet og arbeidslivet Kjerneelementer i faget Fagspesifikk tekst om verdier og prinsipper i overordnet del Tverrfaglige temaer i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål Vurdering

20 Vente og se «Vi er allerede i gang med så mye» «Alt er så uklart ennå» «Lærerne må jo gjerne engasjere seg, men det får være opp til dem» «Vi kan ikke pålegge skolene mer nå»

21 eller starte nå? Gjennom å drøfte hva som er viktigst i fagene, får lærerne et tidlig eierforhold til nye læreplaner De nye læreplanene blir bedre om lærere som er i praksis, gir innspill til gruppene som skal utarbeide dem. Profesjonsfelleskapene i og på tvers av skoler styrkes om man drøfter skolens oppdrag i lys av praksiserfaringer og teori. Ingenting i skolen skal være frakoblet læreplanen. Ny overordnet del skal gjennomsyre skolehverdagen, hvordan? Tre nye tverrfaglige tema på viktige samfunnsområder med stor utfordringer; hvordan utvikler vi innovasjonskompetansen?

Utdanningsforbundet og KS spør: Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og

23 Utdanningsforbundet og KS spør: Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning. Spørsmål til debatt: Hvordan kan formålsparagrafen og generell del av læreplanen integreres bedre i skolehverdagen? Kan lærernes samfunnsmandat, læreplanverket, uttrykkes i få, gode og omforente mål for skolesektoren, i så fall hvordan? Hvordan ivareta det lokaldemokratiske behovet og lærernes profesjonelle handlingsrom i det lokale målarbeidet? Hvordan legge til rette for at lærerprofesjonen, inklusive skolelederne, får innflytelse i utviklingen av nye læreplaner og i det lokale arbeidet med læreplanene?

24 Samskaping Likeverdighet og tillit Felles mål Kommunikasjon hvem og hva Forankring ut og ned Tilrettelegging Mulighetsfokus Kompetanse i lærende fellesskap ÅPENHET DEMOKRATI KREATIVITET LEDELSE

Like dokumenter

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer