Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen

Transkript

1 Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen

2 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 2/3 av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse på normert tid. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning nå har en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere.

3 Utdanningens betydning Utdanning Helse Yrkesliv

4 Den nyttige skole Hvilke krav stiller kunnskapssamfunnet til utdannelsessystemet til politikere, skoleledere, lærere og elever? Hovedspørsmål ved konferansen The Education Project i Bahrain, oktober Hovedbudskapet var: Skolen skal gjøre nytte, den er det første leddet i det kunnskapsøkonomiske kretsløpet. Utviklingen av utdannelsessystemet i dag er avgjørende for vårt brutto nasjonalprodukt i Det tar år å gjennomføre store utdannelsesreformer og 40 år før arbeidstokken i et land er utskiftet. Diskusjonen om skole er like mye en økonomisk diskusjon som en ideologisk og kulturell diskusjon.

5 Utdannelsesinitiativ Et sentralt begrep i ulike lands utdannelsesinitiativ er accountability : De som arbeider i utdannelsessystemet skal holdes ansvarlig for at innsatsen har en effekt. En viktig premiss er at det som ikke kan måles eller redegjøres for, heller ikke kan forbedres.

6 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

7 Ledelse, endring og skolens kultur Det vil som regel være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike tiltak skal forankres i skolen og bidra til varige endringer i den pedagogiske praksis. Om ikke skolens kultur videreutvikles og tiltak ikke forankres i skolen, vil tidligere overbevisninger og pedagogisk praksis raskt reetableres. Endringsarbeid vil i stor grad dreie seg om å anvende strategier for implementering på en systematisk måte

8 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont omverden kunnskap kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Kvalifikasjoner Kompetanser Refleksjon og kreativitet Kultur

9 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont omverden kunnskap kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Kvalifikasjoner Kompetanser Refleksjon og kreativitet Kultur Simpel læring - fakta

10 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap omverden Kursaktiviteter Kvalifikasjoner Simpel læring - fakta 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont kunnskap kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Kompetanser Refleksjon og kreativitet Kultur

11 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap omverden kunnskap Kursaktiviteter Kvalifikasjoner Kompetanser Simpel læring - fakta Metodisk læring - ferdighet/metode 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Refleksjon og kreativitet Kultur

12 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap omverden kunnskap Kursaktiviteter Kvalifikasjoner Veiledning/team Kompetanser Simpel læring - fakta Metodisk læring -ferdighet/metode 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Refleksjon og kreativitet Kultur

13 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap omverden kunnskap kunnskapssystemet Kursaktiviteter Veiledning/team Kvalifikasjoner Kompetanser Simpel læring - fakta Metodisk læring -ferighet/metode Teoretisk læring Premisser/antagelser Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont betingelsene for kunnskapssystemene Kultur

14 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap omverden kunnskap kunnskapssystemet Kursaktiviteter Veiledning/team Felles verdidrøfting Kvalifikasjoner Kompetanser Simpel læring - fakta Metodisk læring - ferdighet/metode Teoretisk læring Premisser/antagelse Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont betingelsene for kunnskapssystemene Kultur

15 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont omverden kunnskap kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Kursaktiviteter Veiledning/team Felles verdidrøfting Kvalifikasjoner Kompetanser Refleksjon og kreativitet Kultur Simpel læring - fakta Metodisk læring - ferdigheter/metode Teoretisk læring Premisser/antagelse Filosofisk læring -skolekultur

16 Kunnskapsformer og organisatorisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Ordens kunnskap - faktakunnskap 2. Ordens kunnskap situert kunnskap 3. Ordens kunnskap systemisk kunnskap 4. Ordens kunnskap verdenskunnskap/ kunnskapshorisont omverden kunnskap kunnskapssystemet betingelsene for kunnskapssystemene Kursaktiviteter Veiledning/team Felles verdidrøfting Se seg selv utenfra Kvalifikasjoner Kompetanser Refleksjon og kreativitet Kultur Simpel læring - fakta Metodisk læring - ferdighet/metode Teoretisk læring Premisser/antagelse Filosofisk læring -skolekultur

17 Elever med en dårlig relasjon til klasselærer Utagerende atferd Sosial isolasjon Bråk og uro Gjennomsnitt Neg. relasjon Trivsel

18 Elever med en negativ relasjon til klasselærer Forhold til medelever Variasjon i underv. Ros og oppmuntring Gjennomsnitt Neg. Relasjon Struktur i underv

19 Elever med en dårlig relasjon til klasselærer Sosial kompetanse Karakterer Gjennomsnitt Neg. Relasjon Motivasjon

20 The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet

21 Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s Senter for praksisrettet utdanningsforskning