Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Transkript

1 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

2 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse. I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

3 Forskning tilknyttet læringsutbytte i skolen Evaluering av Reform 97 (Haug 2004) Lærernes grunnleggende ferdigheter (klasseledelse) og fagkunnskap er avgjørende for resultatene. Nye arbeidsmåter gir ikke klar bedring i resultater og mestres heller ikke godt nok særlig tilknyttet ledelse. PISA-undersøkelsen (Kjærnslie m. fl. 2004, 2007) Gode resultater oppnås når lærere som framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring.

4 Presentasjon av noen forskningsresultater Faktorer med signifikant positiv sammenheng med standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk i en undersøkelse fra 2006/2007 blant elever fra klassetrinn: Relasjon mellom elev og lærer Klasseledelse med vekt på struktur i undervisning Relasjon mellom elever og sosial deltagelse Trivsel i skolen forstått som verdi- og interessefellesskap Arbeidsinnsats og motivasjon Medbestemmelse fra elever korrelerer negativt med læringsutbytte

5 Observasjonsstudie våren 2008 Nær observasjon av 30 undervisningstimer gjennom bruk av både et strukturert observasjonsskjema og mer åpen vurdering av timene. Forskeren har tilfeldig valgt de observerte timene. Alle lærerne har fått tilbakemelding etter hver time.

6 Resultater observasjon Av de 30 observerte timene blir kun 6 timer karakterisert som timer med god gjennomføring og et klart læringsfokus (5 timer i matematikk og 1 time i norsk). 14 av timene har så mange avbrytelser og uklare mål at det sannsynligvis ikke kan ha foregått noen læring. En økt på 90 min har 129 avbrytelser av undervisningen (utydelige beskjeder, elev avbryter lærer, lærer avbryter elever, elever vandrer, diskusjoner, negative tilbakemelding, elever gjør noe annet) I en 45 min økt (arbeidstime) registreres det 48 bevegelser av elever gjennom døra til klasserommet, samt 16 bevegelser av lærere. Til sammen er det 901 negativt orienterte avbrytelser av undervisningen på de 30 timene, og det er 66 direkte oppmuntringer og ros til elevene De samme klassene endrer seg radikalt ved skifte av lærer

7 Gode og dårlige timer Dårlige timer Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold Vektlegging av aktiviteter Utydelige beskjeder til elever Ofte ensidige aktiviteter, f.eks bare ind. arbeid, formidling, dialog Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg x Lite eller ingen ros og oppmuntring Lærere går i diskusjon med elever Mye negativ korreksjon av atferd Regler fungerer ikke Gode timer Hyggelig oppstart av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring Sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger Bruk av ros og oppmuntring Klar avslutning med oppsummering

8 Flere kjennetegn ved hensiktsmessig klasseledelse Læreren som leder skal ha fokus på læringsmål og være en tydelig voksenperson. I rollen som veileder er det viktig at læreren også utøver ledelse. Det vil si at læreren må ha kontroll over aktivitetene og ta initiativ. Lærere motiverer elever når de klarer å holde elevene samlet om faget/innholdet og læring Bruk av ros og oppmuntring og varme og nærhet til elevene

9 Etablering av relasjoner til elevene Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

10 Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende

11 Fagorientering og elevsentrering Fagorientering Autoritær Autorativ Elevsentrering Maktesløs Kompis

12 Lærerens valg i undervisningen og kunnskapsgrunnlag Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen består av den enkelte læreres private erfaringer, oppfatninger og meninger. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.