Oppland fylkeskommune Lillehammer SePU v/lars Arild Myhr
|
|
- Turid Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppland fylkeskommune Lillehammer SePU v/lars Arild Myhr
2 Generalisert god praksis -Forskning Lokal utvikling av praksis
3 Tema for SePUs bidrag, i dag og fram mot sommeren: Skoleutvikling Lederrollen God undervisningspraksis Fullan: God utvikling består av 25 % god ide og 75 % godt implementeringsarbeid. Endringsledelse: ledelse=endring En hovedutfordring er å ivareta stabilitet i endringsarbeidet, forskningsbasert praksis
4 Varige sannheter! Lærer n er metoden. (Gammelt jungelord) When you talk about school improvement, you are talking about people improvement. That is the only way to improve schools. (Ernets Boyer 1984) The quality of an education system cannot exceed the quality of its teachers. (Barber & Mourshed 2007) Schools can only be as good as the people within them. (Robert Marzano 2010)..men vi lyt no ha litt å snikre på å da serru! (lærer på B&A)
5 Delt visjon Lærende organisasjon (Peter Senge) Personlig mestring System perspektiv Mentale modeller Læring i team
6 Lærende skoler (Jan Merok Paulsen, HiHM) Høy kvalitet på organisering Høy aktivitet og samarbeid, Lite læring Lærende skoler Lav kvalitet på organisering Ikke-lærende skoler Høye ambisjoner, overlatt til lærerne Lavt læringstrykk Høyt læringstrykk
7 Overordnet om skoleutvikling Avledet fra sentrale og lokale mål for opplæring Vs temainspirasjon fra trender Vedvarende og stabil utvikling Vs episodisk og skiftende Oppmerksomhet på forbedring av resultater Vs på aktiviteter og prosjekter i seg selv Arbeidsplassbasert utviklingsarbeid Utviklingsarbeid som en felles og samarbeidsbasert bestrebelse Vs straff og belønning (Annenberg Institute og School Reform, 2005)
8 Oppgave til bordene: (Det er lurt med en ordstyrer) 1. Hvor er mitt lederskap? Faglig ledelse Administrativ ledelse 2. Hvor er vår skole?
9 Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008): God undervisningspraksis har en utjevnende effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi, hjemmeforhold og samfunnsmessige forhold. Luhmans systemteori Undervisning er en kompleks aktivitet. Refleksjon framfor instrumentalisme Det er viktig å bygge på betingelser som fremmer lærernes læring. Utvikling av profesjonell praksis er sterkt influert av den kontekst læreren praktiserer i. Læring bør involvere hele organisasjonen
10 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. ingen prosjekter / metoder har egenverdi. Utfordring å få til raske læringssløyfer how do we know if we make an impact 2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. For mange eksempler på enten / eller, integrasjon krever utprøving og refleksjon Tilstrekkelig lokal tilpasning Målet er å fremme fleksibilitet i undervisningspraksis (TPO) 3. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. Involvere etablerte sannheter Varierte læringsformer, inkl praksis Ta høyde for at dette berører faglig og personlig identitet
11 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 4. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med andre. Økt læring Skolekultur 5. Involvering av eksterne veiledere. Expertise external to the group of participating teachers is necessary to challenge existing assumptions and develop the kinds of new knowledge and skills associated with positive outcomes for students.
12 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 6. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. Tre roller som må fylles: Utvikle en visjon for nye muligheter. Administrere og organisere læringsmuligheter Prioritere, unngå konkurrerende prosjekter. 7. Opprettholde momentum. Endringsarbeid har en varighet på tre til fem år for å sikre varig endring i praksis.
13 Repetisjon er viktig! 1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. 2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. 4. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. 5. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med andre. 6. Involvering av eksterne veiledere. 6. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. 7. Opprettholde momentum. Oppgave til bordene: Tre stykker (først til mølla) forteller en god erfaring hver, gjerne inspirert av ett av de sju punktene.
14 Alignment i Goodlads begrepsbruk? Ideenes læreplan Vedtatt læreplan Oppfattet læreplan Gjennomført læreplan Erfart læreplan
15 Alignment? FOS Rektor Avdelingsleder Lærer Elev
16 FOS OFK
17 Alignment? Formativ evaluering av lærere har stor effekt på elevenes læringsutbytte Ledere Tildels betydelige forskjeller i perspektiver og prioriteringer mellom rektor- og avdelingsledernivå Lærere Elever
18 Konsekvenser for lederrollen i skolen Qvortrup (2010): Ledelse i skolen bør være undervisningsorientert, det vil si at lederne bør fokusere på lærernes undervisningspraksis og utvikling av denne. Hattie (2009): Skoleledernes formative evaluering av læreres undervisningspraksis er en faktor som har meget stor effekt på elevenes læringsutbytte. Persson (2011) og Qvortrup (2010): Pedagogiske problemstillinger er svært komplekse og at lærerne må kunne gjøre selvstendige analyser av opplæringssituasjonen.
19 Dette viser at lederen må vise lærerne tydelige forventinger til og oppfølging av deres undervisning legge til rette for at lærerne kan gjennomføre selvstendige analyser og adekvate tiltaksplaner
20 Relasjons- og kommunikasjonskompetanse Grunnleggende ferdigheter gjelder her også JEG og DU sortering Pacing og leading (møte og lede) Kongruens: 1. Aktiviteter /atferd 2. Intensjoner 3. Mentale modeller / verdier
21 Relasjons- og kommunikasjonskompetanse Atferd / aktiviteter Intensjoner Mentale rammer / verdier
22 The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Dyktig Kompetent Avansert nybegynner Nybegynner Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet
23 Forståelse av kvalitet (T. Nordahl) Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial læring. Det er elevenes faktiske læringsutbytte tilknyttet skolefag, sosiale ferdigheter og personlige utvikling som er målet på kvalitet Kvalitativ god opplæring ivaretar både det instrumentelle motivet og det identitetsdannende motivet for utdannelse Det sentrale spørsmålet er hva ved skolen, læreren og undervisningen som bidrar til kvalitet
24 Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2009) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte.
25 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgs Ikke fullført vgs Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 %
26 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Bidrag fra elevene Bidrag fra hjemmet Bidrag fra skolen Bidrag fra lærer
27 Foreldre og lærers bidrag til elevenes læring (Hattie,J. (2009): Visible learning) Sosioøkonomisk status: 0.57 Yrke Utdannelse Økonomi Familiestruktur: 0.17 Foreldre engasjement: 0,51 Forventninger Aktiv tilnærming til skolen Kunne det skolske språk Læreren/undervisningen:0,68 Relasjon til elev Klasseledelse Tilbakemelding Struktur i undervisningen Mindre enn 0,20: ingen effekt 0,20 0,39: liten effekt 0,39 0,59: middels effekt Over 0,60: stor effekt
28 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt Stor effekt 11
29 Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler 3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper
30 Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Aldersblanding 0.04 Ingen effekt 131 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 133
31 Generell kunnskap må møte lokal kunnskap Ledere Lærere Elever
32 Verktøy til jobben
33 Skolevandring, look to Kongsvik. Husk Dreyfus! Om observasjon i KLL 2 skoleåret docx Appendiks B.docx
34 Analysemodellen Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
35 Opprettholdende faktorer og analyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
36 Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende
37 Samling 1 Aktivitet Samling skolevis Aktivitet Samling 3 Aktivitet Samling 4 Moduler Informasjon om prosjektet Undervisning som har god effekt Lederrollen i implementeringsarbeid Erfaringsdeling og plan videre Tidspunkt for samling Jan Mars 2012 Mars 2012 Juni 2012 Forankring og planlegging på skolene X Arbeid i grupper X X Tilbakemelding fra SePU X X Utprøving i praksis X
38 Oppgaver etterpå Hva ønsker vi å oppnå med å jobbe med innholdet i avdelingslederrollen? Hvordan praktiserer vi avdelingslederrollen i dag på vår skole? Hvilken oppfølging får våre lærere på sin undervisningspraksis i dag? Hvordan skal vi gjøre dette utviklingsarbeidet lokalt på vår skole, hva slags oppfølging trenger vi?
Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11
Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp
DetaljerDen gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr
Den gode skole «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr Generalisert god praksis -Forskning Lokal utvikling av praksis Den gode skole Ledelse av læring i ulike nivåer (Dofour & Marzano
DetaljerUlike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Lars Arild Myhr, SePU
Ulike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Lars Arild Myhr, SePU Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerLedelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11
Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert
DetaljerSlik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr
Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer
DetaljerHvordan kan skolelederne bidra til elevers læring? Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bergen 04.04.
Hvordan kan skolelederne bidra til elevers læring? Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bergen 04.04.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerVeilederrollen i LP-modellen. Frank Rafaelsen
Veilederrollen i LP-modellen Frank Rafaelsen Ambisjoner for LP-modellen Forbedre læringsutbyttet blant elever Forebygge og redusere ulike former for uønsket atferd Utvikle et positivt læringsmiljø Legge
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerPedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt
DetaljerUtdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.
Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerPPTs rolle i utviklingsarbeid
PPTs rolle i utviklingsarbeid Lars Arild Myhr, SePU Kilder til foredraget Rådgiver PPT Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå Evaluering av
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerPedagogisk ledelse. Thomas Nordahl SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Ål
Pedagogisk ledelse Thomas Nordahl SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Ål 18.10.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerKunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerDe pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl
De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert
DetaljerLæringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best
Detaljerilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerStrategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)
Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015) 4,1-4,2 = - 0,12 SD 0,8 PISA / KFL: Nasjonale prøver: 400 500 600 40 50 60 PISA 2015 Land Naturfag Matematikk Lesing Finland 531 511 526 Danmark
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13
Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12
Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
DetaljerKvalitet i skolen. Thomas Nordahl
Kvalitet i skolen Thomas Nordahl 28.11.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen
DetaljerÅ lykkes med et skoleprosjekt
Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerFOS Skuleleiarkonferanse, Haugesund, torsdag 27.10.11 Endringsleiing i eit etisk perspektiv
FOS Skuleleiarkonferanse, Haugesund, torsdag 27.10.11 Endringsleiing i eit etisk perspektiv Jan Gilje NLA Høgskolen Disposisjon Hva vil det si åvære leder? Hvordan utvikler man seg som leder? Hva er viktige
DetaljerVeiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Veiledningsområder... 3 2.1 Nyutdannede... 3 2.2 Nytilsatte... 4 2.3 Etablerte lærere... 4
DetaljerNår resultatene teller. Kommunen som skoleeier. V Ann-Kariin Iversen KS Buskerud, Telemark og Vestfold 30.1.2012
Når resultatene teller. Kommunen som skoleeier. V Ann-Kariin Iversen KS Buskerud, Telemark og Vestfold 30.1.2012 KS utdanningspolitiske plattform KS mener at kommunene skal Ha en oppvekst og utdanningspolitikk
DetaljerKlasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU
Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerDen kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl
Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerLedelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09
Ledelse i klasser og elevgrupper Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerForebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14
Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen
DetaljerLP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10
LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse Haugalandet 2015-2017
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet 2015-2017 «Støttende relasjoner til alle elever» v/ Mette Marit F. Jenssen 21.9.2015 (SePU) Ansatte: Thomas Nordahl, senterleder Lars Arild Myhr, administrativt
DetaljerLæringsledelse i teknologirike omgivelser
Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerPraktisk utviklingsarbeid i klasseledelse
Praktisk utviklingsarbeid i klasseledelse 1 Tilnærminger til utviklingsarbeid 1.1 Skoleomfattende tilnærming Denne tilnærmingen vil først og fremst dreie seg om endrings- og utviklingsarbeid på hele skolen
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerKvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse
DetaljerKirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser
Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap
DetaljerKLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV
KLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV Oversikt over Ungdomstrinn i utvikling Gjøvik kommune Skole Satsingsområde U/H Vår 13 Høst Vår Høst Vår Høst Vår
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
DetaljerHvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?
Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu
DetaljerTEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN
Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg
DetaljerHvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen
TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende
Detaljer«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor»
«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Noe er galt med måten vi prøver å få til endring i skolen på! Og vi vet ikke nok om ledelsens betydning for gjennomføring Mellomlederen er sentral brikke
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerForankring av arbeid med LPmodellen
Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerDialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby
Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerEU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater
EU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater Målet med EU-prosjektet Overordnet mål: Forbedre elevenes læringsutbytte og utjevne forskjeller i læringsresultater mellom
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerNettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl
Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur
DetaljerTid og rom. Erik Nordgreen
Tid og rom. Erik Nordgreen Teamenes oppgaver FAGLIG. 1. Bidra med kunnskap om å utvikle et godt læringsmiljø for elever og voksne. 2. Bistå med å utvikle kollektive arbeidsprosesser. 3. Helhetlig tilnærming
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
Detaljer