Den gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo SePU v/lars Arild Myhr

Transkript

1 Den gode skole «Ni liv» konferanse, Oslo SePU v/lars Arild Myhr

2 Generalisert god praksis -Forskning Lokal utvikling av praksis

3 Den gode skole Ledelse av læring i ulike nivåer (Dofour & Marzano 2011) Ledelse av elevenes læringsforløp Ledelse av skoler Ledelse av distrikter

4

5 Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

6 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgs Ikke fullført vgs Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 %

7 Grunnskolens betydning i utdanningssystemet 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet.

8 Forståelse av kvalitet (T. Nordahl) Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial læring. Det er elevenes faktiske læringsutbytte tilknyttet skolefag, sosiale ferdigheter og personlige utvikling som er målet på kvalitet Kvalitativ god opplæring ivaretar både det instrumentelle motivet og det identitetsdannende motivet for utdannelse Det sentrale spørsmålet er hva ved skolen, læreren og undervisningen som bidrar til kvalitet

9 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever

10 Foreldre og lærers bidrag til elevenes læring (Hattie,J. (2009): Visible learning) Sosioøkonomisk status: 0.57 Yrke Utdannelse Økonomi Familiestruktur: 0.17 Foreldre engasjement: 0,51 Forventninger Aktiv tilnærming til skolen Kunne det skolske språk Læreren/undervisningen:0,68 Relasjon til elev Klasseledelse Tilbakemelding Mindre enn 0,20: ingen effekt 0,20 0,39: liten effekt 0,39 0,59: middels effekt Over 0,60: stor effekt

11 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt Stor effekt 11 Thomas Nordahl

12 Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Aldersblanding 0.04 Ingen effekt 131 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 133

13 Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende

14 Dimensjoner i lærerrollen Fagorientering Faglig autoritær Faglig autoritet Elevsentrering Maktesløs Symmetrisk forhold

15 Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin ledelse av undervisningen Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil, og hvor elevenes utbytte har konsekvens for undervisningspraksis.

16 Etablering av relasjoner til elevene Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. En god relasjon legger grunnlaget for å være en relevant voksen for elevene.

17 Vurdering for læring Skolen skal gjøre nytte, og alle aktiviteter bør belyses i et nytteperspektiv. Dette betyr at vurdering for læring skal gjøre nytte; vurdering skal ha en effekt på elevenes læringsutbytte. Vurdering er en del av undervisningen og læringsprosessen. Thomas Nordahl

18 Undervegsvurdering og sluttvurdering Underveisvurdering setter søkelyset på undervisningen og læringsprosessen Vurdering skal fremme refleksjon om læringsprosessen Hva har jeg gjort / Hva har jeg lært Sluttvurdering setter fokus på sluttproduktet, som oftest elevenes læringsutbytte Bare karakterer ingen effekt på læring Karakterer og tilbakemelding samtidig ingen effekt på læring Tilbakemelding og karakterer senere betydelig effekt på læring (Hattie og Master 2011)

19 Underveisvurdering Feed up Hvor går jeg? Tilbakemeldingen skal rettes mot de oppgavene som det skal arbeides med. Feed Back Hvordan gjør jeg det? Tilbakemeldingen skal rettes mot selve læringsprosessene. Feed Forward Hvor skal jeg gå videre? Tilbakemeldingene skal rettes mot videre mål i læringsarbeidet.

20 Kan alle reflektere over egen læring? Ja, men. refleksjon bør baseres på plattformen: Erfare mestring Tilgang på kunnskap (ny kunnskap eller oppfrisket kunnskap) Tilgang på strategier

21 Tidstypiske oppfatnings- og handlingskriser hos ungdom (Ziehe 2011) For over en generasjon siden reagerte datidens unge i sin livsstil på en kulturell og sosial overstrukturering. Identiteten og framtiden var i noen grad ferdig strukturert Valg som innebar frisetting og frigjøring fra de etablerte strukturene var viktig i ungdoms identitetsutvikling. I dag dreier de unges livsformer seg i stadig større grad om å lære seg å omgå de mange strukturoppløsninger samt å kompensere for dem. «Jeg tenker at jeg skal inn i forsvaret, der er det mer disiplin» Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning

22 Viljesproblemer og egenverden (Ziehe 2011) Når hverdagen består av få støttende ytre strukturer, er det vanskeligere å bygge opp egne indre strukturer. De indre reguleringsmekanismene er ikke godt nok utviklet og det oppstår problemer med å ville noe, og dermed også med å velge noe. Hvis jeg bare ville, så kunne jeg gjort det Jeg klarer ikke å få gjennomslag hos meg selv Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning

23 Behovet for struktur (Ziehe 2011) Ungdom har behov for å utvikle en autonomi i forhold til både den ytre og den indre realitet, å sette seg ut over seg selv Pedagogiske institusjoner bør i dag fungere som en godt strukturert og varig interaksjonsramme der ungdom får jegdistanserende erfaringer gjennom: En stabil setting Omsorgsfull kontroll og autoritet Mulighet for å demme opp om egne negative erfaringer fra valg En tilstrekkelig mulighet for egenregulering En utvidelse av identifikasjoner ut over kretsen av jevnaldrende. Ut fra Ziehe kan det hevdes at ungdom i dag trenger mer struktur og færre valgmuligheter Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning

24 OM DEN GODE SKOLE

25 Varige sannheter! Lærer n er metoden. (Gammelt jungelord) When you talk about school improvement, you are talking about people improvement. That is the only way to improve schools. (Ernest Boyer 1984) The quality of an education system cannot exceed the quality of its teachers. (Barber & Mourshed 2007) Schools can only be as good as the people within them. (Dufour & Marzano 2011)

26 Lærende skoler (Jan Merok Paulsen, HiHM) Høy kvalitet på organisering Høy aktivitet og samarbeid, Lite læring Lærende skoler Lav kvalitet på organisering Ikke-lærende skoler Høye ambisjoner, overlatt til lærerne Lavt læringstrykk Høyt læringstrykk

27 Hva kjennetegner skoleutvikling som lykkes? Områder som har hevet resultater betydelig i løpet av relativt kort tid: Singapore («failure is not an option in Singapore») Ontario, Canada, fra krise til suksess på ti år 2002: omfattende kritikk mot skolen, lærerstreik, resultater under gjennomsnittet internasjonalt 2012: tillit til skolen, attraktivt å være lærer, resulater i toppen internasjonalt, fullført videregående opplæring fra 68 % til 79 %.

28 Professional learning communities «Three big ideas» (Dufour & Marzano 2011) 1 2 The fundamental purpose of our school is to ensure that all students learn at high levels. If we are to help all students learn, it will require us to work collaborativelly in effort to meet the needs of each student. 3 We must be hungry for evidence of student learning and use the evidence to drive continous improvement.

29 Teacher proffessional learning and development (Timperley 2008): 1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. 2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. 3. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. 4. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med andre. 5. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. 6. Involvering av eksterne veiledere. 7. Opprettholde momentum.