Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl

Transkript

1 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl

2 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse i 76 barnehager. Sammenhengen mellomspråklige og sosiale ferdigheter Pedagogisk analyse i barnehagen Senter for praksisrettet utdanningsforsking

3 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

5 Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

6 Starter utfordringene i barnehagen? Senter for praksisrettet utdanningsforsking

7 Forståelse av læringsmiljø i barnehagen Pedagogiske aktiviteter Barns forutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Ytre rammefaktorer Senter for praksisrettet utdanningsforskning

8 Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i barnehagen som: Vennskap og relasjoner til andre barn Relasjoner mellom barn og voksne Ansattes ledelse av barnegrupper og aktiviteter Normer og regler Syn på barn og forventninger til læring og utvikling Det fysiske miljøet i barnehagen Samarbeid med foreldre Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Ulike opplevelser av læringsmiljøet Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av barna. Læringsmiljøet i en og samme barnehage kan være en beskyttelsesfaktor for et barn og en risikofaktor for et annet barn. Det er barns subjektive opplevelse av faktorene i læringsmiljøet som er sentral i forhold til å vurdere utviklingen og den sosiale situasjonen til barna. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

10 Senter for praksisrettet utdanningsforsking Kartleggingsresultater

11 Utvalg og svarprosent Invitert Samtykke og besvart Svarprosent Barn % Kontaktpedagog % Foreldre/foresatte % Ansatte % Senter for praksisrettet utdanningsforsking

12 Er barnas svar gyldige? Svarene til barna både tilknyttet gjennomsnitt og variasjon tilsier at barna har både forstått spørsmålene og er i stand til å svare på denne type undersøkelser. Denne type undersøkelser gir barn nye muligheter for medvirkning i barnehagen. Undersøkelsen kan oppfattes som et representativt øyeblikksbilde. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

13 Barnas opplevelser av barnehagetilbudet Senter for praksisrettet utdanningsforsking

14 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

15 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

16 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

17 Drøfting Hvor stor andel av barna svarer at de ofte blir ertet i barnehagen slik at de blir lei seg? 1. < 15 % 2. Mellom 15 og 30 % 3. > 30 % Senter for praksisrettet utdanningsforsking

18 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

19 Forskjeller i gutters og jenters svar Liker du å gå i barnehagen Sum relasjon til voksne Gutt Sum trivsel i barnehagen Jente Får du mye kjeft av de voksne Senter for praksisrettet utdanningsforsking

20 Førskolelærernes vurdering av barnas sosiale kompetanse og språklige ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking

21 Sumskåre sosiale ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 2,95, Std = 0,45 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

22 Sumskåre språklige ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 3,32, Std. = 0,61 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

23 Stimulerende språkutvikling i hverdagen Melby og Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

24 Kjønnsforskjeller i kompetanse og atferd Språklige ferdigheter Sosial isolasjon Gutt Utagerende atferd Jente Sosiale ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking

25 Lavt presterende barn i barnehagen 8,4 % av guttene vurderes av førskolelærere til å ikke ha et funksjonelt språk, det vil si at de aldri eller sjelden uttrykker seg adekvat og forståelig. Kun 2,9 % av jentene vurderes til å ha en så lav språklig kompetanse. 7,3 % av guttene vurderes av førskolelærere til å vise aldri eller sjelden hensiktsmessige sosiale ferdigheter. Kun 2,6 % av jentene vurderes til å ha så lav sosial kompetanse. Thomas Nordahl

26

27 Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Høyere utdanning Videregående opplæring Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole Senter for praksisrettet utdanningsforsking

28 Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Korrelasjonsanalyser gir en sammenheng på:.64 Dette innebærer at det er en svært sterk sammenheng. Barn med gode sosiale ferdigheter også har gode språklige ferdigheter. Språk er nødvendig for sosial deltagelse og sosial deltagelse vil bidra til læring av språk. Mange barn kommer her inn i en positiv sirkel, men noen kan også komme i en negativ sirkel. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

29 Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet Sosial ferdighet - Thomas Nordahl

30 Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2012) En reformpedagogisk Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe En organisert Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl

31 Senter for praksisrettet utdanningsforsking Variasjon mellom barnehager

32 Barnas trivsel Senter for praksisrettet utdanningsforsking

33 Forskjeller i barns opplevelser Disse forskjellene skyldes ikke tilfeldigheter, og er uttrykk for at det er store og reelle forskjeller mellom barnehagene. Når barns opplevelser og erfaringer er så store som dette er det all mulig grunn for å drøfte forskjellene og ta de på alvor. Vi kan si at intensjonene i lovverk og rammeplan for barnehager ikke blir oppfylt like godt i alle barnehager. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

34 Språklige ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking

35 Forskjeller i språklige ferdigheter Hensikten med denne språkkartleggingen er ikke å identifisere enkeltbarn, men å vurdere generell trekk ved barns språklige ferdigheter og samtidig se dette som et uttrykk for kvaliteter ved den pedagogiske praksis i ulike barnehager. Det er meget store forskjell mellom barnehagene på dette området I mange barnehager viser barna svært gode språklige ferdigheter. I andre barnehager skårer mange barn så lavt på språklige ferdigheter at de senere i skolen sannsynligvis vil få problemer med å bli funksjonelle lesere. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

36 Barn: trivsel (6 spm) Gjennomsnitt: 2,44 - Verdiskala 1 3 Standardavvik: 0,41 N: 1284 Foreldre/foresatte: (1 spm) Gjennomsnitt: 3,60 Verdiskala 1-4 Standardavvik: 0,59 N: 919 Senter for praksisrettet utdanningsforsking

37 Eksempler på tema til analyse og drøfting Pedagogisk aktiviteter og innhold relatert til barns kompetanse Proaktiv vs. reaktiv barnehagepraksis Språklige ferdigheter hos barna Sosiale ferdigheter hos barna Læringsmiljøet i barnehagen Samarbeid med foreldre Senter for praksisrettet utdanningsforsking

38 Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

39 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og barn har fra barnehagen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.