Ungdomstrinn i utvikling

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015

2 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående opplæring

3 ESSENSEN I SATSINGEN PRAKTISK VARIERT RELEVANT FOKUS PÅ: KLASSELEDELSE REGNING LESING SKRIVING ORGANISASJONSLÆRING VURDERING FOR LÆRING TILTAKENE: Skolebasert kompetanseutvikling ungdomstrinnet Lærende nettverk

4 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. S.6 i rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling

5 Å vende seg inn i egen organisasjon

6

7 Feil forpliktelsesnivå Skoleledelsen kan Sørge for at de ansatte får «påfyll» Håpe at de følger det opp Oppfordre til å følge opp Forvente at det blir fulgt opp Kontrollere at det blir fulgt opp (Hartberg, 2015)

8 How people learn (Bransford m.fl.2001) Lærerne kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Lærerne må forstå i en helhetlig ramme: organiser kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Lærerne må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjon i retning av dem

9 (Hartberg, 2015)

10 Læreres tenkning Undervisning er en profesjonell tenkeaktivitet Viktig å studere læreres tenkning på ulike områder: I planleggingsprosessen. I undervisningssituasjonen interaktiv tenkning og beslutningstaking (Schön: knowledge in action kunnskap i handling). Underliggende teorier hva lærere tror på. Læreres tenkning må opp på bordet sentralt for lærers rolleforståelse videre utvikling. Julie Lysberg -utviklingsveileder Salten

11 Hvorfor studere læreres tenkning? Lærere blir bevisste egen tenkning gjennom å blir utfordret på sine teorier, hva de tror på, hva de legger i ulike begreper. Hvordan lærere tenker om læring og undervisning, har betydning for deres praksis. Bevisstgjøringen danner grunnlag for justering og endring for utvikling av praksis og tenkning. Skolespråket er i stadig endring - utdanningsreformer og nye metoder/ideer bringer alltid med seg nye og sentrale begreper. Julie Lysberg -utviklingsveileder Salten

12 Praksistrekanten Handal og Lauvås, 2000

13 Julie Lysberg -utviklingsveileder Salten Irgens 2010, Helstad, 2014

14 Julie Lysberg -utviklingsveileder Salten Irgens 2010, Helstad, 2014

15

16 En gavepakke til ungdomstrinnet? Skal vi forklare hvorfor noen skoler (ifølge lærerne) har utviklet seg mer enn andre, må vi se på skolens organisasjonslæring: Læring mellom lærere Systematisk og målrettet utviklingsarbeid Observasjon av, og refleksjon over, undervisning (Postholm et.al, 2013: )

17 Rektor pulje 1: «Lærerne er entydige på at satsingen har økt elevenes læringsutbytte. Utviklingsarbeidet har ført til et faglig kollektivt løft som har bevisstgjort den enkelte lærer og bidratt til endring i praksis, herunder økt fokus på praktisk og variert undervisning. Erfaringsdeling og jobbing på tvers av etablerte grupper og team har gitt resultater.»

18 Rapportering fra pulje 1 (H2013-H2014) Satsingen er godt mottatt Det skjer utvikling i samtlige kommuner og skoler Læring skjer på alle nivå (fra klasserom til nasjonale myndigheter) Felles språk om skoleutvikling

19 Hva det er behov for: Kunnskap om egen skole og egen praksis som ikke bare er basert på intuisjon Analytisk kompetanse for å finne fram til løsninger på problemer Flere tiltak/handlinger som drar i samme retning, dvs mot noen få overordnede mål Sterke forpliktelser i skolen som organisasjon Kraftfull og tydelig skoleledelse Hargreaves og Fullan, 2014