Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Transkript

1 Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen

2 Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer forskjellig og kan ha ulike innganger til kunnskap Ønske om et bredere kunnskapssyn Utjevne sosiale forskjeller Hindre frafall i videregående skole Høyere forventinger Arbeid for alle

3 Hvordan fornye ungdomstrinnet? Bredere tilnærming til kunnskap og til læring 1. Variasjon 2. Valgfag 3. Flere lærere på ungdomstrinnet

4 1. Variasjon - skape motivasjon Gjøre opplæringen mer motiverende for alle elever gjennom å være praktisk og variert, utfordrende og relevant. Utviklingstiden med lærerne hver onsdag Ny Giv intensivkurs for 13 elever Videreutdanning for to Ny-Giv lærere i grunnleggende ferdigheter Skolering i personalet fra Ny-Giv lærere Praktisk/estetiske fag utgjør 1/5 av tiden på ungdomstrinnet

5 Oppsummert Mange elever trenger å konkretisere teoretisk kunnskap gjennom praktiske aktiviteter for å bli fortrolig med stoffet.

6 2. Valgfag Innføres på to trinn høst 2013 Tilbud til faglig sterke elever i matematikk 2 timer pr. uke? Utfordringer i forhold til vurdering gjennom tre år.

7 3. Arbeidslivsfag Et alternativ til fordypnigsfag En smakebit på yrkesfaglige utdanningsprogrammer Alle kommuner kan være med i forsøket Presenteres av skolesaksgruppe

8 4. Lærertetthet Statlige midler for å øke lærertetthet/øke læringsutbytte Et fire-årig prosjekt Tilpasset undervisnig 5 stillinger over 4 år

9 Oppfølging fra staten Videreutdanning for lærere Utdanning av Ny-Giv lærere GNIST Midler til å øke lærertettheten Skolebasert kompetanseheving i grunnleggende ferdigheter

10 GNIST en del av strategiplanen for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring En felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfelleskap

11 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

12 NY-GIV KLASSELED ELSE VALGFAG ØKT VALG- FRIHET MOTIVASJON MESTRING MULIGHETER GNIST GR. FERDIGHET ER ARB.LIVS FAG LÆRERTETT HET VIDEREUTD ANNING

13 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ikke obligatorisk i vår- endring sentralt Skal gjennomføres hver høst I Sandefjord 2011/12: 3 % av elevene på 10. trinn trives ikke noe særlig eller i det hele tatt.86,3 % trives svært godt eller godt. Tall på mobbing er stort sett like i elevundersøkelsen når det gjelder ungdomsskolene, Variere fra Det er nedgang i antall 10. trinns elever som opplyser at de har blitt mobbet på skolen de siste månedene % opplyser at de ikke har blitt mobbet i det hele tatt. 7 % 2 eller 3 ganger i måneden. Færre gutter enn jenter rapporter om mobbing Skal straks rapportere til skolesjef Elevene har sitt forebyggende arbeid. Alle ansatte ved skolen ansvarlig

14 Nytt fra skolen Innemiljø og spiseforhold- hva ser foresatte for seg? Kantinedrift endret Elevenes læringsutbytte- tilbud til høytpresterende elever Leksehjelp Ungdata, gjennomføring av undersøkelse om ungdomslevevilkår/hverdag Nye stillinger ved skolen Renhold og nedskjæringer

15 Ungdata På oppdrag fra Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune gjennomfører NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) en spørreundersøkelse blant kommunens ungdommer. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ulike sider ved ungdoms livsstil og levekår. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for ungdomspolitikken og det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom i Sandefjord kommune. Data fra undersøkelsen vil også kunne brukes i forsknings- og utviklingsprosjekter, der målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår. Vi setter pris på at skolen har sagt seg villig til å sette av tid til at elevene i løpet av én skoletime kan besvare spørreskjemaet via Internett. Vi håper at undersøkelsen skal gi et representativt og dekkende bilde av hvordan kommunens ungdom har det.

16 Hvordan ligger skolen an iht. budsjett?

17 Lønn - kommentar Skolen har pr dags dato et forbruk på 38,44%. Dette er noe høyere enn stipulert med en flat fordeling (36,4%). At skolen nå har et litt høyere forbruk på lønnsutgiftene er normalt, og skolen ligger der den skal være i forhold til budsjett.

18 Kjøp av varer og tjenester - kommentar Skolen har et forbruk som ligger under stipulert forbruk. Normalt skal skolen ligger lavt på dette forbruket så tidlig på året da det i forbindelse med nytt skoleår handles inn fritt skolemateriell og skolebøker i større skala.

19 Nedskjæringer i Breidablikks budsjett I forbindelse med kutt i skolenes budsjetter er det også ved Breidablikk blitt kuttet I forhold til ansatte ble disse nedskjæringene gjennomført forrige skoleår,. Høsten 2012 kuttet skolen derfor kun 1 lærerstilling