Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune

2 Innhold 1.0 Innledning Sammendrag Årstimer til undervisning og spesialundervisning Læringsmiljø Vurdering for læring Klasseledelse... 7 Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Læringsresultater Nasjonale prøver trinn: trinn Standpunktkarakterer Eksamenskarakterer Overgang videregående skole Tiltak «Dialog for læring» i Eide rådhus Rådmannens innstilling til tiltak

3 1.0 Innledning Årets tilstandsrapport har en noe annen oppbygging enn tidligere. Bakgrunnen for dette er råd vi har fått i forbindelse med deltakelse på «Den gode skoleeigar». Rapporten er noe mer tilpasset lokale forhold, og det er litt færre grafer og statistikker. Vi har store mengder informasjon om Eideskolen. Ikke alt er like relevant. Denne tilstandsrapporten vil forhåpentligvis gi et litt mer oversiktlig bilde på tilstanden i Eideskolen. 2.0 Sammendrag Det er mange positive trender i Eideskolen. Særlig viser elevundersøkelsen, som er foretatt høsten 2013 blant elever fra trinn, mange positive utviklinger. Mobbetallene synker stadig, og vi kan for første gang si at vi har færre elever som blir mobbet enn landsgjennomsnittet. Dette er meget positivt, selv om vi ser at det er forskjeller mellom skolene. Elevundersøkelsene viser også gode resultater innenfor vurderingsarbeidet og klasse-/læringsledelse. Enkelte forbedringspunkt har vi naturligvis, og elevundersøkelsen viser at særlig arbeidsro og faglige utfordringer kan bli bedre. Når det gjelder resultater fra nasjonale prøver, så har disse vært svake over tid. Dette gjelder med unntak av lesing i 5.trinn. Generelt kan en si at vi har for mange elever i de laveste mestringsnivåene, og for få i de høyeste mestringsnivåene. Utviklingen er likevel positiv for prøvene i 8.trinn. Standpunkt- og eksamenskarakterene har over tid vært gode i Eide kommune. Dette gjelder også for i år, selv om resultatene var noe svakere. Det er en urovekkende utvikling på andel årstimer som blir brukt til ordinær undervisning i Eideskolen. Trenden er fremdeles nedadgående, og med ytterligere varsel om kutt for å få balanse i regnskapene, må en vurdere om det bør settes inn tiltak for å snu utviklingen. Det er tidligere vært stort fokus på andelen elever som mottar spesialundervisning, og selv om andelen har stabilisert seg siden i fjor, ser en at ressursene som blir brukt innenfor feltet øker. 2

4 Antall 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning Årstimer Sum lærertimer Med godkjent utdanning Ordinær undervisning Lærer uten godkjent utdanning Spesialundervisning Assistent Figur 1 Årstimer til ordinær undervisning, spesialundervisning, assistenttimer og sum lærertimer Assistenttimer pr. elev er for Eide kommune ca. 38 årstimer. Tilsvarende tall for landet er ca. 22 årstimer og for fylket ca. 25 årstimer. En ser at lærertettheten i den ordinære undervisningen blir lavere, og det er nå i snitt 17,7 elever pr. lærer i ordinær undervisning. Tallene for landet er 17,0. Utviklingen viser en tydelig trend der det stadig blir mindre ressurser til den ordinære undervisningen. Samtidig øker assistentbruken markant, og skolene har ikke lyktes med å redusere assistentbruken slik kommunestyret har signalisert. Årstimer til assistentbruk, må en også knytte opp mot enkeltvedtak om spesialundervisning. Tatt i betraktning at andel elever med spesialundervisning har stabilisert seg noe fra forrige skoleår, tyder det på at enkeltelever får stadig flere ressurser. Andel elever som får spesialundervisning med enelærer, er også høyere i Eide kommune enn i landet for øvrig, selv om en ser ut til å ha stabilisert dette noe dette skoleåret sammenlignet med tidligere. Det er også viktig å ta i betraktning av det er ansatt en del vernepleiere i skolen de siste årene. Disse blir rapporterte inn under samme kategori som assistenter. Dette er høyskoleutdannede og dyktige medarbeidere som har gitt spesialundervisningen et løft. 3

5 2009/ / / / /14 Landet 7,8 8,2 8,6 8,5 8,2 Eide 9,4 9,0 9,5 11,0 11,1 Tabellen viser andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 4.0 Læringsmiljø Eideskolen skal ha et trygt og godt opplærings- og læringsmiljø for barn og unge Eide kommune har nulltoleranse for mobbing. Mål: 0 % Eideskolen skal arbeide systematisk og kontinuerlig for å forebygge og avdekke mobbing. Eideskolen skal arbeide aktivt for å skape et trygt skolemiljø som er fritt for mobbing. Elevundersøkelsen 2013 viser god fremgang på mange områder knyttet til trivsel og mobbing. Mobbetallene på kommunenivå er betydelig reduserte, selv om enkelte skoler har for høy andel av elever som blir mobbet. Målet for Eideskolen er naturligvis at ingen elever skal bli mobbet, og det er fullstendig nulltoleranse blant de ansatte Vår 2006Vår 2007 Vår 2008Vår 2009 Vår 2010 Vår 2011 Vår 2012 Høst 2013 Eide kommune Møre og Romsdal Kommunegruppe 2 Nasjonalt Figur 2: Andel elever som blir mobbet 2 ganger i måneden eller oftere. 4

6 Vi ser også at en stor andel av elevene både trives og er motiverte for skolearbeidet. Trivsel og motivasjon er en forutsetning for god læring, og ca 60 % av elevene svarer at de både trives og er motiverte for skolearbeidet. Dette er positivt. Samtidig ser vi at ca 10 % av elevene hverken trives eller er motiverte. Figur 3 Sammenheng mellom trivsel og motivasjon 5

7 Figur 4 Vurdering 5.0 Vurdering for læring Hva er vurdering for læring? Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. (kilde: Udir.no) Eide kommune har foreløpig ikke deltatt på Utdanningsdirektoratet sin satsing «Vurdering for læring». Elevundersøkelsen viser at skolene har gode praksiser i sitt vurderingsarbeid. Likevel svarer en stor andel av elevene at de opplever for små faglige utfordringer i skolen. Dersom elevene skal få tilpasset opplæring må sammenhengen mellom faglige utfordringer og støtte fra lærerne være god. Figuren viser at ca 35 % av elevene får liten grad av faglig utfordring. Det positive er her at ca 70 % av elevene 6

8 opplever at de får støtte og veiledning fra sine lærere. 6.0 Klasseledelse Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Figur 5 Klasseledelse Klasseledelse eller læringsledelse har vært et av fokusområdene for Eideskolen over flere år. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at lærerne har jobbet meget godt med dette. De svakeste tallene kommer på arbeidsro i timene. Her svarer mange elever at det er for liten grad av arbeidsro i timene. Ved å sette disse tallene i sammenheng med graden av mestring, ser en at det er en stor andel av elevene som opplever at de mestrer faget selv om det er stor grad av uro i klassen. Dette bekrefter også elevene 7

9 under møtet «Dialog for læring.» Figur 6 Sammenstilling Arbeidsro og Mestring Hva er Ungdomstrinn i utvikling? En nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Eide kommune deltar i pulje 1 med regning og klasseledelse som tema. Høgskolen i Volda deltar som prosessveiledere. Svein Myrvold er også tiltatt som utviklingsveileder i Romsdalsregionen som støtte for skoleleder og administrativ skoleeier. 8

10 7.0 Læringsresultater 7.1 Nasjonale prøver trinn: De nasjonale prøvene på 5.trinn viser generelt at vi er noe under landssnittet. Svakest er resultatene fra engelsk og regning. Det er særlig den høye andelen av elever på mestringsnivå 1 som gjør utslag. Samtidig er det for få elever på det øverste mestringsnivået trinn Resultatene fra 8.trinnsprøvene viser en fremgang fra tidligere år, og vi er nå litt over eller på landssnittet. Dette er en positiv utvikling, og det tyder på at mellomtrinnet har jobbet godt med kompetansemålene som gjelder etter 7.trinn. 9

11 7.2 Standpunktkarakterer Standpunktkarakterene viser resultatene for avgangselevene skoleåret 2012/13. Tallene er jevnt over meget gode, og dette har vært stabilt over tid. 7.3 Eksamenskarakterer Eksamenskarakterene for avgangselevene 2012/13 var noe svakere enn forventet, særlig hvis en sammenligner med standpunktkarakterene. 10

12 8.0 Overgang videregående skole Andelen elever som går direkte over fra ungdomstrinn til videregående opplæring er litt under landsgjennomsnittet. Ser en på gjennomføringsgraden i videregående opplæring, er Eide kommune også litt under det en bør forvente. Det er viktig å motivere elevene til å begynne og til å fullføre videregående opplæring. 9.0 Tiltak 9.1 «Dialog for læring» i Eide rådhus Tilstede: Ove Silseth (ordfører), Renate Drågen (folkevalgt), Anita Myren (FAU Vevang), Kjell Åge Dyrnes (FAU Eide barneskole), Trygve Eide (FAU Eide barneskole), Ola Gausland (FAU Eide barneskole), Edith Øyen Risvik (inspektør Eide barneskole), Ole Bjørn Moen (rådmann), Annelise Hagen (rektor Eide ungdomsskole), Kjetil Øvermo (rektor Lyngstad og Vevang skoler), Charlotte Kristiansen (Elevrådet Eide ungdomsskole), Oda Dyrnes (Elevrådet Eide ungdomsskole), Wenche Heggstad (FAU Lyngstad), Roy Lyngstad (FAU Lyngstad), Åse Myrbostad (Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet), Reidun Solbakk (elevrådet Eide barneskole), Aud Øyen Halås (elevrådet Eide barneskole), Anita Øyen Halås (folkevalgt) og Kim Atle Kvalvåg (Fagsjef oppvekst) Oppgave: Velg tre områder der du mener det må settes inn tiltak. Følgende områder ble foreslått: Kompetanseheving Sosiale ferdigheter 11

13 Tilpasse faglige utfordringer kombinert med støtte fra lærer. Trygghet mestring Klassemiljø klasseledelse Økt lærertetthet Satsing på trening i sosiale ferdigheter, f.eks. PALS/ART. Lik tenking i Eideskolen IKT Smartboard, PC, ipad Integrert i undervisningen Læreren. Økt tetthet. Kompetanseheving Uro i timene «Tøft å være flink» Skolestruktur Listen blir tatt inn i Tilstandsrapporten for grunnskolen, og prioritert av komité for oppvekst og kultur. 9.2 Rådmannens innstilling til tiltak Generelt kan en si at utviklingen i Eideskolen er positiv, men at det er enkelte områder som fortsatt kan bli bedre. Ungdomstrinnssatsingen som er beskrevet i denne rapporten er et skritt i riktig retning. Gjennom forsking vet vi at skolebasert kompetanseutvikling har større effekt enn fragmenterte kurs og etterutdanningstiltak. Det er derfor viktig at denne satsingen videreføres, også etter at Høgskolen i Volda trekker seg ut høsten Mange kommuner har satt Ungdomstrinnssatsingen i sammenheng med den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Eide kommune har også fått anbefalinger om dette fra Høgskolen i Volda. Mange av områdene som ble trukket fram av deltakerne på «Dialog for læring» kommer direkte inn under dette området, og rådmannen anbefaler derfor at Eide kommune melder sin interesse for å delta i satsingen. Eide barnehage og Eide barneskole er sammen med PPT om «De utfordrende barna». Dette er et skole og barnehagebasert kompetansehevingsprogram over 3 semester. Erfaringene så langt tyder på at dette kan være et godt verktøy for å bli mer treffsikker i det spesialpedagogiske arbeidet. Ikke minst med tanke på tidlig innsats og i å hindre oppmelding til PPT. Rådmannen anbefaler at alle skolene og barnehagene blir innlemmet i dette arbeidet, og at dette implementeres hos alle ansatte i skole og barnehage. 12