Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Transkript

1 Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet seg til prosesser i personalet, elever, foreldre, tidlig oppstart planlegging, rektor leder organisering av arbeidet, arbeider i et helhetsperspektiv, arbeidsprosessene pågår samtidig, alle er involvert Før endring i lederstruktur(2010) - rektor ledet organiseringsprosessen rundt fagoppfølging Etter innføring av ny lederstruktur - hele ledelsen og skolens utviklingsgruppe bidrar til bedre helhetlig pedagogisk tenkning og refleksjon Fokus; fra elevresultat - til faglige pedagogiske prosesser, analyse og vurdering av resultat gjennom helhetlig arbeid i organisasjonen v/gjermund Sulen

2 Kriterier og grunnlag for Kvalitetsoppfølging Mathopen skole I starten, de lærerne med god faglig kompetanse i sitt fag Gjerne lærere som ledelsen hadde god faglig tiltro til og lærere med spesialkompetanse, skolens ressurslærere Faglig innspill og fortellinger var gjerne preget av individuelle erfaringer, ikke basert på felles pedagogiske erfaringer og felles kunnskapsbygging. Var vi ærlige med hverandre? Et av målene var å «vise frem» positive pedagogiske prosesser, dette for å synliggjøre det skolen var god på Ved ny lederstruktur, ledelsen arbeider mer med skolens helhetlige pedagogiske arbeid, avdelingsleder «tett på» i forhold til skolens røde tråd med pedagogisk arbeid, det opprettes faggrupper ved skolen der ressurslærer er leder, der en representant fra ledelsen er med for å sikre en rød pedagogiske tråd i arbeidet flat lederstruktur

3 Færre pedagogiske satsingsområder, og mer tydelig på hvilke områder vi arbeider med systematisk over tid «Tett på» ledelse daglig oppfølging, skolevandring, rektor deltar aktivt Skolens plangruppe som består av medlemmer fra skolens ledelse, blir utvidet med fire lærere, to fra trinn og to fra trinn. Plangruppe skifter navn til utviklingsgruppe, hovedoppgave blir å arbeide med Mathopen skole pedagogiske ståsted og hvordan skolen skal være i dynamisk utvikling der gode pedagogiske prosesser finner sted systematisk over tid arbeid som lærende organisasjon

4 Skolens utviklingsgruppe legger føringer til faggruppene om faglig pedagogisk arbeid, faggruppene rapporterer til utviklingsgruppen Faggruppene, f.eks leselosgruppen, har ansvar for lærernes kompetanseheving Vi prøver å se sammenhenger mellom kommunens faglig og pedagogiske mål i utvalgte satsingsområder, skolens strategiske plan, tiltaksplan, rektor handlingsplan og arbeid med kvalitetsoppfølging Møtene legges om fra informasjonsmøter til lærende møter. Dette gjelder pedagogiske møter. Mathopen skole arbeider nå med lærende møter i hele organisasjonen, i ledelsen, utviklingsgruppen, fellesmøter lærere, faglige møter med assistenter og noen møter i elevrådet

5 Fra informasjon til kunnskap LEDELSE Kollektiv refleksjon/samhandling UTVIKLINGSGRUPPE Lærende møter LÆRERE

6 Prinsipp for lærende møter: Møtedeltagerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Hver møtedeltaker spiller inn sine refleksjoner Gruppedrøfting før plenumsmøte Avtale om å utelate motforestillinger i innledende runde Vurdere positive resultat før negative Etterspørre sammenhenger og læringsforslag Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummering, referat

7 Mathopen skoles pedagogiske organisasjonsmodell

8 Alle lærere har fått teoretisk innføring i bruk av lærende møter - Knut Roald fra informasjon til kunnskap og Wells sin læringssyklus. Dette som en konsekvens av kommunens satsing på ledelse i tre siste år De endringene som er skissert over, har ført til at alle lærerne blir gjort ansvarlig for skolens pedagogisk utviklingsarbeid, de fleste lærerne har et faglig ansvarsområde, det er utviklet en felles pedagogiske forståelse for pedagogiske strategier og metoder kvalitetsoppfølging blir et felles ansvar og integrert inn i pedagogiske arbeid gjennom hele året Selve kvalitetsoppfølgingsdagen blir en dag der de fleste lærerne bidrar med sin positive faglig kunnskap. Dagen bidrar til gode pedagogiske refleksjoner, drøftinger og læring om faglig felles kunnskapsbygging, mer enn et møte der enkeltlærere bidrar med sine fortellinger og resultat

9 Wells læringssyklus

10 Kvalitetsoppfølging har ført til at lærerne er mer opptatt av eget credo, det blir reflektert over lærerens faglige ståsted og utvikling. Kvalitetsoppfølging setter læreren som klasseleder, refleksjon rundt dette og læring på dagsorden Arbeid med kvalitetsoppfølging setter Bergen kommunes arbeid KÅPE verdier på dagsorden personalet gjennomfører drøftinger og reflekter/vurderer over faglig grunnlag og videreutvikling felles kunnskapsbygging Vi er stolte over at alle er med på å utvikle Mathopen skole som organisasjon i forhold til kompetanseheving av faglig kunnskap, holdninger til eget arbeid og felles positive holdninger til Mathopen skole som arbeidsplass

11 Om roller og relasjoner i forbindelse med kvalitetsoppfølging Fagavdelingen må være tidlig ute med informasjon kvalitetsoppfølgingen skal integreres i skolens planer, skolens plan for fellesmøter Relasjoner - god samhandling og informasjon en forutsetning for at læringsledelse skal finne sted fra info til kunnskap Bør kvalitetsoppfølgere og veiledere være samme person over tid? Fordel med kontinuitet på oppfølging, kriterier for dette Noen mener at kvalitetsoppfølgerne legger for mye vekt på sitt fagområde, og at det dermed er for stor forskjell på oppfølgerne.

12 God faglig organisering og helhetlig satsing på pedagogisk utviklingsarbeid bidrar til at møtedeltakerne blir trygge på hverandre Områdeleder har en viktig rolle i møtet. Bidrar til bedre samarbeid i selve møtet, men også til oppfølging og bevissthet i forhold til oppfølging av vurderingskonklusjonen. F.eks; gjennom møter med ledelsen, medarbeidersamtale med rektor og møte med lærerne Viktig at fagavdelingen bidrar med veiledning i etterkant av kvalitetsoppfølgingsmøte, lærerne ser dermed hensikten med selve møtet. Forståelse og helhetsperspektivet for møtet er til stede Hva er PPT sin rolle? Veilederrolle?

13 Hvordan forberede selve kvalitetsoppfølgingsdagen? Skolens ledelse har faglig og organisatorisk ansvar for planlegging og gjennomføring. Dette i samarbeid med fagavdelingen, kvalitetsoppfølgere. Rektor informerer ansatte, FAU og elevråd skriftlig og muntlig om relevant informasjon om faglig innhold for selve møtet. Dette blir gjort i god tid før møtet. Rektor lager et oppsett over tidsfrister i god tid før møtet. Dette gjelder tidsfrister for når faglig prosesser skal være ferdig, rektor sine tidsfrister og frister for praktisk organisering av kvalitetsoppfølgingsdagen. Rektor legger frem for ledelsen og utviklingsgruppen forslag til hvordan dagen organiseres, utviklingsgruppen tar endelig avgjørelse.

14 Faggruppene blir informert underveis i prosessen Rektor informerer møtedeltakerne i forkant av møtet hvordan møtet organiseres og gjennomføres Plan for gjennomføring av dagen blir gått gjennom med alle medarbeidere som skal delta på møtet i forkant av møtet Planleggingsprosessene er nå implementert i skolens drift Stort organisatorisk arbeid for rektor og skolens ledelse nå en del av skolens helhetlige arbeid

15 Gjennomføring av kvalitetsoppfølgingsmøte. Felles start på dagen, det settes en felles standard for gjennomføring Rektor er leder, ser til at praktisk organisering er på plass, delegerer ansvar og er godt faglig forberedt Det legges vekt på gode faglige drøftinger fra alle deltakere, den delen som rektor har styrt har vært prøvd gjennomført som lærende møte Det oppleves at kvalitetsoppfølgerne er godt forberedt, ansvarsoppgaver er fordelt mellom oppfølgerne Vi snakker med hverandre, ikke mot hverandre med skoleutvikling og læring som felles mål for møtet

16 Får gode tilbakemeldinger fra lærerne på faglige standarder. Det bidrar til klare og tydelige forventninger, spesielt i forhold til analyse og vurdering av resultat Fagavdelingens krav til kvalitetsoppfølging oppleves som positivt i organisasjonen. Blir sett i sammenheng med kommunes satsingsområder, skolens strategiske plan og pedagogiske tiltaksplan I evaluering av kvalitetsoppfølgingsmøter for 2011 og 2012 kommer det frem at lærerne ønsker samme kvalitetsoppfølgere over flere år dette for faglig kontinuitet på selve kvalitetsoppfølgingsdagen men også i forhold til veiledning i skolens prosesser

17 Det oppleves som positivt at kvalitetsoppfølger har god faglig kunnskap om skolens faglige satsingsområder, og at kvalitetsoppfølger også kan bidra i skolens veiledningsprosess Gode tilbakemeldinger på endring som ble gjort i 2012, der lesing eller regning er utvalgte hovedtema sammen med pedagogiske støttefunksjoner. En god løsning at fagavdelingen leder denne økten, ledelsen kan dermed bidra mer aktivt for helhetlig oversikt Fokus på elevens læring gjennom hele året i sammenheng med lærernes arbeid, elevrådet og arbeid i FAU

18 Ønskelig at foreldre deltar som observatører på temaer som blir analysert - med felles forståelse for skolens læringsarbeid som mål Lærerne er faglig profesjonelle elev og foreldre bidrar med innspill til drøfting Mange lærere ønsker en felles oppsummering av dagen der foreløpig vurderingskonklusjon blir lagt frem Ledelsen har et annet utgangspunkt, viktig med refleksjon før vurderingskonklusjon legges frem, både i ledelsen, for kvalitetsoppfølgerne og skolens utviklingsgruppe Vurderingskonklusjonen legges frem for lærere og assistenter, FAU og elevråd. Ledelsen og skolens utviklingsgruppe lager en plan for hvilke pedagogiske områder som skal arbeides videre med. De pedagogiske områdene integreres i skolens tiltaksplan og blir dermed implementert i skolens drift dette som en del av strategisk ledelse

19 Skolens ledelse og utviklingsgruppe har felles ansvar for å legge frem og lede arbeidet med oppfølging av vurderingskonklusjonen gjennom hele arbeidsåret. Mathopen skole gjennomfører med bakgrunn i vurderingskonklusjonen eget kvalitetsoppfølgingsmøte en gang pr. år. Det brukes en planleggingsdag til dette arbeidet. Mathopen skoles tiltaksplan evalueres halvårlig, planen justeres og innhold i vurderingskonklusjonen blir en del av skolens justering.

20 Kvalitetsoppfølging, synspunkt på utvikling og veien videre Kvalitetsoppfølging er forpliktende for alle parter kulturbygging Både lærere og assistenter deltar Fokus på elevens læringsarbeid, klasseledelse og vurdering som støttefunksjoner, analyse og resultat - innarbeide felles holdninger og kunnskap til god kvalitet Wells, felles kunnskapsbygging Elevenes aktiviteter i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kvalitetsoppfølging er svært viktig. Flott med kurs og oppgaver for elevene, bidrar til en demokratisk og god læringsprosess der elevene sine meninger og synspunkt blir hørt og arbeidet videre med

21 Elevene bør arbeide systematisk med vurderingskonklusjonen, gjerne i elevrådet og på trivselmøtene, eks. mål og evaluering av læringsøkt. Som rektor ønsker jeg at heldags Kvalitetsoppfølgingsmøtet skal gjennomføres hvert år. Hver skole bør på sikt få ansvar for gjennomføring. Kvalitetsoppfølgerne bør få et større ansvar for faglig veiledning gjennom arbeidsåret enn ansvar for gjennomføring av selve kvalitetsoppfølgingsmøte

22 Viktig at fagavdelingen etterspør, er tydelig og konkret på hvordan skolene arbeider med læring gjennom felles strategier - bidrar til å innarbeide nye språklige begreper til bruk i veiledning og dermed fokus på dette i det daglige arbeidet Kvalitetsoppfølging bør være implementert og en del av ledelsens og skolens arbeid med lederstrategier og pedagogisk utviklingsarbeid Se kvalitetsoppfølgingsmøte i et metaperspektiv og som et helthetlig arbeid på skolen Bergen kommune - elevenes opplæringsløp sees i sammenheng gjennom skolebasert kompetanseutvikling gjennom 3 årig lederutdanning, lærerprofesjonalitet, gjennom arbeid med satsingsområdene leselos og regnebyen og ved gjennomføring av kvalitetsoppfølging. Dette utvikler oss i retning av å bli en lærende organisasjonen. I forhold til skoleforskning ved vi at dette henger sammen med økt læringsutbytte, og at satsingen gir stor motivasjon til videre arbeid for et godt læringstrykk i skolen