Ungdomstrinnsatsinga

Transkript

1 Ungdomstrinnsatsinga Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter i januar Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og meistring for betre læring. Sentralt bodskap: Meir praktisk, variert, relevant og utfordrande ungdomstrinn skal auke motivasjon og læring hjå elevane. Gjeld for fem år frå skuleåret 2012/13 til 2016/17. Prioriterte område: Klasseleiing, rekning, lesing og skriving. skulebasert kompetanseutvikling for lærarar og skuleleiarar i nemnde fag Skulebasert kompetanseutvikling Skulen med leiing og alle tilsette deltek i ein utviklingsprosess på eigen arbeidsplass der målet er å utvikle samla kunnskap, holdning og ferdigheit på skulen når det gjeld læring, undervisning og samarbeid.

2 Strategi for ungdomstrinnet Roller og ansvarsområde korleis få til god utvikling Gnist nasjonalt KD UDIR FM UHsektor Skule-eigarar Nasjonale senter/ fagmiljø GNIST regionalt Utviklingsrettleiarar Ressurslærarar Skular Foreldre

3 Roller - ansvarsområde Skuleeigar - utviklingsarbeidet blir leia av rektor - prioritering av satsingsområda i plan og utviklingsarbeid - dialog og samarbeid mellom faglege, administrative og politiske aktørar - samarbeid med tilbydar av skulebasert kompetanseutvikling i kommunen - fordeling av ressursar mellom skular og på tvers av kommunegrenser der dette er aktuelt

4 Skuleleiar - Ansvar for læringsresultat, læringsmiljø og undervisningspraksis på skulen - Ansvar for skulen som organisasjon - bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur UDIR har ansvar for kompetanseutvikling for skuleeigarar og skuleleiarar i satsinga Tre fire samlingar i løpet av tre semester

5 Støttefunksjonar for skuleeigarar og skuleleiarar Prosjektleiarar GNIST i kvart fylke - Samarbeid mellom skuleeigarar og UH i fylka - Kartlegging av behov - Bruke eksisterande nettverk eller samarbeidsformer - Organisere og følgje opp nettverksarbeidet - Ny GIV og vidareføring av opplæring og nettverk der

6 Utviklingsrettleiarar - støtte og hjelp til skuleeigar og skuleleiar ( frå 1. januar 2014 og ut perioden) - organisering og tilrettelegging av arbeidet til ressurslærarane Ressurslærarar - skal følgje puljene over dei tre semestra - gje støtte til lærarar i planlegging og gjennomføring av kompetanseutviklinga Lærande nettverk Fylkesvise nettverk for utviklingskoordinatorar Regionale nettverk for skuleeigarar og skuleleiarar Nettverk for skular som deltek i skulebasert kompetanseutvikling Opparbeidd kompetanse gjennom Ny GIV alle ungdomsskulane

7 Utfordringar Forankring av arbeidet Langsiktige planar Legge til rette for samarbeid Grunnlag for godt arbeid - analyse. Gode og tydelege bestillingar Avklaringar mellom skuleeigar og tilbydar Suksess: Vurdering og analyse av situasjonane før endringsarbeidet alle nivå Felles mål Erfaringsdeling og refleksjon Tett på praksis Leiar som er tydeleg og har forventningar Fagleg påfyll erfaringsutveksling eige mellomliggande arbeid

8 Sogn og Fjordane Ressurs Omfang Tidsperiode Merknad Prosjektleiarar regional GNIST Ein person i kvart fylke Til sommaren 2014 Kommunane: Utviklingsrettleiarar Om lag 50 årsverk Frå Blir fordelt av fylkesmannen Kommunane: Ressurslærarar og dekning av reiseutgifter Kvar ressurslærar må dekke fleire skular Tre sem., følgjer puljene Blir fordelt av fylkesmannen når kommunane har bekrefta deltaking UH - sektor 33 mill Tre sem. følgjer puljene Kommunane skal ikkje betale for tilbodet I tillegg finansierer staten Komp.utvikling for kommunar, skuleleiarar, ressurslærarar, utviklingsrettleiarar, UH - sektor Tildeling skjer via FM Prosjektleiar Inger Marie Evjestad

9 Korleis går vi vidare med dette i Sogn og Fjordane? Stoda i dag - stor interesse - Avklaring av dei neste puljene Kontinuitet i opparbeidd kompetanse UH institusjonane ansvarlege for å tilby skulebasert kompetanseutvikling Skal hjelpe skuleeigarar og skulane i arbeidet deira med å analysere utviklingsbehov

10 Spørsmål til gruppediskusjonar i regionane. Korleis kan vi planlegge og bu oss best mogeleg i forkant av den skulebaserte kompetanseutviklinga? Korleis tenkjer regionane å bruke den ressursen som Ny GIV - lærarane representerer i arbeidet framover? Kva spørsmål sit regionane / kommunane med og kva fallgruver ser ein føre seg i arbeidet? Stikkord frå diskusjonane i regionane sendast