Utviklingsplan. Horpestad skule

Transkript

1 Utviklingsplan Horpestad skule

2 Innhald 1. Innleiing Oppsummering Utviklingsområda 2014/ LESING REKNING Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø Utviklingsområde 2015/ SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT Frå kompetanseutvikling til drift... 9 Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 2

3 1. Innleiing Skulen har dette året hatt to utviklingsområde; lesing og rekning. Vi har hatt ressurslærarar i begge desse grunnleggjande kompetansane. Personalet på skulen har vore delte i grupper der kvar gruppe har hatt ansvar for utviklingsarbeid på kvar sitt område. Vi har gjennomført dette arbeidet i pedagogisk utviklingstid (PU tid). Andre tema i PU- tida har vore Vurdering for læring, Sosial kompetanse, Forventningar, og Arbeidsmiljø. Vi har hatt mange gode PU-økter, der personalet har vore engasjerte og aktive. Vi har utarbeida Plan for psykososialt arbeidsmiljø, og vi har revidert Plan mot krenkjande åtferd dette året. Ein ny plan for Sosial kompetanse er vi og godt i gang med, denne vil verte ferdigstilt etter planleggingsdagane før skulestart. Saman med føresette og FAU har vi og laga nytt Forventningsdokument. Elles så har dette vore første året at vi har arbeidd etter dei lokale fagplanane vi laga førre skuleår, og etter desse har vi utarbeida nye årsplanar. Både dei nye fagplanane og årsplanane vert evaluerte ved skuleslutt, og eventuelt justerte til neste skuleår. Arbeidet dette året har vorte evaluert på team og i utviklingsgruppa. Staåstadanalysen og arbeid i nettverk i Jærskulen dannar grunnlaget for kva utviklingsområde vi skal ha neste år. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 3

4 2. Oppsummering 2.1 Utviklingsområda 2014/ LESING Vi har gjennomført det aller meste av det vi hadde tenkt dette året. Leseplanen er i fokus, og vi har sikra oss at vi følger denne på dei aller fleste punkta. Vi har brukt PU tid og teamtid til diskusjonar og erfaringsdeling. Alle trinna har hatt fagbokprosjekt, eige leseprosjekt og leseprosjekt på tvers av trinn. Vi har arbeidd med læringsstrategiar, og laga plan for kva som skal vere fokus på dei ulike trinna. Vi har fått til lesekurs for elevar som treng det. Vi har hatt ekstra fokus på Leselos, erfaringsutveksling, elevane har losa yngre elevar, og vi har sett av tid til diskusjon mellom lærarar som er inne på kvart trinn. Konsekvensar: Dette er nå så innarbeida hos oss at vi trur at ressursperson saman med leiinga kan sikre dette arbeidet vidare REKNING Alle trinna gjennomfører Multi-kartlegging som gir klare svar på kva elevane kan og kva dei slit med. Ressurspersonen har auka alle lærarane sitt kompetansenivå i faget gjennom gode økter på PU-tid. Gruppa med ansvar for rekning har hatt ei praktisk matematikkøkt med oss, men grunna studier og ein del anna fråvær har nokre av desse øktene gått ut. Dei har då vore erstatta med andre tema. Konsekvensar: Vi har lyst å prøve ut Multi Smart Øving neste år. Elles vil ressurslærar og leiing sikre arbeidet med rekning vidare. 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat. Nasjonale 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 prøver 5.trinn Lesing 1,7 1,9 1,5 2,2 1,9 Rekning 2,1 1,9 1,6 2,4 2,1 Engelsk 2,2 1,4 2,5 2,0 Resultata på nasjonale prøver har dette året vore gode. Vi ser at resultata svinger mykje hos oss, men er relativt fornøgde med å ligge på tilnærma landsgjennomsnitt.vi ser fortsatt at lesing er den vanskelegaste prøva, der elevane sjølv må skrive svar. Medan ein på dei elektroniske prøvene kan vere heldig å få rett om ein berre gjettar. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 4

5 Trinn Kartlggings prøver 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 1 Lesing 2, ,9 14,7 2 Lesing 0 7,9 1,9 15,4 26,7 3 Lesing 3,9 1,5 5,0 13,3 17,3 1 Rekning 22, ,8 11,7 2 Rekning 5, ,6 3 Rekning 10,5 11,1 16,7 0 7,7 Vi ser at resultata svingar litt på kartleggingsprøvane og. Det varierer med ein elev under eller over kritisk. Vi ser at i lesing har vi fleire som slit enn i rekning. Likevel er det slik med dei to minste trinna at over halvparten av denne prosenten er på, og ikkje under denne grensa. Det viser seg og at på den siste delprøva, der elevane skal lese og forstå, scorer desse elevane betre enn på resten av prøva. I 1.trinn fekk ein av elevane ta prøva på ny, han var under kritisk på alle delprøvane. Etter å ha tatt den på ny var han langt over denne grensa på alle delprøvane. Ei anna fekk ta diktaten på ny, med visk denne gong, ho fekk alt rett, men var under kritisk første gong når ho ikkje fekk bruke visk. Desse nye resultata er ikkje tatt med i oversikten. Vi har vald å ha ekstra fokus på skriving framover, og ny forskning stadfestar at elevane si skriving er viktig for å verte gode lesarar. Forskaren Klara Korsgaard ved Nationalt Videnscenter for Læsning i Danmark seier:«barn tilegner seg skriftspråket hurtigere og lettere når de skriver, for det er lettere for dem å skrive enn å lese». Vi håpar derfor at dette arbeidet og kan ha effekt på lesekompetansen til elevane. Vi har dei to siste åra hatt dårlegare resultat enn dei føregåande åra. Kva dette skyldes er vanskeleg å seie, men 1. og 2. trinn er 20% fleire elevar enn i 11/12 og 12/13. Resultata har heller ikkje vore overraskande. Vi har starta lesekurs i 2 og 3 trinn. 2.3 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø. På foreldreundersøkinga hadde vi svarprosent på 71,4. I følgje foreldra så trivs elevane godt på skulen her på Horpestad. Alle foreldra meiner at dei følger opp ungane sine. Dei er stort sett fornøgde med støtta elevane får frå lærarane, men ikkje med støtta dei får som foreldre i forhold til å hjelpe ungane sine med lekser. Det er stor variasjon i kva foreldra seier om arbeidsro, denne variasjonen er frå klasse til klasse. Foreldra meiner at oppgåvene elevane får passar greitt i forhold til vanskegrad. Dei har inntrykk av at elevane får tilbakemeldingar på kva dei kan gjere for å verte betre, men trur ikkje elevane har så mykje å seie når det kjem til kva som bør leggast vekt på i skulearbeidet. Resultata frå elevundersøkinga samsvarar godt med resultata frå Foreldreundersøkinga. Elevane trivs på skulen, har vener og seier at dei meistrar skulearbeidet. Ein del av dei synes dei får for lite faglege utfordringar, og at det ikkje er god nok arbeidsro i klassen. I fjor hadde vi dårlege resultat på motivasjon, arbeidsro og faglege utfordringar. Vi har arbeidd med desse områda dette året, men det ga foreløpig berre resultat når det gjeld elevane si motivasjon. Frå våren -15 har vi gjort nokre grep både organisatorisk og pedagogisk, og vi reknar med at det og vil gje betre resultat på dei to andre områda framover. Elles så trur vi at arbeidet med utviklingsområda våre neste skuleår og vil gje elevane oppleving av større faglege utfordringar og auke motivasjonen i skulearbeidet. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 5

6 3. Utviklingsområda 2015/2016 På Horpestad skule vil vi komande skuleår bruke ekstra tid på SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT og IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT. Vi har allereie starta arbeidet med skriving saman med Jærskulen. Vi er i nettverk med Vigre, Vasshus, Høyland og Hognestad. Lærarane på desse skulane er delte inn i nettverk etter kva trinn dei underviser på hadde vi Kick-off for alle lærarane på desse skulane med fordrag av Anne Håland frå Lesesenteret. Det vart ein god inspirasjon for skriving i alle fag. Vi har sett opp fem nettverkstreff det neste skuleåret, og har bestilt Anne Håland til planleggingsdagen Når det gjeld IKT som grunnleggjande ferdigheit vil fokuset vere både på personalet og på elevane. Vi som personale treng meir kompetanse, som vi kan bruke når vi skal læra elevane meir om dette. Det vert derfor nokre interne kurs, erfaringsdeling, og vi bruker av den kompetansen som allereie er på huset. Vi skal ma. verte flinkare til å bruke its learning i arbeidet med elevane og i leksearbeid. Vi veit og at det er fleire skular som har dette som utviklingsområde, så kanskje vi kan ha noko felles kompetanseheving saman med dei. Teama vil bruke planane for desse utviklingsområda for å lage meir detaljerte planar for sitt trinn/team på nokre av delmåla. Dette arbeidet skal vere klart i løpet av september. Vi vil fortsetje med ressursperson i lesing og i rekning. Vi vil setje av tid til arbeidet med lesing og rekning i team og i fellestid. Vurdering for læring vil det og vere ekstra trykk på dette året, som arbeidsmetode. Vi gjer mykje godt arbeid her, men vil gjennom skulevandring, erfaringsutveksling på team og i fellestid arbeide for å sikre at elevane si opplæring er prega av dei fire prinsippa i VFL. ( jmf. forskrift til opplæringsloven 3-11, 3-12 og 3-13) Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 6

7 3.1 SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT MÅL: Elevane utviklar skrivekompetanse i alle fag. Elevane opplever glede og meistring med skriving. Delmål Tiltak Milepælar Kompetanse Evaluering Dei lokale fagplanane våre inneheld mål for skriving i alle fag. Revidere nokre av fagplanane på planleggingsdag. Revidere resten av fagplanane på team. Norsk, matematikk og engelsk i august. Naturfag innan september. Samfunnsfag innan oktober. RLE innan november. Samanhengen K06 og fagplanene. Etter planleggingsdagen 14.aug. 15 På team og PUtid i etterkant av arbeidet. Vi har ein eksempelbank på itslearning med modelltekstar og skriverammer. Lage mapper på itslearning for trinn og fag. Kvart trinn skal arbeide med ulike skrivestrategiar gjennom året. (jmf.lokale fagplanar) Alle trinna planlegg skriveopplegg i Jærnettverket sitt. Innan august -15. Alle trinn legg inn minst to skriveopplegg: -innan oktober - 15 norsk og samf/rle/naturf -innan des -15 engelsk og samf/rle/naturf -innan feb -15 matematikk og samf/rle/naturf Datoar for nettverk: 15.09, 20.10, 24.11, og Dei fem prinsippa for god skriveopplæring. Skriverammer. Skrivetrekanten Skrivehjulet. Erfaringsutveksl ing på PU først i november. Erfaringsutveksl ing på team først i januar. Erfaringsutveksl ing på PU først i mars. Evaluering av nettverksarbeide t i nettverka og på team. Elevane opplever meistring med skrivesituasjon ar som er reelle og har eit føremål. Fokus på dei fire prinsippa i VFL. Ferdigstille alle skrivearbeid. Bruke IKT Bruke itslearning Innan okt-15 kurs for personalet i Dei fire prinsippa i VFL Bruk av IKT i alle fag. Bruk av its Skulevandring På team gjennom heile året. På PU /team Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 7

8 Elevane har lesekompetans en dei treng som grunnlag for skriving. i leksearbeid. PU-tid learning. Følge leseplanen til kommunen. Leseplanen Bruke leselos. Leselos 3.2 IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT MÅL: Elevane utviklar IKTkompetanse i alle fag. Elevane opplever glede og meistring med bruk av digitale verkty, mediar og ressursar. Delmål Tiltak Milepælar Kompetanse Evaluering Dei lokale fagplanane våre inneheld mål for IKT i alle fag. Vi gir lekser på itslearning på alle trinn. Vi følger den kommunale IKT planen. Dele opp måla til dei ulike trinna. Revidere nokre av fagplanane på planleggingsdag. Revidere resten av fagplanane på team. Kurse personalet i kva mogligheiter itslearning gir for leksearbeid. 1-4 trinn får minst ei lekse kvar månad. frå okt.( 1.og 2. etter jul) 5-7 trinn får minst to lekser kvar månad frå okt. Innan oktober har tema laga oversikt over måla på kvart trinn. Fagplanar for norsk, matematikk og engelsk i august. Fagplanar for naturfag innan september. Fagplanar for samfunnsfag innan oktober. Fagplanar for RLE innan november. Ved utgangen av oktober har alle trinna prøvd dette ut. I desember får teama/trinna presentere for dei andre noko av det dei har gjort. Samanhengen K06 og fagplanene. Den kommunale planen for IKT. Bruk av itslearning i undervising. Etter planleggingsdagen 14.aug. 15 På team og PUtid i etterkant av arbeidet Jamnleg erfaringsutveksl ing på team. Dele erfaringar på team. Evaluere i klassane, kva er positivt med desse leksene? Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 8

9 Lærarane er trygge i bruk av IKT i alle fag. Bruke tid på dette i PU. Personalet melder frå om behov. Dele erfaringar på team/pu. Innan desember 2015 skal vi ha dekka behova for kompetanseutvikl ing lærarane melder frå om. IKT i alle fag. (K06) I PU tid underveis. Elevane har lesekompetans en dei treng som grunnlag for skriving. Følge leseplanen til kommunen. Bruke leselos. Lesplanen. Leselos. Dele erfaringar på team. 4. Frå kompetanseutvikling til drift SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT 2015/ / /2018 Bruke erfaringane frå 2015/2016 til å utarbeide ein skriveplan for Horpestad skule. Arbeide etter måla vi har sett i denne planen. Arbeide etter måla vi har sett i denne planen. Bruke erfaringane frå 2015/2016 til å utarbeide ein IKTplan for Horpestad skule som tek utgangspunkt i Klepp kommune sin IKT-plan.. Vi reknar med at planen er i bruk som ein del av drifta vår. Vi reknar med at planen er i bruk som ein del av drifta vår. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 9