Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule
|
|
- Are Aase
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule
2 Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og sosial kompetanse, klasseleiing og fagleg utvikling. Brukarundersøkingar syner at me over tid har eit stabilt godt miljø på skulen. Elevane får god rettleiing og tilbakemeldingar ift. dei sosiale og faglege måla ein jobbar mot. Skulen har gode rutinar for å følgja opp utfordringar i elevmiljøet, noko som underbyggjer gode klassemiljø der elevane er trygge på kvarandre, og vert motivert for arbeid med fag. Fokus på heim/skulesamarbeidet står sterkt, med gode rutinar for tilbakemeldingar til heimen. Skulen har òg eit tett og godt samarbeid med FAU og eit aktivt elevråd. Skulen har det siste året arbeidd med 3 utviklingsområder, der status for arbeidet er slik: Sosial kompetanse Me har hatt eit godt trykk på arbeidet med sosial kompetanse. Me vidareutviklar arbeidet med vårt sosiale årshjul kvart år, og me har tydelege forventningar til elevar og føresette. Me har eit aktivt og godt elevråd som deltek aktivt i arbeidet med å utvikla skulemiljøet. I samarbeid med FAU har me òg fått etablert eit felles foreldremøte med aktuelt tema ein gong i året, med godt oppmøte. Tema dette året var psykososialt miljø. Me har gode erfaringar med aldersblanda opplegg som ein faktor for å skapa tryggleik hjå dei mindre elevane. Trivselsleiarane våre står for eit variert og positivt aktivitetstilbod i friminutta. Dei eldste elevane på skulen er gode rollemodellar for dei yngre elevane. Arbeidet med sosial kompetanse står sentralt i skulekvardagen hjå oss, og er eit område me vil ha med oss som utviklingsområde òg i åra som kjem. Digital kompetanse Dette utviklingsområdet er vidareført frå førre skuleår, og vidareutvikla ift implementering av læringsbrett på nokre av stega, og i heile personalet. PU-tid har vorte nytta systematisk på kompetanseutvikling, modellering og praktisk bruk i undervisning. Det har òg vore prioritert med ein styrka ressurs med IKT-rettleiar på kvart team. Skulen er òg med i fleire utviklingsprosjekt for kommunen ift. utvikling av web-plattform (Aski-Raski) og ny digital kommunikasjonsløysing heim/skule. Arbeidet med digital kompetanse står sentralt i skulekvardagen hjå oss, og er eit område me vil ha med oss som utviklingsområde vidare. Lokalt læreplanarbeid Dette utviklingsområdet er òg vidareført frå førre skuleår, og fokus har vore på å ivareta tidlegare arbeid i fag og arbeidet med vurdering for læring på ein slik måte at det syner att i den daglege undervisninga vår. Fokus på mål for undervisninga og bruk av felles malar for dei lokale læraplanane, mellom anna gjennom bruk av den gode økta. Lokalt læreplanarbeid vert vidareført som utviklingsområde, då generell del av læreplanen er under revisjon.
3 Trendutvikling Resultat rekning - utvikling: Født: 1.steg 2.steg 3.steg 5.steg - nasjonale prøvar prosentfordeling Prosent under kritisk grense: Nivå 1 Nivå 2 Nivå ,3 11,6 20,9 13,2 55,3 31, ,3 27,6 15,6 31,3 43, ,6 15, ,3 22, ,1 22,2 24, ,6 14,6 13, ,9 14, ,1 Resultat lesing - utvikling: Født: 1.steg 2.steg 3.steg 5.steg - nasjonale prøvar prosentfordeling Prosent under kritisk grense: Nivå 1 Nivå 2 Nivå ,5 11,6 15,7 21,1 55,3 23, ,9 18,7 32,6 * 26, , ,3 13,3 * 7,0 18,2 51,1 15, ,6 * 23,6 21, , , ,9 21, ,8 *nye kartleggingsprøvar våren 2014 Resultata på dei nasjonale prøvane syner variasjonar frå førre år, men me følgjer landsgjennomsnitt i fag, og ligg over det kommunale snittet. Variasjon over år vil være naturleg sidan det er nye elevgrupper ein ser på. Både for dei som ligg på nivå 1 på nasjonale prøver, og dei som kjem under kritisk grense på kartleggingsprøvane, vert det sett inn målretta tiltak som kurs i matematikk og lesing. Gjennom drøftingar på steg og team set ein i gong tiltak på både elev- og systemnivå, og reflekterer i lag om korleis ein kan gje elevane eit best mogleg uviklingstilbod. For nokre av desse tiltaka må ein ha langsiktige mål, og ser kanskje ikkje resultat umiddelbart ved neste kartlegging.
4 For å prestera og gjera det godt resultatmessig på skulen, må ein trivast og vera klar for læring. Fokuset på samanhengen mellom læringsmiljø og læringsresultat er særs viktig for alle ved Engelsvoll skule det siste året har me hatt eit særleg fokus på psykisk helse i tillegg til sosial kompetanse. Resultata på elevundersøkinga for 7.steget viser at me har ei positiv utvikling på indikatorar som gjeld læringsmiljøet. Me opplever likevel at elevane treng tid til å tilpassa seg det å gå på skule, og spesielt på dei yngste stega bruker ein mykje ressursar på dette arbeidet. Når eit godt klassemiljø og læringskultur er innarbeidd, vert det òg lettare å ha fokus på læring. Utviklingsområder På Engelsvoll skule ligg utviklingsplanen til grunn for arbeidet som vert gjort i organisasjonen gjennom året. Arbeidet med utviklingsområda styrer innhald i utviklingsgruppe, på Team og i PU-tid gjennom året. Det medfører at me jamnleg evaluerer status for kvart utviklingsområde, og dermed òg har høve til å korrigera kursen undervegs. Me nyttar dermed ikkje datofesta milepælar i planen for dei ulike tiltaka innanfor utviklingsområda det er ein pågåande prosess og ein arbeidsform me har godt innarbeidd på vår skule. Neste skuleår vil me jobba med følgjande utviklingsområde (jf. vedlegg for utdjupande planar): Sosial kompetanse - er eit område som alltid vil stå sentralt i vårt arbeid med relasjonsbygging, klasseleiing og samhandling grunnlaget for eit godt klasse- og læringsmiljø. Ein del av arbeidet som er gjennomført her er sett over i drift, men det er likevel vidareført som utviklingsområde nettopp fordi det er eit område me må vera i stadig utvikling på for å laga gode rammer for læring og utvikling på skulen. Hovudmålet for arbeidet er at elevane skal oppleva at skuletida er prega av respekt, tryggleik og trivsel. Digital kompetanse - er og ei vidareføring, og er naturleg å ha som eit sentralt utviklingsområde ift at me er i ein implementeringsprosess der me ruller ut læringsbrett 1:1. Hovudmålet for utviklingsområdet er at både elevar og tilsette skal verta aktive og sjølvstendige IKT-brukarar, som kan nytta IKT på ein god pedagogisk måte i undervisning, arbeid med fag og læring. Lokalt læreplanarbeid - vert òg vidareført, fokus er framleis på at me kan ivareta det me har innarbeidd som praksis gjennom tidlegare utviklingsarbeid, og kvalitetssikra at me følgjer opp kompetansemåla i læreplanen. Den generelle delen av læreplanen er òg under revisjon, og vil kunne ha innverknad på våre lokale læreplanar.
5 Satsingsområde for skuleåret Sosial kompetanse Mål Tiltak Korleis Ferdig Evaluering Skuletida er prega av respekt, tryggleik og trivsel. Elevar og vaksne viser respekt, omtanke og tek ansvar. Sikre at fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø fremmar helse, trivsel og læring for elevar og tilsette. Målretta arbeid med relasjonsbygging. Sosialt årshjul. Våre elevar Målretta arbeid med klassemiljø Kompetanseheving blant lærarane. Helsesyster Sosial kompetansegrupper Praktiske ferdigheitsgrupper Fokus på psykisk helse -Undervisning som kan byggja relasjonar på alle nivå. -Aktivt arbeid rundt kvar periode i det sosiale årshjulet med ei fellessamling i starten av kvar periode. -Meir informasjon og samarbeid rundt enkeltelevar. -Nytta "klassetrivsel" for å kartlegge relasjonar mellom elevar. -Team 1: Zippy kurs, Team 2: Psykisk helse. -Lese og drøfte litteratur. -Opparbeida materiell og undervisningsbank for 5.-7.steg knytt til psykisk helse (bl.a. psykologisk førstehjelpsskrin og Heispelet. -Nytta "Jentesnakk" i samtaler med helsesyster og sosiallærar. Elevråd PU-tid
6 Digital kompetanse Mål Tiltak Korleis Ferdig Evaluering Elevane skal verta aktive og sjølvstendige IKT-brukarar, som kan nytta IKT og ulike digitale mediar på ein god måte i eiga læring og arbeid med fag. Personalet på skulen skal verta aktive og sjølvstendige IKTbrukarar, i stand til å nytta IKT som eit pedagogisk verktøy ut i frå mål om digital kompetanse frå læreplanen. - Basiskunnskap om tilgjengeleg programvare - Læra å bruka ulike digitale presentasjonsformer - Læra å bruka skrive- og presentasjonsprogram - Nettvett og søkestrategiar - Kritisk tenking - Kompetanseheving - Superbrukarar dreg med andre - Deling av undervisnings opplegg og aktuelle ressursar - Jobba mot kompetansemåla i fag knytt til digitale ferdigheiter - Bruka digitalt elevarbeid aktivt i undervisninga -Aktuelle Ipad-appar -Office 365 -Presentasjon- og produksjonsprogram, filmredigering, lyd, rekneark og geometriprogram, digital forteljing -Samansette tekstar, fagretta program og nettressursar -Digitale lærebøker / Smart øving -Spes.ped retta program -Nettvett for elevane og føresette (team 1 og team 2) -Kurs/opplæring/modellering på aktuelle områder (Office 365, aktuell programvare og nettressursar, kjeldekritikk) -Ressursperson som er med i starten på steg når elevane får læringsbrett (Både for elevar og for tilsette) -Erfaringsdeling -Setja seg inn i og drøfta innhald og kompetansemål retta mot digital kompetanse i fagplanane -Rutinar for bruk av utstyr -Lage felles reglar og rutinar på kvart team. Kontinuerleg gjennom året Kontinuerleg gjennom året På team og i PUtid gjennom året. På steg, team og i PU-tid gjennom året.
7 Lokalt læreplanarbeid Mål Tiltak Korleis Ferdig Evaluering Bli kjend med ny overordna del. Å utvikle elevane til sjølvstendige og uavhengige personar med evne til å verke og arbeide ilag. Å ha fokus på kompetansemål og grunnleggjande ferdigheiter. Dei 4 prinsippa for vurdering for læring skal vera grunnlaget for vår undervisning. Elevane viser positiv utvikling i årlege kartleggingsprøvar. Auke lærarane sin praktiske og teoretisk undervisningskomp. Lese og drøfte den nye overordna delen. Lære elevane strategiar for å kunne arbeid sjølvstendig og saman med andre. Stimulere elevane til lærelyst og evne til å halde ut. Setja seg inn i kompetansemåla, dei grunnleggjande ferdigheitene og verba i gjeldande læreplan. Læra elevane å bli medvitne si eiga læring. Djupnelæring Systematisk oppfølging av kartleggingsprøvar og nasjonale prøvar. Kompetanseheving blant lærarane -Dele tankar og erfaringar korleis ein kan konkret arbeide med dette i klasseromet. -Frå modellering til sjølvstendig arbeid. -Læringstrategiar fagleg og sosialt. -Kombinera sosiale og faglege mål. -Læring gjennom leik og aktivitet. -Læraren sitt ansvar i arbeidet med fag ein underviser i -Laga halvårsplanar etter malen -Løfte frem element til drøfting på team -Drøfte forventningar og progresjon ift verba -Dei 4 prinsippa skal vera synlege og i bruk -Bevisstgjere elevane måla og vurdera om dei er nådde -Bruke den gode økta i planlegging og i undervising. -Bruka Vokal i analyse av elevresultat. -Elevar under kritisk grense får tilbod om ekstra oppfølging -Følgje skulen sin plan for kartleggingsprøvar -Bruke bl.a. Aski-Raski og Relemo i oppfølging av elevar. - Drøfta teori, dela erfaringar og reflektera over eigen praksis på steg, i team og PU-tid gjennom året -Dei som har vore på kurs delar med andre. -Drøfte praksis i lys av nyare forsking -Fokus på tekstskaping -Lese og drøfte leseopplæringsteori (bl.a Leselos og Salto) -Kollegarettleiing Juni 2018 Kontinuerleg arbeid gjennom året I arbeidet med elevane og på team Etter arbeidet. Steg, team og i utviklingsgruppa PU-tider gjennom året
Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra
Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerUtviklingsplan for Kleppe skule
Utviklingsplan for Kleppe skule 2018-2020 Analyse av skulen sin ståstad Dei nasjonale måla for skulen og måla for Jærskulen er styrande for utviklingsarbeidet på Kleppe skule Overna del av læreplanverket
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerUtviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»
Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule
Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus
Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerPedagogisk tilstandsrapport 2017
m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
DetaljerStrategisk Plan Ytre Arna skule
Strategisk Plan Ytre Arna skule 2012-2016 1 Skulen sitt verdigrunnlag Læringssyn ved Ytre Arna skule: Alle elevar har med seg kunnskap og kompetanse, slik at dei kan lære. Læring er endring av atferd.
DetaljerØrskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre
Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
DetaljerUtviklingsplan
1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerPåstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)
Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus
Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerPlan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule.
HELLAND SKULE Plan for trivsel ved Helland skule VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule. Godkjent av SU 30.11.11 1 Innhald. Side
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEHEVING
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives
DetaljerSYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ
SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER
Side 1 Overordna utviklingstiltak Bruk av mobbeskjema og Mobbeplan og mobbeskjema er fast punkt på mobbeplan i høve «Elevens årshjulet for møter. Januar 2013 skulemiljø» 9A Juni 2013 Oppvekstsenteret som
DetaljerPlan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule
Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerÅrsmelding for Urhei barnehage
Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring
DetaljerOlweusarbeidet i Luster kommune Felles årshjul
Olweusarbeidet i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerInnsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:
Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt
DetaljerÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014
ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerKlassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerPlan for eit trygt og godt skulemiljø
Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerVennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule
Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule Rettleiar for gjennomføring av vennegrupper på HBUS. «Jo mere vi er sammen» Utarbeida av Arbeidsgruppe 1 ved HBUS 1. Innføring av vennegrupper som strategisk
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole
DetaljerVidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring
Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring Åsmund Bertheslen Ressursperson Askvoll og Fjaler,Sogn og Fjordane Disposisjon Bakgrunn: Om regionen, kommunane, skulane og utdanninga Kva er
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )
Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett
DetaljerFORELDREMØTE. September 2019
FORELDREMØTE September 2019 Velkomen til nytt skuleår litt om oppstart Heimeside og informasjon Elevane sitt læringsmijø Forventning Læringsteknologi Lesing og digitale ferdigheiter Heimeside og Visma
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
DetaljerDato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,
DetaljerS T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5
S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande
DetaljerDet finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis
Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen
DetaljerInformasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018
Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2017 2018 Nr 3 - Januar Så tar me hoppet over til 2018 Enno eit år er lagt bak oss og me skal ta til på eit nytt halvår i skulen. Me ønskjer alle eit godt
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING LONE SKULE
TILTAKSPLAN MOT MOBBING LONE SKULE Vedlegg: Noen rutiner i Zero (siste side i planen) Sist revidert vår 2014 1 Innleiing Lone skule ønskjer å motarbeide mobbekultur og arbeide aktivt for at kvar elev skal
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar
DetaljerPlan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule
Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1. HMS PLAN Det er utarbeida ein eigen plan for helse, miljø og tryggleik som skal vere med å sikre alle
DetaljerDigitale ferdigheiter med "Søk og finn"
Digitale ferdigheiter med "Søk og finn" Volda ungdomsskule, Volda, Møre og Romsdal (8 10) Av Mari-Anne Mørk Etter at dei fekk plass i Program for skulebibliotekutvikling, har Volda ungdomsskule på Sunnmøre
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerAlle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Hafslo barne- og ungdomsskule - Tiltaksplan mot mobbing Revidert juni 2012 9 A opplæringslova: Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerVEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk
VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk
DetaljerLEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret
LEIRVIK SKULE I dette heftet finn de: Velkomen til skuleåret 2017 2018 - Informasjon om skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø - Trivselsreglar - Innkalling til foreldremøte i veke 35 og
DetaljerUtviklingsplan Skule: Rosseland
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst
DetaljerDette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.
28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling
Plan for kvalitetsutvikling Sinnes skule Skuleåret 2018-2019 Handlingsplan 2017-2021 1. Innhaldsliste 1. INNHALDSLISTE... 2 2. FØREORD... 3 3. INNLEIING... 3 4. VISJON... 3 5. EVALUERING SATSINGSOMRÅDA
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerHandlingsplan for godt skulemiljø for skuleåret (Olweus) Revidert oktober 2016
Handlingsplan for godt skulemiljø for skuleåret 2016 2017 (Olweus) Revidert oktober 2016 Planen inneheld 3 delar: Ein førebyggjande del (f eks øvingar frå Det er mitt val, klassemøter, logg), ein handlande
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerKVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR
Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerUtviklingsplan Sviland skule
Utviklingsplan Sviland skule 2019-2020 Innholdsfortegnelse Utviklingsplan Sviland skule 2019-2020... 0 Visjon og verdier... 1 Målgruppe for planen... 1 Skulens organisering... 2 Strategi for utvikling
DetaljerPrinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.
Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,
DetaljerLINDÅS KOMMUNE. LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016
LINDÅS KOMMUNE LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016 INNLEIING: VISJON, MÅL, PEDAGOGISK PLATTFORM Forord av rektor Verksemdsplanen er eit viktig styringsdokument for skulen. Det som er nedfelt
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerHandlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring
Detaljer