Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
|
|
- Ine Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingsplan for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
2 Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule har i fleire år vore at vi skal auka læringsutbytte hos elevane våre med særleg vekt på basisfaga og grunnleggjande ferdigheter. Resultat på kartleggingsprøver og nasjonale prøver viser tydeleg at vi er ein skule som har gjort tydeleg framgang i så måte. På nasjonale prøver i 5. klasse har vi i fleire år lege godt over nasjonalt snitt når det gjeld både lesing, matematikk og engelsk. Vi har hatt særs gode resultat i rekning og engelsk. Vi har siste åra hatt særleg fokus på det å løfta gråsoneelevar opp frå nivå 1 til nivå 2. Resultatet i 2014 var for vår skule eit gjennomsnittleg resultat. Nasjonal prøve 5.klasse 2014 Fag: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3. Rekning 13,6% 47,8% 38,6% Engelsk 16,3% 53,5% 30,2% Lesing 29,5% 41,0% 29,5% Ambisjonane våre har vore at ikkje meir enn 20% av elevane skal koma i nivå 1. i lesing, rekning og engelsk på nasjonalprøve i 5. klasse. Denne ambisjonen har vi innfridd og vel så det i fleire år når det gjeld rekning og engelsk. Det ein kan lesa ut av tabellen er at vi framleis får ei for stor nivå 1. gruppe i lesing. Dette til tross for mykje satsing på lesing gjennom fleire år. Det har siste åra vore ei stadig auke i talet på minioritetspråklege elevar på vår skule. På to av trinna inneverande år var over 20% av elevane framandspråklege. Dette gir oss ei ekstra utfordring nettopp i dette med leseresultat. Ofte har desse elevane vanskar med å forstå lesetekstane grunna manglande begrepsapparat.
3 Læringsmiljø: Elevane våre verkar trygge og glade og stort sett motiverte. På brukarundersøkingar får vi gode tal på spørsmål som omhandlar ro og orden, tilpassa opplæring og fagleg oppfylgjing. Siste åra har vi arbeidd mykje med det å vera gode og tydelege klasseleiarar og implementering av VFL i klasserommet. ( Skulevandring har vore eit nyttig verktøy i desse prosessane.) Elevane er langt meir aktive i eiga læring og i vurderingsarbeidet no enn tidlegare år. Elevar på alle trinn er lærevenner for kvarandre og gir kvarandre tilbakemeldingar på oppgåver og framovermeldingar. Det vert slik større elevaktivitet i læringsprosessane, og vi trur det kan vera med å skapa motivasjon og innsatslyst hos elevane. Som nemnt tidlegare har vi ein stadig auke av barn med særskilde behov og av tospråklege elevar. Dette kan vera utfordrande for elevar og personal både når det gjeld fagleg og sosial læring. Årshjulet vårt i sosial kompetanse er eit godt verkty. Skulen som organisasjon har vore og er oppteken av å auka kompetansen hos dei tilsette ved at dei får delta i eit godt læringsfellesskap. Vi har faste økter til personal/pedagogsamlingar der vi saman reflekterer over eigen praksis og er lærevenner for kvarandre ved å gje kvarandre tilbakemeldingar og framovermeldingar på fagplanar og praksis i klasserommet mm. Mål/Utviklingsområde 1: Elevane på Vigrestad skule skal vera gode, funksjonelle lesarar når dei går ut av 4. klasse. Vi har greidd å minska antal elevar som kjem i lesenivå 1 på nasjonal prøve i 5. klasse. Ikkje meir enn 20% av elevane ligg på lesenivå1. Når og korleis tenkjer skulen seg at utviklingsområde 1. skal gå frå utvikling til drift? På pedagogsamlingane våre i vår har vi diskutert måtar å organisera trinn og undervisning på som kan frigjera mest mogeleg resursar til styrking av gråsoneelevar. Vi ynskjer å ha meir tid til leseveiledning og tid til å gjennomføra intensive lesekurs over 8 10 vekers periodar m.m. Vi må i større grad enn før gje tilbod om ekstra norsk til miniotitetspråklege elevar. Ei anna organisering vil kanskje kunna hjelpa oss til å fylgja betre opp dei elevane som vi trur kan lyftast frå lesenivå 1 opp i lesenivå 2. Tiltak i : - Trinn vert delte inn i to grupper i staden for tre som no. Vi frigjer slik meir resursar. - Pedagogane i 1. klasse bygger på nyare forskning. Raskare innføring av bokstavane 2 3 bokstavar i veka. Elevane arbeider med Ling Lyder minst tre gonger i veka. To av øktene er i munnlege fag. Elevane skriv og øver på begrep/ setningar frå temaet dei arbeider med. Jfr. Lesing og skriving i alle fag - SOL Pedagogane brukar SOL aktivt i undervisninga og i samtalar med elevane slik at dei vert bevisst på kvar dei er og kjenner til vegen vidare i leseutviklinga si. Periodemålarka vert reviderte slik at elevane arbeider meir konkret med måla/stega i SOL. Dette trur vi skapar meir bevissthet og motivasjon for læring og utvikling. - Lesegrupper på alle trinn ein time kvar dag. Aktiv lesing Bruk av lærevenn/lesevenn Munnleg trening/aktivitet
4 - Prioriterer tett oppfylgjing av gråsoneelevane i leseutviklinga. - Intensive lesekurs i periodar med fokus på ulike steg i SOL. - Leseplan på alle trinn. Denne vert fylgt opp av alle pedagogane. Dette er eit dokument som seier kva kvart trinn skal ha fokus på og kva lesestoff som skal/bør brukast både på skulen og til lesing heime. - Lesing kvar dag heime, foreldreveiledning. Leseleksa er foreldreansvar.foreldre får veiledning korleis dei best kan hjelpa eleven sin til å bearbeida og forstå leseteksten. Dette vert gjort ved hjelp av foreldremøte, samtalar og skriftleg informasjon.utanom leseleksa skriv foreldre under på at eleven har lese 15. minutt kvar dag i bibliotekboka si.. Kontaktlærar har tett oppfylgjing og samarbeid med heimen i samband med eleven si leseutvikling - Språkstasjonen vår gir alle minioritetspråklege elevar tilbod om ekstra norsk minst tre dagar i veka. - Lesing i alle fag Vi oppdaterer fagplanane slik at vi sikrar dette. Alle lærarar er leselærarar. Elevane les fagtekstar og arbeider med tekstane saman med lærevennen sin. Dei stoppar opp når dei møter ord/begrep dei ikkje forstår og spør læraren om hjelp. Dei fortel kvarandre om innhald Dei samtalar med lærevennen sin om innhald Dei forklarer til kvarandre innhald og ord og begrep Dei samanliknar tekstar og diskuterer Dei reflekterer saman om innhald. Kva kunne skjedd viss osv? All forskning viser at elevane lærer best når dei er aktive sjølv. Den gode leselæraren let elevane vera lærevenner/lesevenner for kvarandre og er bevisste på verba i kompetansemåla i fag og på kva det vil seia i praksis for gjennomføring av timen. Det er elevane som snakkar og er aktive. Det styrker læringa og då særleg gråsoneelevane som lett melder seg ut når læraren snakkar. Pedagogane våre er bevisste på å bruka strategiar frå VFL for å driva fram elevane si leseutvikling. Dersom rektor, elevar, foreldre og personal har fokus på utviklingsområde 1. skuleåret og alle partar lojalt fylgjer opp og gjennomfører oppsette tiltak, vil utviklingsområde 1. koma i drift etterkvart.
5 I fellestida utover hausten vil pedagogane ha kontinuerleg deling og refleksjon rundt eigen ståstad i høve til gjennomføring av utviklingsplanen vår. Her vil dei kunna dela erfaringar og veileda kvarandre vidare i arbeidet mot utviklingsmål 1. Ein milepæl vil vera hausten I kor stor grad har vi då lukkast i å løfta elevar opp frå lesenivå 1. til lesenivå 2. på nasjonalprøve i 5. klasse. Vil vi her sjå at vi har nådd målet vårt, og at ikkje meir enn 20% av elevane våre kjem i lesenivå 1? Dagfrid Bekkeheien Skrettingland -rektor-
Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014
ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerEg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.
Me satsar på lesing! Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv. Anne-Cath Vestly 1 Lesing for livet
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule
Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerSAMARBEID HEIM OG SKULE
SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus
Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra
Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerSKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule
SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og
DetaljerOverordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune
Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal
DetaljerUtviklingsplan for Kleppe skule
Utviklingsplan for Kleppe skule 2018-2020 Analyse av skulen sin ståstad Dei nasjonale måla for skulen og måla for Jærskulen er styrande for utviklingsarbeidet på Kleppe skule Overna del av læreplanverket
DetaljerSkuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL
Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Sett som skuleeigar Pedagogisk rettleiar Ressursperson i vfl pulje 5 Skuleeigarnettverk i regionen Men, også som veileder i veilederkorpset og eksternvurderer
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerVFL på Rommetveit skule.
VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis
DetaljerVFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø.
VFL Lom kommune Utfordringar ved oppstart: Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø. Kommunen i gang med anna utviklingstiltak.
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerInformasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober
Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerMøtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing.
Møtereferat Orstad FAU Dato 17.4.2018 kl. 18.30 Til stades Bente Thingbø-Støldal Jone Aasland Sigurd Svela Silje Husveg Nerheim John Lende Inger Johanne R. Bøe Jan Harald Forsmo Kamilla Eikrem Nordmark
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerLEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret
LEIRVIK SKULE I dette heftet finn de: Velkomen til skuleåret 2017 2018 - Informasjon om skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø - Trivselsreglar - Innkalling til foreldremøte i veke 35 og
DetaljerVurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer
Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar
DetaljerVerksemdsplan for Flatdal skule
Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske
DetaljerTil: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerVEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk
VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerGol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår)
Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår) Ansvarsområde storleik på avdelinga og fråvær 2015 (%) 28,9 stillingsheimlar Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer Stillingsh. (2015) Fråvær 2015 3114 Gol ungdomsskule
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Gimle skule 1 Lovverk Opplæringslova Føremålet med denne planen Rutinane skal
DetaljerPrinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.
Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè
DetaljerRådmannsutvalet 26.3.13 Førde
Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2016
Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerAvklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette
Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerUtviklingsplan
1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerInformasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018
Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2017 2018 Nr 3 - Januar Så tar me hoppet over til 2018 Enno eit år er lagt bak oss og me skal ta til på eit nytt halvår i skulen. Me ønskjer alle eit godt
DetaljerInnsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:
Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt
DetaljerForeldrebrosjyre. til deg som har barn med dysleksi
Foreldrebrosjyre til deg som har barn med dysleksi Kva er dysleksi? Lesing er samansett av to komponentar: ordavkoding og forståing. I tillegg er motivasjon ein avgjerande faktor i leseprosessen. Lesing
DetaljerUtviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»
Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus
Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerForeldremøte. Saksliste: - Satsningsområde - Familiesenteret - Norsk - STL+ - Matematikk - Vekeplan heimesida
Foreldremøte Saksliste: - Satsningsområde - Familiesenteret - Norsk - STL+ - Matematikk - Vekeplan heimesida - Vennegrupper og info i klassane - Eventuelt Satsingsområde 16/17 Lesing - leseglede Tilpassa
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2017
Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerHÅ KOMMUNE MOTLAND SKULE
HÅ KOMMUNE MOTLAND SKULE Kjære foreldre/føresette ved Motland skule.informasjon februar 2010 Informasjon Skulen sin telefon: 51798380 SFO: 98479597 1.og 3. 98479665 2. og 4. E-post: post.motland.skule@ha.
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.
FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerPedagogisk tilstandsrapport 2017
m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,
DetaljerSykkylven kommune. Aure skule Vik skule. Ullavik skule Tandstad skule Sørestranda skule
Sykkylven kommune Aure skule Vik skule Ullavik skule Tandstad skule Sørestranda skule Organisering VFL, Sykkylven kommune Skulefagleg rådgjevar Kommunal ressursperson Kommunal ressursperson Vik skule Sørestranda
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerNasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring
Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet
DetaljerSkolebasert vurdering i Lierneskolen
2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune
DetaljerUtviklingsplan Skule: Rosseland
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2016
Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar
DetaljerHold meg. Sirwan Saadun Mohammed (2002)
Hold meg Ta min hånd en liten stund La meg bare stå å kjenne La mitt hjerte banke, brenne Hold om meg et langt sekund Skal jeg alltid måtte vente? Skal jeg aldri kunne hente? Alle dem jeg en gang kjente
Detaljer