Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Transkript

1 Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

2 Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø 3 Prioriterte utviklingsområder for Varhaug skule 2015/ Framdriftsplan

3 1. Innleiing Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 var det skulane sjølv som prioriterer desse ut frå analyse og behov. Det lokale handlingsrommet vil kunne gje relevante og presise tiltak, og skape eit godt grunnlag for gode medskapingsprosessar på skulenivå. Med omgrepet utviklingsområder meiner vi skulen sine prioriterte områder for utvikling av ny praksis og ny kompetanse. For oss er det viktig med få utviklingsområder. I tillegg til arbeidet med utviklingsområdar vil det vere viktig å arbeide med vedlikehald og vidareutvikling av praksis og kompetanse på andre områder. Dette vert ikkje omtalt i utviklingsplanen, men vert ivareteke gjennom skulen sine interne rutinar. Det som er styrande for arbeidet på Varhaug skule og Jærskulen er dei nasjonale måla og måla i mål- og prinsippdokumentet for Jærskulen. Dei sentrale måla for Jærskulen, formulert i mål- og prinsippdokumentet, er knytt til styrking av elevane sitt læringsmiljø og læringsutbytte. Vi har no fått eit lokalt handlingsrom, og då er det avgjerande at vi har gode analyser som grunnlag for prioriteringane våre. Det handlar om å gjere gode analyser som grunnlag for prioriteringar. Ståstadsanalysen er eit godt hjelpemiddel i arbeidet med gode analysar på skulenivå. Andre sentrale kjelder for analysearbeidet er elevundersøkinga, nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar. Vi er i startgropa i arbeidet med PULS og VOKAL. Dette vil skapa meir heilhet i arbeidet. Utviklingsplanen er eit viktig verkty i skulen sitt arbeid med kontinuerleg utvikling. For Varhaug skule vil det vere naturleg å utvikle planen i eit langt perspektiv ettersom forsking syner at det tek mange år frå initiering til institusjonalisering av eit utviklingsområde. I skuleåret 2014/ 2015 har skulen hatt lesedugleik i alle fag og vurdering for læring som satsingsområde. Desse områda har skulen hatt fokus på i pedagogisk utviklingstid kvar månad. Vi har hatt eigne utviklingsagentar som har vore mentor saman med rektor inn mot personalet. Vi har jobba på følgjande måtar: - Lese teori om aktuelt område - Delt erfaringar - Utprøving i klasserommet - Hatt drøftingar kring teori og praksis, med fokus på vidare arbeid Arbeidet og utviklingsplanen har blitt evaluert kvart halvår, både i personalet og i utviklingsgruppa for det einskilde området på skulen. Evalueringane og drøftingane vi har hatt, vil saman med analyser av undersøkingar og relevante prøver, vere utgangspunktet for komande utviklingsområder for Varhaug skule.

4 2. Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat Resultata på nasjonale prøver har vore litt opp og ned dei siste åra. Resultata på 8. trinn har vore litt betre enn resultata på 5. trinn, men jamt over har resultata vore litt under nasjonalt snitt på begge trinn. Det syner at læringsresultata blir betre frå 5. til 8. trinn, enn frå 1. til 5. trinn. Dette året har vi flytta ressursar og gjort nokre tiltak for dei minste trinna for å heva læringsutbyttet. Da resultata over år er under nasjonalt snitt skal vi satse vidare på lesing i alle fag. Analyser syner og at vi treng kompetanseutvikling i skriving, da skriving er mediet elevar oftast nyttar for å vise kunnskap og kompetanse i opplæringa. Vi vil og arbeida vidare med vurdering for læring og dei mange område som vi er gode på. 2.2 Trendutvikling læringsmiljø Både elev- og foreldreundersøkinga syner at me har eit godt læringsmiljø på Varhaug skule. Elevundersøkinga syner at det er eit godt og trygt miljø med lite mobbing. Det syner vidare at vi er god på klasseleiing, støtte i læringsarbeidet, vurdering for læring og elevmedverknad. Vi kunne nok ha vore betre på faglege utfordringar og motivasjon for læringsarbeidet. Skuleåret 2013/2014 kom det fram at vi skårer raudt på arbeidsro i PULS. Vi hadde elevar som seier det er god arbeidsro i timane, men har også for mange elevar som synes det ikkje er god nok arbeidsro. Vi hadde difor ein plandag i august 2014 der vi jobba med struktur og rammer på kvart trinn. Dette året scora vi grønt på området i undersøkinga. Resultata vil vi blant anna følgje opp med eit tett samarbeid med foreldra, om god kultur for læring. Me må vere tydelege på forventningar til kvarandre når det gjeld skule- heimsamarbeid, noko forsking syner har stor tyding for blant anna læringsresultat og læringsmiljø. Vi må stå saman om god kultur for læring. Her er vi på god vei, da samarbeidet har vore godt over år. Varhaug skule har eit godt omdømme i bygda.

5 3. Prioriterte utviklingsområder for Varhaug skule 2014/ 2015 Varhaug skule vil i dei komande skuleåra prioritere vidare arbeid med lesing alle fag. Dette har vore ei satsing på Varhaug skule i nokre år, men vi ser på læringsresultata at vi framleis har ein veg å gå når det gjeld lesing. Me vil introdusere skriving som eit nytt utviklingsområde. Ein kan nok sjå lesing og skriving som to sider av same sak, og vi meiner dei er grunnleggjande viktige for alt arbeid i alle fag. Som tidlegare nemnd, er det gjennom skriving at ein får uttrykt eigen kompetanse og kunnskap i skulearbeidet, og me må gje elevane skriving som verkty for å formidle eigen kunnskap som dei sit inne med. Vi vil arbeida med skriving slik at elevane utvikla til strategiske skrivarar.

6 Prioritert utviklingsområde: Område 1 Lesedugleik i alle fag Mål Milepælar/delmål Kompetanse Evaluering Elevane skal styrka sin lesedugleik Alle elevane skal bli funksjonelle og kompetente lesarar; avkoda, lesa med forståing, utvida ordforråd, velja lesestrategi, reflektera over lesinga. Pedagogane skal med utgangspunkt i SOL løfte den einskilde elev i lesing. Vi har felles gjennomgang av SOL systemet for alle pedagogar. Nye vil få ekstra gjennomgang. Elevar og foreldre vil får framovermelding i høve til lesing (SOL) minst to gonger kvart år (utviklingssamtale) Alle pedagogar skriv inn resultata i VOKAL Lesing er tema på alle foreldremøter. SOL er eit verkty i pedagogane si planlegging av god undervisning. Det skal tidligast mogleg arbeidast med fagtekstar, som utfordrar elevane. Alle trinn arbeider etter plan for lesestrategiar. Lesing på skulen 15 minutt kvar dag. Leselekse og fritidslesing heime kvar dag tilpassa kvar elev. (lesekort) Bokpresentasjonar på alle trinn på fellessamlingar og i biblioteket. Elevane lagar bokpresentasjonar på dataskjerm. Synes i biblioteket på tv skjerm. Leseprosjekt kvart år. Lesekurs på trinn etter behov og analyse. Alle skal bli gjort kjent med biblioteket finne rett bok. Vidareføring av LingLyder, og Textpilot. Analyse av resultat i Vokal og Puls leiing og aktuelle trinn. Leiinga har møte med trinna i høve til resultat. Utprøving, erfaringslæring, refleksjonar og diskusjonar i fellestid. Utviklingsagentar støtter trinna og leiar utviklingsarbeidet. Kompetanse som pedagogane tileignar seg skal syna igjen i læringsrommet. Pedagogane skal gje støtte i lesinga i alle fag. Alle pedagogar kjenner godt til SOL, og kan nytte verktyet i utviklingssamtalar og framovermeldingar til elevar og foreldre/føresette. Pedagogane gjer tiltak på trinna ut frå resultata i SOL og andre målingar. Evaluering av praksis på trinn, lag og i fellesmøter Undervegsvurdering i høve til milepæler.

7 Prioritert utviklingsområde: Område 2 Skriving i alle fag Mål Elevane skal styrka sin skrivedugleik Alle elevane skal bli funksjonelle og kompetente skrivarar. Skape felles forståing for skriving som grunnleggjande dugleik Auke kompetansen om god skriveopplæring Integrere skriving om grunnleggjande dugleik i skulens læringsarbeid i alle fag Elevane skal få auka kompetanse i å skriva fagtekstar Utvikle ein skriveplan for alle trinn Milepælar/delmål Kompetanse Evaluering Felles plandag i august for alle pedagogar Vi følgjer ein plan nettbasert skriveopplæring gjennom skrivesenteret Vi skal kople opp dei ulike emna i SOL, for å bli meir nedvitne kring skriving Elevar og foreldre vil får framovermelding i høve til skriving minst to gonger kvart år (utviklingssamtale) Skriving er tema på alle foreldremøter/utviklingssamtala Skriving skal vere utgangspunkt for planlegging av undervisning Det skal tidligast mogleg arbeidast med fagtekstar, som utfordrar elevane. Alle trinn arbeider etter skriveplan når den er ferdig Skriveprosjekt kvart år. Analyse av resultat i Vokal og Puls leiing og aktuelle trinn. Leiinga har møte med trinna i høve til resultat. Utprøving, erfaringslæring, refleksjonar og diskusjonar i fellestid. Utviklingsagentar støtter trinna og leiar utviklingsarbeidet. Kompetanse som pedagogane tileignar seg skal syna igjen i læringsrommet. Pedagogane skal gje støtte i skrivinga i alle fag. Alle pedagogar kjenner godt til kompetansehevinga, og kan nytte kompetansen i utviklingssamtalar og framovermeldingar til elevar og foreldre/føresette. Pedagogane gjer tiltak på trinna ut frå resultata som kjem fram Evaluering av praksis på trinn, lag og i fellesmøter Undervegsvurdering i høve til milepæler.

8 4. Framdriftsplan Framdriftsplanen syner tidsrammer for planlegging, gjennomføring og evaluering av prioriterte områder. Planen er ei framstilling av ønska utvikling. Når utviklingsområder vil gå over til drift vil evalueringa danna grunnlag for. Fargekodar: Planlegging Gjennomføring Evaluering Drift 2014/ / / / /2019 Utviklingsområder Haust Vår Haust Vår Haust Vår Haust Vår Haust Vår Utvikling av lesedugleik i alle fag Vurdering for læring Skriving