Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Transkript

1 Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

2 Elevundersøkinga 2012

3 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg, engasjement, kvalitet, respekt og målretta. Desse verdiane skal gi retning til arbeidet vårt og vala vi gjer.

4 Skuleåret elevar 18 klassar 195 barn på SFO I tillegg til rektor, assisterande rektor, sekretær og dagleg leiar SFO er det 7 team med 7 teamleiarar 34 lærarar 12 fagarb./assistentar på SFO, 2 i skulen 6 morsmålslærarar

5 Frå betre vurderingspraksis til vurdering for læring! Ringer i vann Førde kommune Betre vurderingspraksis november 2007 vår 2009 Vurdering for læring haust desember 2011 Kvalitetssystem Periodeplanar Felles arbeidsplan - med læringsmål, vekeprøver Fagansvarlege i kvart fag planlegg for alle tre klassane på steget Teamtid 1,5 t kvar veke leverer referat Faggrupper utv. vurdering og utfordringer for alle i faget

6 Utviklingsarbeid Felles teoriøkter med skulen sine satsingsområde som tema Teamarbeid leiinga deltek på nokre av møta Skulevandring Rekogrupper Forpliktande dokument

7 1.Nettverksmøte Vfl haust 2010 utfordre personalet Periodeplanar med nivådelte mål Arbeidsplanar Kriterium for prøver, innleveringar, munnlege framføringar mm Vise døme på god undervegsvurdering Forprøver Prøver med ulike utfordringar Tilbakemeldingsskjema Strategiar og verktøy

8 Confucius: Confucius var ein kinesisk filosof og skriftlærd som levde 500 år f.kr. Confucius og eleven: E: Hvilken vei synes du jeg skal gå? C: Det avhenger av hvor du vil... E: Det bryr jeg meg ikke så mye om! C: Da spiller det ingen rolle hvilken vei du går

9 Strategiar for å nå måla: Klasseleiing Lærings- og lesestrategiar, vurdering Øve på grunnleggande dugleikar Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne lese Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne rekne Å kunne bruke digitale verktøy I ALLE FAG

10

11 SMARTE mål Spesifikke Målbare Aksepterte ambisiøse Realistiske Tidsbestemte Evaluerbare

12 Mål for 3. steget Gjere om frå meter til kilometer til mil og motsett Kunne gjenfortelje ein tekst ved hjelp av nøkkelord

13 Beskrive Nemne Gjere greie.. Angi Gjengi fakta Blooms taksonomi Forklare Skilje Gi eksempel Velje ut Kan forklare med eigne ord og eksempel Samanlikne Bevise Oppdage Skissere Kan sjå likskap mellom 2. vk og situasjonen i Irak Identifisere Skilje ut Velje Sortere Ser samanheng mellom sosioøkonomiske livsstrukturar og krigsutbrudd Analyse; sjå samanheng mellom del og heilskap Bruke lært kunnskap i ulike samanhengar Kombinere Konstruere Framstille Samanfatte Forstår korleis eit emne heng saman m eit anna Forståing av relasjoner mellom ulik kunnskap Vurdere Argumentere Forsvare Ta stilling Kan sjå begge sider og gjere seg opp ei meining Vurdering på bakgrunn av ei totalforståing Syntese; nyskaping med bakgrunn i tileigna kunnskap Kunnskapar; reproduksjon av fakta Turid Irene Hatlem Førde kommune

14 Nøkkel til suksess Så enkelt, men likevel vanskeleg: Tydelege krav og forventningar Etterspørje Sjekke ut og gi utviklande tilbakemeldingar Utvikle sterke sider Vere- og vise gode modellar

15 Modellar Døme på ulike måtar å starte ei forteljing på

16 Utdrag fråorganisasjonsanalysen Resultatene fra elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig brukes som utgangspunkt for endringer av undervisningspraksis på denne skolen. Drøfting av kvalitet Uenig Enig 5 Snitt 0,0% 3,4% 0,0% 27,6% 69,0% 4,6 De fire første påstandene handler om i hvilken grad ansatte og ledelse faktisk drøfter informasjon fra elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Drøftingene kan f.eks. handle om hva som er grunnen til at skolen skårer bra eller dårlig, hvordan prøver og undersøkelser stemmer med lærernes egne erfaringer, og hvilke tiltak som kan settes inn for å forbedre praksis. Drøfting av kvalitet er derfor et viktig første steg for at informasjon skal brukes praktisk. Uenig Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 0,0% 3,4% 0,0% 6,9% 89,7% 4,8 Resultater fra kartleggingsprøver drøftes av lærere og ledelse. 0,0% 3,4% 0,0% 10,3% 86,2% 4,8 Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse. 0,0% 3,4% 0,0% 6,9% 89,7% 4,8 Resultater fra elevundersøkelsen blir drøftet i elevråd og FAU. 0,0% 3,6% 0,0% 7,1% 89,3% 4,8 Enig 5 Snitt

17 Periodeplan med 3 nivå 5.steget Prøver som seier noko om nivået til eleven

18 Stasjonsundervisning

19 Trening i grunnleggande dugleikar

20 Rekning haust 2011

21 Nasjonale prøver 2011

22 Halvårsevaluering -lærar Eg er blitt flinkare til å differensiere undervisninga. Elevane har ulike leselekser, ulik vanskeleggrad på arbeidshefter og ulike oppgåver på stasjonar. Eg er blitt flinkare på dei måla eg hadde under klasseleiing: situasjonsskifte og gje ein beskjed berre 1 gong.

23 Går alltid igjennom kva elevane skal gjere for kvar time og kva eg forventa av dei. Etter arbeidsøkta tek vi ofte tommel vurdering: F. eks. Kva synest du om innsatsen din denne timen?

24 Elevundersøkinga 2012

25 Vi har eit felles vurderingsspråk. Vi brukar PDCA sirkelen dagleg. Utfordring: Vurder din eigen klasseromspraksis saman med teamet ditt. Set deg mål som skal føre til auka læring. Fokus: Aktive, lærande elevar.

26 Slåtten skule sin standard når det gjeld Vfl: Tydelege forventningar og mål til elevane Kriterium før innlevingar og prøver Tydeleg kommunikasjon til elevane om kva krav vi har til høg kvalitet på prestasjonane deira. Gjennom arbeidet med ulike taksonomi har vi auka bevisstheita til lærarane om å gi elevane utfordringar utover det å reprodusere fakta. Elevane får spesifikke tilbakemeldingar både når det gjeld kva eleven er god på og kva eleven bør jobbe med for å auke kompetansen til eleven.(framovermeldingar) Tydleg tilbakemelding til foreldre og elev på kvar eleven er i si læring Tilrettelegging for eigenrefleksjon Refleksjon over kvar ein legg nivået på undervisninga Auka elevinvolvering i vurderingsarbeidet. Systemtisk bruk av lese og læringsstrategiar Systematisk bruk av verktøy i vurderingsarbeidet Vi har metodehefte der det blir skissert kva læringsstrategiar, - stilar og verktøy elevane skal vite om og kunne nytte seg av. Desse verktøya skal mellom anna bli brukt til eigenvurdering og elevane si kameratvurdering.