Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)"

Transkript

1 Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmåla 3. Elevane forstår kva kompetanse- og læringsmål dei arbeider mot 4. Foreldra blir gjort kjent med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot 5. Skolen har etablert felles forståing av kva grunnleggjande ferdigheiter inneber 6. Elevane utviklar digitale ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 7. Elevane utviklar munnlege ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 8. Elevane utviklar leseferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 9. Elevane utviklar rekneferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 10. Elevane utviklar skriveferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 11. Elevane samarbeider med medelevane sine 12. På skolen vår er vi bevisste på korleis vi kan utvikle elevane si sjølvkjensle 13. På skolen vår er vi bevisste på korleis vi kan utvikle elevane si ansvarskjensle 14. Elevane kan løyse konfliktar på ein konstruktiv måte 15. Opplæringa utviklar elevane si evne til kritisk tenking 16. Opplæringa utviklar elevane si evne til kreativitet 17. Skolen legg til rette for fysisk aktivitet kvar dag for alle elevane (grunnskole) 18. På vår skole er lærarane bevisste på korleis dei kan motivere elevane i læringsarbeidet 19. Elevane er motiverte i læringsarbeidet sitt 20. Elevane på skolen er engasjerte i eiga læring Hovudtema: Tilpassa opplæring og vurdering 21. På vår skole er det samanheng mellom mål for opplæringa, arbeidsmåtane og vurderingsarbeidet 22. Skolen utnyttar handlingsrommet i lokale læreplanar for å variere opplæringa 23. I dagleg læringsarbeid blir det systematisk nytta varierte arbeidsmetodar 24. Elevane får oppgåver tilpassa sitt nivå 25. Skolen vår legg til rette for at alle elevane opplever meistring 26. Skolen bruker resultat frå kartleggingar når vi planlegg nye læringsaktivitetar 27. Lærarane følgjer opp resultat frå kartleggingar og prøver i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev 28. Når skolen oppdagar at enkeltelevar har svak fagleg progresjon, får dei raskt ekstra støtte for å kome over i eit positivt læringsløp 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtalar 30. På skolen har vi ei felles forståing av kva som er god vurderingspraksis 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidreg til å fremje elevane si læring 32. Elevane er kjente med kva kriteria dei blir vurderte på grunnlag av 33. Elevane får grunngitte tilbakemeldingar om korleis dei står i høve til kompetansemåla 34. Elevane får trening i det å vurdere korleis dei best lærer 35. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering basert på nasjonale og lokale data 36. Skolen bruker kunnskap frå den skolebaserte vurderinga som grunnlag for utviklingsarbeidet sitt 37. Skolen vurderer jamleg den samla kompetansen sin i lys av skolen sine resultat 1

2 Hovudtema: Læringsmiljø og rådgjeving 38. Skolen arbeider systematisk for å betre læringsmiljøet sitt 39. På vår skole har lærarane god forståing av leiarrolla si overfor elevane 40. Lærarane viser interesse for kvar enkelt elev 41. Lærarane har ein positiv relasjon til kvar enkelt elev 42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjonar mellom elevane 43. På vår skole blir krenkande ord og handlingar raskt følgt opp 44. Alle elevar er inkluderte i skolen sin fellesskap 45. På vår skole utviklar vi ein læringskultur der elevane opplever at det er positivt å gjere sitt beste 46. Lærarane på vår skole har høge forventningar til alle elevane 47. Skolen samarbeider med ulike fagmiljø for å løyse utfordringar i læringsmiljøet 48. Skolen tilbyr utdannings- og yrkesrådgjeving i samsvar med lov og forskrift 49. Skolen tilbyr sosialpedagogisk rådgjeving i samsvar med lov og forskrift 50. Skolen samarbeider med relevante aktørar utanfor skolen om utdannings- og yrkesrådgjeving 51. Skolen samarbeider med relevante aktørar utanfor skolen om sosialpedagogisk rådgjeving 52. Skolen styrkjer elevane sin kompetanse til å gjere gode val for seg sjølv 53. Skolen har eit system for å følgje opp elevar med høgt fråvære 54. Skolen har eit system for å identifisere elevar som er i ferd med å droppe ut av skolen (vgs) 55. Skolen har eit system for å følgje opp elevar som er i ferd med å droppe ut av skolen (vgs) 56. Skolen har rutinar for gode overgangar i utdanningsløpet Hovudtema: Kultur for læring 57. På vår skole har vi eit aktivt verdigrunnlag 58. Vår skole har ein tydeleg visjon 59. På vår skole har vi ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet 60. Vår skole ein lærande organisasjon 61. Læringskulturen på denne skolen gir rom for å prøve og feile 62. Kulturen på denne skolen stimulerer til leik og kreativitet 63. Skolen set av tid til endringsarbeid 64. Skolen arbeider kontinuerleg for å fremje elevane sin medverknad i skolesamfunnet 65. Skolen har eit elevråd som fungerer godt 66. Elevane deltek når skolen utformar reglar og rutiner 67. Lærarane har saman med elevane innarbeidd tydelege reglar og rutinar for elevgruppa 68. Når ei avgjerd er teken, blir ho lojalt følgt opp av alle tilsette 69. Skolen handterer motstand mot endring 70. Forventningane mellom skolen og foreldra er avklarte 2

3 Hovudtema: Leiing 71. På vår skole er det tydeleg kven som bestemmer kva 72. Skolen har ei tydeleg pedagogisk leiing 73. Lærarane på skolen tek ansvar for alle elevane på skolen 74. Skolen har retningslinjer for god klasseleiing 75. Lærarane følgjer skolen sine retningslinjer for god klasseleiing 76. På vår skole har vi gode rutinar for den daglege drifta 77. Leiinga ved skolen er godt orientert om det daglege arbeidet ved skolen 78. Skoleleiinga og medarbeidarane er einige om kva som er utfordringane for skolen 79. Skoleleiinga tek ansvar for å setje mål for skolen si utvikling 80. Skoleleiinga initierer lokalt læreplanarbeid 81. Skoleleiinga motiverer til utviklingsarbeid 82. Skoleleiinga stimulerer til entreprenørskap og nyskaping 83. Skoleleiinga gir tilbakemelding på utført arbeid 84. Lærarane får god støtte, hjelp og rettleiing av leiaren sin 85. Skoleleiinga er dyktig til å rekruttere rett kompetanse 86. Skoleleiinga har god innsikt i lov- og avtaleverk 87. Skolen får tydelege styringssignal frå skoleeigar 88. Skolen får systematisk oppfølgjing av skoleeigar 89. Skolen tar imot ekstern rettleiing ved behov Hovudtema: Profesjonsutvikling og samarbeid 90. Skolen jobbar systematisk med å utvikle fagleg og pedagogisk kompetanse 91. Skolen tek den samla kompetansen i personalet i bruk 92. Lærarane ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglege læringsarbeidet 93. Skolen har ein klar plan for bruken av fellestid for dei tilsette 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring 95. Lærarane samarbeider om det å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa 96. På skolen vår drøftar vi pedagogiske utfordringar 97. På skolen vår diskuterer vi korleis arbeidsmåtar kan betrast 98. På skolen vår gir vi kvarandre ærlege tilbakemeldingar 99. Skolen tilbyr rettleiing til nyutdanna 100. Skolen har gode rutinar for det å samarbeide med tillitsvalde 101. På skolen vår arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si læring og utvikling 102. På skolen vår har vi gode rutinar for å ta opp eventuell uro med heimen 103. På skolen vår gir vi ærlege tilbakemeldingar til heimen 104. Skolen møter kritikk med faglege argument 105. Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisninga 3

4 Tilleggstema: Læreplanarbeid 1. Skolen har ein lokal plan for arbeid med læreplanverket som heilskap 2. Lokale læreplanar for det enkelte faget konkretiserer nasjonale kompetansemål til lokale læringsmål 3. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 4. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er godt forankra i lærarkollegiet 5. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar sikrar progresjon i læringsarbeidet i det enkelte faget 6. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar sikrar heilskap og samanheng på tvers av fag 7. Lokale læreplanar for det enkelte faget synleggjer samanhengen i innhaldet, organiseringa, arbeidsmiljøet og vurderinga 8. Lokale læreplanar synleggjer systematisk arbeid med vurdering 9. Lokale læreplanar synleggjer systematisk arbeid med grunnleggjande ferdigheiter i det enkelte faget 10. Dei lokale læreplanane gir nødvendig fleksibilitet for å variere opplæringa 11. Elevane er involverte i det lokale læreplanarbeidet 12. Skoleleiar er pådrivar i det lokale læreplanarbeidet 13. Skoleleiar har sett av nok tid til det lokale læreplanarbeidet 14. Lærarkollegiet diskuterer jamleg innhalds- og metodemessige konsekvensar av læreplanar i fag 15. Læringsutbytte ved skolen blir følgt opp og blir knytt til lokale læreplanar 16. Lokale læreplanar er jamleg tema i personalet si fellestid Tilleggstema: Grunnleggjande ferdigheiter 1. Skolen har etablert ei felles forståing for kva grunnleggjande ferdigheiter er 2. Skolen har etablert ei felles forståing for kva arbeid med grunnleggjande ferdigheiter inneber 3. Undervegsvurdering blir brukt systematisk for å fremje elevane si utvikling av grunnleggjande ferdigheiter 4. Lærarane legg vekt på lesing som reiskap for læring i alle fag 5. Elevane bruker ulike lesestrategiar som er tilpassa føremålet med lesinga 6. Elevane lærer seg å lese kritisk i alle fag 7. Lærarane har fokus på omgrepsopplæring i alle fag 8. Elevane lærer seg å kjenne att rekning i ulike faglege samanhengar 9. Elevane bruker rekning som reiskap for refleksjon og læring i alle fag 10. Lærarane har fokus på skriving i alle fag på det enkelte fag sine premissar 11. Elevane bruker skriving for å tileigne seg kunnskap i alle fag 12. Lærarane gir den enkelte eleven strategiar som støttar eleven si skriving 13. Elevane bruker munnlege ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 14. Lærarane legg til rette for at elevane kommuniserer med og lyttar til andre 15. Det blir lagt til rette for at elevane kan utvikle munnlege ferdigheiter i ulike samanhengar 16. Det blir lagt til rette for at elevane kan utvikle munnlege ferdigheiter ved å bruke ulike metodar 17. Elevane bruker digitale ferdigheiter som reiskap for læring i alle fag 18. Det blir lagt til rette for at elevane kan bruke digitale verktøy i opplæringa 19. Lærarane legg vekt på at elevane skal bruke digitale verktøy på ein forsvarleg måte 4

5 Tilleggstema: Undervegsvurdering 1. På vår skole har lærarane forventningar om at elevane kan nå måla for opplæringa 2. På vår skole diskuterer vi korleis lærarane sin vurderingspraksis kan hjelpe elevane å lære betre 3. På vår skole diskuterer vi kva lærarane legg vekt på når det gjeld å vurdere elevane sin kompetanse i fag 4. På vår skole er undervegsvurdering ein integrert del av opplæringa hos alle lærarane 5. Vurderingspraksisen på vår skole bidreg til at elevane lærer meir 6. Vurderingspraksisen på vår skole bidreg til at elevane reflekterer over eiga læring 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærarane sett i system 8. På vår skole får alle elevane systematisk tilbakemeldingar om kva dei meistrar i høve til måla for det enkelte faget 9. På vår skole gir vi elevane tilbakemeldingar undervegs, tilbakemeldingar som elevane kan bruke for å bli betre i faga 10. På vår skole får elevane vere med å utvikle vurderingskriteria for læringa 11. På vår skole får elevane vere med å velje arbeidsmåtar 12. På vår skole får alle elevane delta aktivt i det å vurdere eigen kompetanse 13. På vår skole bruker lærarane ulike metodar for å vurdere elevane sin kompetanse 14. På vår skole har lærarane strategiar for å sjekke elevane si førforståing 15. På vår skole har lærarane strategiar for å sjekke elevane si forståing undervegs 16. På vår skole justerer lærarane opplæringa undervegs slik at ho møter elevane sine læringsbehov 17. På vår skole kommuniserer lærarane med elevane om vurdering (f. eks. stiller spørsmål, oppmuntrar til refleksjon og dialog i klasserommet) 18. På vår skole bruker lærarane resultat frå kartleggingar og prøvar når dei planlegg opplæringa slik at ho møter elevane sine læringsbehov 19. På vår skole er det samanheng mellom måla og kva lærarane legg vekt på når dei vurderer elevane sitt arbeid Tilleggstema: Klasseleiing 1. På vår skole har lærarane god forståing av leiarrolla si overfor elevane 2. Lærarane på vår skole har god innsikt i det sosiale samspelet i elevgruppene dei underviser 3. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjonar mellom elevane 4. På vår skole opplever alle elevane at dei tilhøyrer ein sosial fellesskap 5. Lærarane på vår skole bryr seg om alle elevane 6. På vår skole er lærarane bevisste på korleis deira eige språk og kroppsspråk påverkar elevane 7. På vår skole arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si læring og utvikling 8. Lærarane på vår skole har høge forventningar til alle elevane sine 9. Lærarane på vår skole legg opplæringa til rette slik at alle elevane opplever meistring 10. På vår skole gir lærarane tydelege framovermeldingar til alle elevane sine 11. Lærarane på vår skole aktiviserer elevane sine forkunnskapar 12. På vår skole utviklar vi ein læringskultur der elevane opplever at det er rom for å prøve og feile 13. På vår skole utviklar vi ein læringskultur der elevane opplever at det er positivt å gjere sitt beste 14. Lærarane på vår skole legg til rette for at elevane får reflektere over si eiga læring 15. På vår skole har vi ei forventning om at alle elevane kan nå måla for opplæringa 16. På vår skole kjenner alle reglane for orden og åtferd 17. Lærarane på vår skole har saman med elevane innarbeidd tydelege reglar og rutinar for klassen/elevgruppa 18. På vår skole kjem lærarane presis til timane 19. På vår skole startar timane presis 20. Det er god arbeidsro i undervisningsøktene på vår skole 5

6 Tilleggstema: Fag- og yrkesopplæring i skole 1. Opplæringa i fellesfaga er relevant for opplæringa i programfaga 2. Opplæringa i skolen er relevant for arbeidet i bedrift 3. Fellesfaga er relevante for arbeidet i framtidig yrke 4. Det er god samanheng mellom programfaga og fellesfaga 5. Opplæringa integrerer kompetansemål frå fellesfag og programfag 6. Skolen vurderer jamleg yrkesrettinga si av fellesfaga 7. Programfaglærarar og fellesfaglærarar kjenner kvarandre sine kompetansemål 8. Programfaglærarar og fellesfaglærarar samarbeider om å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa 9. Skolen har sett av møtetid til samarbeid og erfaringsdeling mellom programfaglærarar og fellesfaglærarar 10. Lærarane har kompetanse for å sikre elevane ei yrkesrelevant opplæring 11. Programfaglærarane har fokus på grunnleggjande ferdigheiter i opplæringa 12. Skolen har sett av tid til samarbeid mellom lærarane og bedriftene om yrkesretting av opplæringa 13. Skolen samarbeider med bedrifter om kompetanseutvikling for elevar og lærarar 14. Skolen samarbeider med bedrifter om å plassere ut elevar 15. Skolen samarbeider med bedrifter om hospiteringsordningar for lærarar 16. Skolen og bedrifta har god dialog om elevane si faglege utvikling 17. Skolen gjer bedriftene kjent med kompetansemåla i dei aktuelle faga 6

7 Tilleggstema: Realfag 1. På skolen vår bruker vi aktivt læreplanane i matematikk og naturfag i Kunnskapsløftet som utgangspunkt for den kompetansen elevane skal tileigne seg i realfag 2. På skolen vår legg vi til rette for ein god og tydeleg progresjon i realfaga (f.eks. veit vi kva elevane kan frå før, og kvar dei skal) 3. På skolen vår legg vi til rette for at høgt presterande elevar og lågt presterande elevar opplever meistring og får faglege utfordringar i realfag 4. Når skolen oppdagar at enkeltelevar har svak fagleg progresjon i realfag, får eleven raskt ekstra støtte for å komme over i eit positivt læringsløp 5. På skolen vår legg vi til rette for varierte arbeidsmetodar i realfag 6. På skolen vår legg vi til rette for at elevane utforskar, samtalar og diskuterer realfaglege tema 7. På skolen vår har vi utstyr og materiell i realfag som gjer at elevane kan utforske faglege samanhengar 8. På skolen vår samarbeider lærarar for å sjå samanhengar mellom realfaga 9. På skolen vår deler vi undervisningsopplegg og kunnskap om god undervisning i realfag med kvarandre 10. Vurderingspraksisen i realfag på vår skole medverkar til å fremje elevane si læring 11. På skolen vår legg vi til rette for at elevane kan forstå og bruke matematiske omgrep 12. På skolen vår er vi opptekne av at elevane skal utvikle god talforståing som utgangspunkt for vidare matematikklæring 13. På skolen vår legg vi til rette for at elevane bruker digitale verktøy for å utforske og forstå matematiske samanhengar 14. På skolen vår er vi opptekne av å bruke elevane sine feilsvar og misoppfatningar i matematikk aktivt i opplæringa for å auke deira forståing 15. På skolen vår er vi opptekne av at elevane skal forstå ulike representasjonar og omsetje mellom dei, til dømes frå konkretiseringar til matematisk symbolspråk 16. På skolen vår legg vi til rette for at elevane kan forstå og bruke naturfaglege omgrep 17. På skolen vår legg vi til rette for at elevane bruker digitale verktøy for å utforske og forstå naturfaglege samanhengar 18. På skolen vår arbeider elevane med naturfaglege problemstillingar knytte til sitt lokalmiljø 19. På skolen vår arbeider vi systematisk for at elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eigne undersøkingar og eksperiment 20. På skolen vår legg vi til rette for at elevane skal kunne lese og forstå ulike typar naturvitskaplege tekstar 7

8 Pedagogisk bruk av IKT 1. Skolen vår har ein strategi for å fremje pedagogisk bruk av IKT i alle fag 2. På vår skole har vi ei felles forståing av kva digitale ferdigheiter er 3. På vår skole er vi motiverte for pedagogisk bruk av IKT i arbeidet med faga 4. Skoleleiinga jobbar systematisk for å utvikle personalet sin kompetanse i pedagogisk bruk av IKT 5. Skoleleiinga jobbar systematisk for å integrere bruk av IKT i alle fag 6. På vår skole har lærarane tilstrekkeleg kompetanse til å bruke IKT i opplæringa 7. På vår skole meistrar vi utfordringane som teknologibruken til elevane skapar 8. Lærarane bruker IKT i faga for å fremje læring 9. På vår skole er IKT integrert i det lokale arbeidet med læreplanar 10. På vår skole har vi elevane si læring som utgangspunkt for val av digitale læringsressursar 11. På skolen vår utnyttar vi elevane si kompetanse i læringsarbeidet 12. På vår skole bruker vi digitale verktøy for å variere arbeidsmåtane som ein del av tilpassa opplæring 13. På vår skole har vi internett-tilkopling med tilstrekkeleg fart og stabilitet 14. Elevane har tilfredsstillande tilgang til digitalt utstyr 15. Skolen har tilstrekkeleg teknisk støtte til IKT 16. På vår skole har vi digital samhandling og deling 17. Skolen nyttar digitale verktøy i arbeidet med elevane si læring og utvikling 18. På vår skole kommuniserer vi digitalt på ein føremålstenleg måte 19. Skolen nyttar digitale plattformer for å drive heim-skole-samarbeidet 20. Skolen har gode rutinar for å sikre personopplysningar 8

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk)

Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk) Side1 av 15 Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk) ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

1. Beskriv målet/måla

1. Beskriv målet/måla 1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( ) Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med

Detaljer

Læreplan i mat og helse

Læreplan i mat og helse Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Verksemdsplan for Flatdal skule

Verksemdsplan for Flatdal skule Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske

Detaljer

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på:  D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø. Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø. Visjon «Vi flyg saman» Vi støttar og utfordrar kvarandre, unner kvarandre suksess og vi jaktar på det beste i alle. Verdigrunnlag; «Respekt

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

Vurdering i Prosjekt til fordjuping Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærar! Takk for den jobben du gjer kvar dag for at elevane dine skal lære noko nytt og utvikle sine ferdigheiter og talent! Ungdomsskolen

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes

Detaljer

Tiltaksplan (med utgangspunkt i Kvalitetsplan og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE

Tiltaksplan (med utgangspunkt i Kvalitetsplan og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Tiltaksplan 2011-2012 (med utgangspunkt i Kvalitetsplan 2011-2015 og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Kvalitetsområde: Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring Overordna mål: godt

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2014 2016 2 Øyrane vgs. og Mo og Jølster vgs. avd. Mo vert frå skuleåret 2014-2016 samla til ein skule, jf. fylkestingsvedtak 0026/13. Namnet på den nye skulen er Mo og Øyrane vgs. Planen

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune. 28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Velkommen til felles foreldremøte - intro Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Saman for kvalitet - læring Kva er det og kva tyder det? Plan for dei 4 neste åra i Bergensskulen godkjent

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Saman om Ørstabarnehagen

Saman om Ørstabarnehagen Saman om Ørstabarnehagen 2017-2019 26.09.2017 Lokal rammeplan for Ørstabarnehagen - Ny rammeplan for barnehagen 13.09.17 Reidun Mo, seksjonsleiar barnehage Ørsta 1 26.09.2017 Lokal rammeplan for Ørstabarnehagen

Detaljer

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»

Detaljer

Strategisk Plan Ytre Arna skule

Strategisk Plan Ytre Arna skule Strategisk Plan Ytre Arna skule 2012-2016 1 Skulen sitt verdigrunnlag Læringssyn ved Ytre Arna skule: Alle elevar har med seg kunnskap og kompetanse, slik at dei kan lære. Læring er endring av atferd.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Føremål Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å systematisere

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer