Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Austebygd skule ligger på nord-østsiden av øya Radøy, i Radøy kommune. Skolen er firedelt, og har de siste årene hatt et stabilt elevtall på litt over 50 elever. I skolens nærmiljø er det flotte naturområder, og gjennom mange år har uteskole vært et fast satsingsområde på småskoletrinnet. Austebygd barnehage ligger ved skolen, og det er felles administrasjon. Skoleåret 2014/2015 har skolen ca. 8 årsverk inkludert rektors administrasjonstid som styrer i barnehagen. Skolen har også SFO, der morgen- og ettermiddagstilbudet blir samkjørt med barnehagen. Austebygd skule og barnehage har felles visjon: ME BRYR OSS! - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen i tillegg til skolens satsningsområder har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Framtidsbilde Kvalitetsmål Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elever opplever mestring. Tegn på god praksis Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Elevene får begrunnede tilbakemeldinger om hvordan de ligger an i forhold til læringsmål/kompetansemål. Elevene er kjent med hvilke kriterier de blir vurderte ut i fra. Elevene deltar i vurdering av egen kompetanse. Lærerne forklarer elevene hva som må til for å nå kompetanse- og læringsmålene. Lærerne gir elevene konkrete tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene. Lærerne følger opp resultatene fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elever. Skole og hjem samarbeider om elevene sin utvikling og læring. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart. Det blir arbeidet målrettet med hvordan foreldrene kan medvirke positivt til elevene sin læring og utvikling. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanseog læringsmål elevene arbeider mot. Skolen gir ærlege tilbakemeldinger til heimen. Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har en felles oppfatning av hva som er god vurderingspraksis. Ledelsen legger til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjelder vurdering. Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer

5 V. Tegn på god praksis Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Tegn på god praksis: Elevene forstår hvilke kompetanse -og læringsmål de arbeider mot. Av forskrift til Opplæringsloven 3-1 går det fram at det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen. Gjennom dokumentanalyse har vi sett at det på ukeplaner er tydelige og konkrete læringsmål. Vi har også sett at alle undervisningsøkter starter med at læringsmål blir referert og ofte skrives på tavla. Elevene sier i samtale at de kjenner til læringsmålene, og at læringsmål med kriterier blir delt ut og limt inn i elevenes arbeidsbøker. Dette bekreftes av assistenter og lærere, i tillegg til at foreldrene på foreldremøte sier at de er godt kjent med læringsmålene til elevene. Læringsmålene blir også benyttet i forbindelse med underveisvurdering (målprøver) og egenvurdering (elevene vurderer seg selv ut fra læringsmålene på enkelte trinn). Vi har observert at timene avsluttes med at målene for timen blir vurdert og repetert. Gjennom skolens utviklingsplan , ser vi at det er satt stor fokus på å sette av tid til felles oppsummering/evaluering som avslutning av hver læringsøkt/time i klassen/gruppa. 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% Kvalitetsmål: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring. Tegn på god praksis: Lærerne følger opp resultatene fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Skolen gjennomfører forskjellige prøver og kartlegginger på de ulike trinnene. Gjennom samtaler med elever, ansatte og foreldre får vi informasjon om at elever som scorer lavt på prøver og kartlegginger, får rask og tilrettelagt støtte og hjelp

6 Foreldrene opplever at skolen har sterkt fokus på elevenes utvikling, og at skolen setter i verk tiltak for å hjelpe elever som sliter. Vi har observert at skolen har en fleksibel organisering av hjelp og styrkingstimer, som gir god utnytting av ressursene. Videre har vi observert ansatte som bryr seg om elevene og som gir dem ros og oppmuntring. Våre funn bekreftes til en viss grad i Ståstedsanalysen. 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% 28. Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring. Tegn på god praksis Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse -og læringsmål elevene arbeider mot. På møtet med foreldrene ga de uttrykk for at de visste hvilke mål elevene skulle arbeide mot gjennom informasjon på ukeplan. Dette gjaldt alle trinn. Foreldrene uttrykte også at de fikk tilbakemeldinger om elevenes utvikling, gjennom at prøver og resultat av disse ble sendt hjem. Gjennom en skriftlig månedsvurdering får foreldrene informasjon om elevenes sosiale utvikling, i tillegg til at det er en rubrikk for å kommentere eventuell faglig utvikling/annet. Lærerne ved skolen bekrefter at foreldrene blir orientert om hvilke mål det arbeides mot, og at årsplaner er gjort tilgjengelig for foreldrene på skolens læringsplattform. I skolens utviklingsplan er det satt fokus på at foreldrene skal kjenne til mål og kriterier for måloppnåelse. Våre funn bekrefter skolens fokus i utviklingsplanen. 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% - 6 -

7 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon. Tegn på god praksis. Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har en klar visjon for arbeidet sitt, som er godt kjent og kommunisert til elever og foreldre. Visjonen blir presisert gjennom den pedagogiske plattformen for Austebygd skule. Plattformen er lagt til grunn i skolens plandokument, og gjennom samtaler og observasjon har vi sett at plattformen er et naturlig grunnlag for skolens arbeid og aktiviteter. Vi har observert pedagogisk ståsted og visjon i praksis: Me bryr oss! 57. På vår skole har vi et aktivt verdigrunnlag Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 58. Vår skole har en tydelig visjon Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 59. På vår skole har vi en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% Tegn på god praksis. Skolen har en felles oppfatning av hva som er god vurderingspraksis. Ledelsen legger til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjelder vurdering. Skolen har hatt Vurdering for læring som satsingsområde siden skoleåret 2011/2012. De ansatte har fått kunnskap og informasjon om vurderingsforskriften gjennom deltagelse på kurs og opplæring i regi av kursregionen og kommunen. Gjennom samtale og dokumentanalyse er det tydelig at personalet har utviklet en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Dette har de utviklet gjennom å benytte fellestid på skolen til drøftinger og avklaringer. Vi fikk i samtaler informasjon om at ledelsen har satt av tid til drøftinger og samarbeid knyttet til vurdering for læring

8 Assistentene sier i samtale at de har avsatt tid til samarbeid med kontaktlærer på de trinn de arbeider på. De opplever dette som positivt for sitt arbeid. Dette ser vi også gjennom dokumentanalyse hvor utforming og ordlyd er felles for hele skolen. Dette gjelder blant annet i månedsvurderinger, ukeplaner og årsplaner 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for forandringer. Gjennom samtale med ledelsen og lærerne får vi informasjon at vurdering er tema på fellestid og team møter. Gjennom dokumentanalyse kommer det fram at skolen systematisk og jevnlig vurderer egen praksis. Skolens utviklingsplan , og evaluering av utviklingsplanen (eget dokument), viser at skolens satsingsområder er evaluert. Denne evalueringen har dannet grunnlag for skolens utviklingsplan Ledelsen bekrefter at det er en kultur for forandringer, og de ansatte underbygger dette. Analyse av skolens utviklingsplaner viser også at skolen er utviklingsorientert. 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% 61. Skolens læringskultur gir rom for å prøve og å feile Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% 60. Vår skole er en lærende organisasjon Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% - 8 -

9 Til refleksjon: Austebygd skule er en lærende organisasjon. Hvordan kan det brukes til videreutvikling knyttet til vurdering for læring? VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Tegn på god praksis Elevene er kjent med hvilke kriterier de blir vurdert ut ifra. Skolen har hatt»vurdering for læring» som satsningsområde over flere år. Det har blitt utarbeidet kriterier for grad av måloppnåelse i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på alle trinn. Disse presenteres på elevenes ukeplaner, årsplaner, på egne ark som limes inn i arbeidsbøker og på egenvurderingsskjema. Gjennomgående for disse er bruk av fargekodene rød (i startgropa), gul (underveis) og grønn (i mål). Vi har gjennom samtaler med elever og lærere fått informasjon om at disse i varierende grad blir gjennomgått og presentert for elevene. Noen lærere sier at kriterier er vanskelig for elevene, og at ikke alle elevene forstår hva kriteriene innebærer eller betyr. Elevene gir gjennom samtale uttrykk for at de ikke er kjent med begrepet kriterier. De sier også at de ikke har vært med på å utarbeide vurderingskriterier. Dette får vi bekreftet gjennom samtaler med lærerne og gjennom dokumentanalyse. Foreldrene sier at det er vanskelig å avgjøre grad av måloppnåelse knyttet til kriterier. Dette gjelder egenvurdering på ukeplan som skal gjøres hjemme. Gjennom dokumentanalyse ser vi utstrakt bruk av skriftlige kriterier i flere fag. Vi har ikke observert bruk av kriterier muntlig i undervisning. 32. Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 0,0% Vi har gjennom samtaler med elever, lærere og foreldre fått informasjon om at kriteriene ikke alltid gir økt motivasjon til læring. Elever som alltid har grønt (har nådd målet) sier de ikke får nok faglige utfordringer. Elever har i samtale sagt de er fornøyd med gult, og at kriteriene ikke alltid motiverer til økt arbeidsinnsats og læring. 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% - 9 -

10 Utdanningsdirektoratet sier følgene om bruk av kriterier på «Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men at det gjøres kjent hva som vektlegges i vurderingen. Kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved for eksempel standpunktvurdering. Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere.» Til refleksjon: Fremmer bruken av kriterier motivasjon for læring? Fremmer omfanget av kriterier motivasjon for læring? Fremmer nivådelt måloppnåelse i fag motivasjon for læring? Fremmer skriftlige kriterier motivasjon for læring? Tegn på god praksis Elevene deltar i vurdering av egen kompetanse. I skolens utviklingsplan for står det at det er et tiltak å bruke egenvurdering som en fast del av vurderingsarbeidet. Vi har gjennom samtaler med elever, foreldre og lærere fått informasjon om at elevene vurderer egen grad av måloppnåelse i fag. Gjennom samtalene får vi også informasjon om at det i stor grad er skriftlig egenvurdering med utgangspunkt i fargekodene rød, gul og grønn. Vi får bekreftet dette gjennom dokumentanalyse. Metoden er avkryssing knyttet til grad av måloppnåelse, og er gjennomgående i alle klasser og fag. Vi har ikke registrert andre egenvurderingsmetoder i bruk i klassene, og har heller ikke fått informasjon om det gjennom samtaler med elever og lærere. Våre funn er således ikke i samsvar med resultatene i Ståstedsanalysen: 12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 37,5% 0,0% 13. På vår skole bruker lærerne ulike metoder for å vurdere elevenes kompetanse Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 0,0% 0,0% Til refleksjon: Vil bruk av andre metoder for egenvurdering kunne fremme motivasjon for læring?

11 Kvalitetsmål: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring Tegn på god praksis Lærerne forklarer elevene hva som må til for å nå kompetanse -og læringsmålene. Gjennom samtaler med elever og lærere får vi informasjon om at elevene får tilbakemelding på hva de må arbeide mer med i fag. Dette gjelder både muntlig tilbakemelding og skriftlig tilbakemelding på månedsvurdering og prøver. Vi har ikke fått informasjon om at elevene får konkrete tips og råd om hva de må gjøre for å utvikle seg. Gjennom dokumentanalyse ser vi heller ikke konkrete tips eller råd til metoder elevene kan bruke knyttet til grad av måloppnåelse. Ståstedsanalysen bekrefter dette. 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 0,0% Vi har gjennom observasjon sett liten variasjon i arbeidsmåter i undervisningen. Dette bekreftes i samtaler med elever i tillegg til at lærerne bekrefter dette i Ståstedsanalysen. 23. I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 62,5% 0,0% Til refleksjon: Hvordan legge til rette for mestring hos elevene? Hvilke arbeidsmåter skaper motivasjon hos elevene? Tegn på god praksis Lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elevene. Gjennom samtaler med lærerne får vi ikke noen tydelig omforent forståelse av begrepet framovermeldinger. Det er et uklart skille mellom begrepene tilbakemelding og framovermelding. Dokumentanalyse viser skriftlige tilbakemeldinger om hva de må øve mer på, ikke framovermeldinger om hvordan det skal øves. I skolens dokument «Vurdering for læring-austebygd skule» finner vi følgende informasjon: «I underveisvurdering skal vektlegges tydelige tilbakemeldinger til den enkelte elev med stort fokus på muntlige og skriftlige framovermeldinger»

12 Dette anskueliggjør uklarhet rundt begrepene tilbakemelding og framovermelding. Skolen har over lengre tid brukt månedsvurderinger som sendes hjem. Utgangspunktet her er orden og oppførsel, men det er en rubrikk hvor læreren kan skrive faglig tilbakemelding eller annet. Fargekodene rød, gul og grønn er med på månedsvurderingene. Vi har videre sett utstrakt bruk av flott, fint, bra jobba, smilefjes osv. Her har vi ikke sett framovermeldinger. Ståstedsanalysen bekrefter våre funn: 10. På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 0,0% Til refleksjon: Hva ligger i begrepet tilbakemelding? Hva ligger i begrepet framovermelding? Hvordan kan framovermelding skape mestring? Hvordan kan framovermelding bidra til å fremme motivasjon for læring? Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring. Tegn på god praksis Det blir arbeidet målrettet med hvordan foreldrene kan medvirke positivt til elevenes læring og utvikling. Gjennom samtaler med ledelsen, lærere og foreldre har vi fått informasjon om at det hver høst arrangeres foreldrekurs på et eller to trinn. På kursene blir forventninger til foreldrene gått gjennom i tillegg til emner knyttet til fag og lekser. Gjennom samtaler med foreldrene får vi også informasjon om at læringsmiljø er tema på foreldremøtene på de ulike trinnene. Foreldrene sier at det er mye informasjon på foreldremøtene, og at det er enveis-kommunikasjon fra lærer til foreldre på foreldresamtalen. Foreldrene sier videre at de har god oversikt over elevenes faglige ståsted gjennom ulike prøver, ukeplaner, månedsvurderinger og annet. Skolen har en kultur for å sende hjem ulike dokumenter til underskrift. Vi kan gjennom dokumentanalyse ikke se at det er dialog eller samarbeid knyttet til ulike dokumenter som sendes hjem. Vi har ikke fått informasjon som tyder på et målrettet samarbeid om elevens utvikling og læring med unntak av foreldrekursene. Resultatene i Ståstedsanalysen viser følgende: 101. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 37,5% 0,0%

13 Til refleksjon: Hvordan legge til rette for dialog og samarbeid om elevenes utvikling? Hvordan legge til rette for dialog og samarbeid om elevenes læring? Fortid og veien videre Austebygd skule er en lærende organisasjon. Skolen har utviklet en kultur for læring i personalet. De ansatte er åpne for endringer, og de er lojale. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid knyttet til skolens utviklingsområder. Veilederkorpset og kommunalsjef i Radøy vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Vi ønsker Austebygd skule lykke til med det videre arbeidet! Guri Benjaminsen Asbjørn Skår Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Eksterne: elever, foreldre, lærere, assistenter og skolens ledelse. Asbjørn Skår og Guri Benjaminsen Begrunnelse for valg av informanter Informanter ble avklart i samråd med rektor. Det var ønskelig at alle som arbeider med elevene fikk delta

14 Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter TID AKTIVITET ANSVAR uke 33 Udir sender ut oversikt over skoler som skal vurderes og Håvard Lunnan hvem som vurderer hvor. uke 34 Asbjørn informerer rektor om hvem som er vurderere uke 34 Telefonsamtale med rektor. Sender framtidsbilde, forslag til tidsplan, PowerPointpresentasjon og foreldremøte-invitasjon. uke 34 Rektor informerer kollegiet om ekstern vurdering (PP), hva Rektor et framtidsbilde er og hva det skal brukes til. Personalet tar for seg framtidsbilde og kommer med eventuelle endringer til innhold eller ordlyd. uke 35 Samling for vurdererne på Gardermoen. Utarbeidelse av dokument uke 35 Rektor gir tilbakemelding på framtidsbilde og tidsplan Rektor innen torsdag 28. august uke 36 Rektor sender ut innkalling til foreldremøtet. Rektor Guri uke 36 Rektor inviterer skole-eier til framlegging av rapporten. Rektor uke 36 Det endelige framtidsbilde blir sendt til skolen. Guri Samtaleguider blir utarbeidet. Asbjørn uke 37 Skolen mottar samtaleguidar Guri uke 37 Skolen plukker ut gode informanter blant elevene. Det blir anbefalt at de som skal på samtale, får en kopi av den aktuelle samtaleguiden for å kunne forberede seg i forkant. Rektor sørger for at vurdererne har et rom med strøm og Internett-tilgang for intervju med de ulike gruppene (elever og personalet) og arbeidet med rapporten. Rommet må være tilgjengelig for vurdererne alle dagene. Skolen sørger for enkel lunsj til vurdererne mandag og tirsdag. Rektor Rektor sørger for et rom til foreldremøtet, og ønsker velkommen på møtet. Er ikke til stede under møtet. Uke 38 Vurderingsuka. Rektor er limet som sørger for at informantene møter opp til rett tid og alt går som smurt! Vurdererne intervjuer, observerer og dokumenterer. Mandag 15/9 Vurdererne møter rektor kl Vurdererne møter personalet for kort presentasjon og for å informere om vurderingsuka kl Samtaler med elever kl Observasjon kl Alle

15 Samtaler med elever kl Observasjon Pause Observasjon kl Samtale med assistenter kl Samtale med lærere kl Kort oppsummering med rektor kl Foreldremøte kl Kort møte med rektor for å gå gjennom dagen kl Observasjon kl Samtaler med elever kl Samtaler med elever kl Observasjon Pause Samtale med skolens ledelse Samtale med lærere kl Kort oppsummering med rektor kl Rapportskriving. Framlegg av rapport for rektor kl Framlegg av rapport i personalet kl Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse Punktene i Ståstedsanalysen ble gjennomgått og avklart i plenum. Alle lærere og skolens ledelse svarte individuelt i etterkant. Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalysen har følgende dokumenter vært benyttet: skolens utviklingsplan og , skolens evaluering av utviklingsplan , ukeplaner, månedsvurderinger, læringsmål med kriterier og målprøver (alle trinn). Samtaleguider For å fange lik tematikk ble det i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elever, assistenter, lærere, skolens ledelse og foreldre. ene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. ene i samtaleguidene har blitt justert underveis. Møte Det har blitt gjennomført samtaler med elever, lærere, assistenter, skolens ledelse og foreldre. Observasjon Det har vært gjennomført observasjoner på alle klassetrinn

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevar Austebygd skule 1. Veit du kva læringsmål er? 2. Korleis veit du kva du skal læra på skulen? 3. Korleis veit du at du har lært noko på skulen? 4. Korleis veit du om du har gjort ei oppgåve rett? 5. Har du hatt nokon prøvar? 6. Korleis veit du om korleis du har gjort det på prøven? 7. Fortel læraren din nokre gonger kva du er flink til? 8. Fortel læraren din nokre gonger kva du må gjere for å bli flinkare til noko? 9. Får du hjelp om du synest noko er vanskeleg? Kven hjelper deg? 10. Har du hatt samtale/møte med læraren din? 11. Dette er bra på Austebygd skule: 12. Dette kan bli betre:

17 1 Veit du kva læringsmål er? Samtaleguide elevar Austebygd skule 2 Veit du kva kompetansemål er? 3 Korleis veit du kva du skal lære på skulen? 4 Veit du kva du blir vurdert ut i frå? 5 Får du tips til kva du kan gjere for å nå måla? 6 Har du lært ulike måtar å vurdere eige arbeid på? 7 Har du vurdert eige arbeid? Korleis? 8 Har du hatt kartleggingar og prøvar? Kva for? 9 Seier læraren din kva du er flink til? 10 Kva for tilbakemeldingar får du av læraren din? Gje nokre døme. 11 Dette er bra på Austebygd skule: 12 Dette kan bli betre:

18 Samtaleguide foreldre Austebygd skule 1 Kjenner de til følgjande omgrep? Kompetansemål Læringsmål Vurdering 2 Kva er innhald/tema på foreldremøter? 3 Er forventningane mellom skulen og foreldra avklart? 4 Har skulen orientert om korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling? 5 Korleis blir de gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot? 6 Får de ærlege tilbakemeldingar frå skulen? 7 Kva for skriftlege tilbakemeldingar får elevane? 8 Forslag til betring i samarbeidet rundt eleven si faglege og sosiale utvikling Frå heimen si side: Frå skulen si side: 9 Dette er bra på Austebygd skule: 10 Dette kan bli betre:

19 Samtaleguide leiing Austebygd skule Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring. Elevane forstår kva kompetanseog læringsmål dei arbeider mot. Får elevane grunngjevne tilbakemeldingar? Elevane får grunngjevne Blir kriterier gjort kjende for tilbakemeldingar om korleis dei elevane? ligg an i høve til læringsmål/kompetansemål. Deltek elevane i vurdering av Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå. eigen kompetanse? Elevane deltek i vurderinga av eigen kompetanse. Kvalitetsmål: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring. Lærarane forklarar elevane kva som må til for å nå kompetanseog læringsmåla. Lærarane gir elevane konkrete tilbakemeldingar på kva dei mestrar i faget i høve til måla. Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane. Har skulen arbeidd med kompetansemål og læringsmål? Har skulen ein plan for kartleggingar og prøver? Er det eit system for å følgje opp resultat frå kartleggingar og prøver? Har skulen arbeidd med tilbakemeldingar og framovermeldingar? Kvalitetsmål: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling. Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot. Skulen gir ærlege tilbakemeldingar til heimen. Er forventningane mellom skulen og foreldra avklarte? Har skulen ein felles mal for utviklingssamtalen? Korleis arbeidar skulen med foreldra sitt bidrag til læringsmiljøet?

20 Kvalitetsmål: Skulen er ein lærande organisasjon. Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis. Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering. Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar. Har skulen ein felles pedagogisk plattform? Har skulen ei felles forståing av hva som er god vurderingspraksis? Korleis har skulen arbeidd med vurdering for læring? Har skulen ein plan for fellestid? Innhald? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis? Kva system har skulen for vurdering av eigen praksis? Detter er bra på Austebygd skule: Dette kan bli betre: Samtaleguide lærarar Austebygd skule Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring. Elevane forstår kva kompetanseog læringsmål dei arbeider mot. Elevane får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til læringsmål/kompetansemål. Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå. Elevane deltek i vurderinga av eigen kompetanse. På kva måtar/korleis blir elevane kjende med læringsmåla? Får elevane tilbakemelding på korleis dei ligg an i høve til kompetansemåla? Gje døme. Deltek elevane i vurderinga av eigen kompetanse? Korleis? Får elevane opplæring i korleis dei kan vurdera eigen kompetanse? Kvalitetsmål: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring. Lærarane forklarar elevane kva som må til for å nå kompetanseog læringsmåla. Lærarane gir elevane konkrete tilbakemeldingar på kva dei mestrar i faget i høve til måla. Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane. Forklarar du kva elevane skal gjere for å nå kompetanse -og læringsmåla? Kva for tilbakemeldingar gir du elevane? Har de eit felles system for gjennomføring og oppfølging av kartleggingar og prøvar? Korleis følgjer de opp kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med den enkelte

21 elev? Kva legg du i ordet framovermelding? Nemn døme på konkret framovermelding du har gitt. Har skulen ein mal for utviklingssamtalar? Kvalitetsmål: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot. Skulen gir ærlege tilbakemeldingar til heimen. Er forventningane mellom heim og skule avklarte? Korleis involverer du foreldra i diskusjon om kva som fører til god læring for elevane? Korleis blir foreldra gjort kjende med kva for kompetanse - og læringsmål elevane arbeider mot? Får heimen ærlege tilbakemeldingar? Kvalitetsmål: Skolen er ein lærande organisasjon. Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis. Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering. Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar. Har skulen ein felles pedagogisk plattform? Er det ein felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis i personalet? Har skulen ein plan for fellestid? Er vurdering tema i fellestid? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis? Eventuelt på kva måte? Evaluerer skolen jamleg eigen praksis? Dette er bra på Austebygd skule: Dette kan bli betre:

22 Samtaleguide assistentar Austebygd skule Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring. Elevane forstår kva kompetanse- og læringsmål dei arbeider mot. Elevane får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til læringsmål/kompetansemål. Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå. Elevane deltek i vurderinga av eigen kompetanse. Korleis blir elevane gjort kjende med læringsmåla? Kva for tilbakemeldingar får elevane i timen/undervisninga? Deltek elevane i vurdering av eige arbeid? Er elevane motiverte i læringsarbeidet? Kvalitetsmål: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring. Lærarane forklarar elevane kva som må til for å nå kompetanse- og læringsmåla. Lærarane gir elevane konkrete tilbakemeldingar på kva dei mestrar i faget i høve til måla. Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane. Får elevane konkrete tilbakemeldingar? Kva legg du i omgrepet framovermelding? Kva for arbeidsområder har du i skuletida? Kvalitetsmål: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling. Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider mot. Skulen gir ærlege tilbakemeldingar til heimen. Er det gjensidig låg terskel for å ta kontakt? Gir skulen ærlege tilbakemeldingar til heimen? Kvalitetsmål: Skolen er ein lærande organisasjon. Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis. Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når Har skulen ein felles pedagogisk plattform? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis?

23 det gjeld vurdering. Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar. I kor stor grad samarbeider lærarar og assistentar? Dette er bra på Austebygd skule: Dette kan bli betre: