Verksemdsplan for Flatdal skule

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Verksemdsplan for Flatdal skule"

Therese Ødegaard
7 år siden
Visninger:

1 Verksemdsplan for Flatdal skule Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske er basis for vår plan. På Flatdal skule er alle elevar like verdifulle. Elevane lærer forskjellig og utviklar seg forskjellig. Vi legg til rette for at alle skal få lære ut frå sine føresetnadar og sin utvikling. Læraren skal setje konkrete mål for den enkelte og oppmuntre og hjelpe eleven til å nå måla sine gjennom rettleiing. Elevane skal få opplæring i å bruke ulike læringsstrategiar. Læring er ein aktiv prosess som skjer hjå kvar elev. Vi skal ha ei opplæring som bygger opp om den deltakande eleven. God sjølvkjensle og å oppleve meistring er viktig for læring. Vi vil bruke eleven sine sterke sider som innfallsvinkel til ny lærdom. Elevane skal lære å hjelpe kvarandre, trene på å vise omsyn og lære godt samspel. Sjølvrealiseringa hjå den enkelte elev skal kome fellesskapet til gode. Vi ynskjer å styrke den sosiale samhandlinga ved å legge vekt på samarbeid, toleranse og respekt for at vi er ulike. Vi skal klart og tydeleg synleggjere forventningar og krav til elevane om kunnskap og ferdigheitar. Vurderinga skal vere ein naturleg del av undervisninga og skal fremje utvikling og læring. Ein viktig del ved dette arbeidet er samtalene og rettleiinga vi har med elevar og føresette.

2 2. Hovudprioriterte område Hovudmål for skuleåret 2015/2016 er: 1. Alle lærarar skal vere gode leselærarar med fokus på grunnleggande lesedugleik i alle fag, på alle trinn. Elevane skal oppleve at Flatdal skule har fokus på tidleg innsats og tilpassa opplæring for at dei skal nå målet om å bli glad i å lese og gode til å lese. 2. Alle lærarane skal gjennomføre undervisningstimane sine etter kriteria for "Den gode undervisningstime." 3. Vi skal bruke LP-modellen og innføre ART i arbeidet med gode relasjonar mellom elevar og mellom lærarar og elevar 1. Alle lærarar er leselærarar Ei god og systematisk leseopplæring er viktig for framtida til elevane. Ein god lesar har større føresetnader for å lykkas i grunnskulen, gjennomføre vidaregåande opplæring og få seg høgare utdanning eller fast jobb. Skulen står til ein kvar tid ovanfor pedagogiske prioriteringar. Eleven si læring, tidleg innsats og tilpassa opplæring er nøkkelomgrep som skal ligge til grunn for vala på skulen. Gjennom desse vala skal Flatdal skule utvikle seg kollektivt. Kva seier læreplanverket? Kva seier teori og forsking? Kva gjev størst læringsutbytte? Kva kan vi lese ut frå kartleggingane vi gjer? Svara på desse spørsmåla skal ligge til grunn for dei jamlege kollektive prosessane lærarane på Flatdal skule skal gjennom for å legge til rette for god leseopplæring. Kva er lesing? Skape engasjement og ambisjonar Utvikle språklege ferdigheitar Kunne kode om Lese med forståing og kunne bruke kunnskapane i eigen lesing og læring 2

3 Ein god leselærar veit kva lesing er og møter elevane sine behov gjennom planlagt, heilskapleg og systematisk leseopplæring som treffer breidt og er fleksibel. Lærarane må kunne bruke ulike lesemetodar i opplæringa. På Flatdal skule brukar me tre ulike lesemetodar for å treffe elevmangfaldet og for å gje opplæringa fagleg bredde. Syntetisk lesemetode. Elevane må ha fonologisk bevissthet, lære seg alle lydane og automatisere koplinga mellom store/små bokstavar og tilhøyrande lyd. Rettleia lesing Rettleia lesing (Guided reading) er ein metode som legg vekt på tilpassa opplæring, lesestrategiar og leseforståing. Her øver elevane seg gjennom rettleiing på å bruke ulke lesestrategiar for å forstå og engasjere seg i teksten. Lærar rettleiar og snakkar med elevane i lesefasen før lesing, under lesing og etter lesing. Det er eit heilskapleg leseprogram kor lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponentar. Analytisk lesemetode Den analytiske lesemetoden går ut på å ta utgangpunkt i ein heilskap, ein setning eller eit ord som så splittas opp i små element. Gjennom rettleia lesing kan vi gå inn i teksten på ein analytisk måte gjennom å dele opp teksten i avsnitt, setningar, ord, morfem, stavingar og fonem. Å skrive seg til lesing, eller rettleia skriving, vil også vere ein viktig del av leseopplæringa der ein brukar den analytiske metoden. Bibliotekstimen Lærarane skal nytte biblioteket aktivt saman med elevane. Biblioteket skal vere ein viktig læringsarena for å skape leseglede og fritidslesing. Alle klassene har bibliotekstime kvar veke som blir gjennomført etter ein fast og god struktur som gjev rom for leseglede og bokformidling, der elevane låner bøker med seg heim til fritidslesing. I tillegg skal elevane lese 15 minutt kvar dag på skulen. Samarbeid med heimen Eit godt samarbeid med heimen, slik at skulen og heimen utfyller kvarandre og jobbar mot same mål, er avgjerande for eleven si utvikling. Gjennom PISA-undersøkingar veit vi at gode lesarar les mykje på fritida og har ei positiv haldning til lesing. Difor er det viktig å fokusere på å skape ein god lesekultur i heimen. Målet vårt er at alle elevar skal lese minst 15 minutt heime kvar dag. Saman med dei 15 minutta dei les på skulen, les da eleven ein halv time kvar dag. Me vil oppmode heimen til å gjennomføre denne fritidslesinga saman med dei yngste elevane som ikkje kan lese sjølv, som høgtlesing. Målet er at det skal vere ei kosestund med bøker i sofaen, i godstolen eller på sengekanten. 3

4 2. Den gode undervisningstime Tydelege mål for timen, oppsummering og klare forventingar til eleven Forsking viser at det er viktig for elevane si læring at dei er klar over kva som er målet for opplæringa. Jo meir konkret læraren er, jo meir lærer elevane. Læraren må ha forventningar til både åtferd, sosial utvikling, arbeidsinnsats og fagleg utvikling. På denne måten vil elevane bidra aktivt til å utvikle sitt potensial. Læraren skal starte kvar time med å gjennomgå målet for timen og avslutte timen med ei oppsummering. Samstundes som læraren må gje elevane klare mål, må elevane få hyppige og konkrete tilbakemeldingar som viser om dei er på rett veg til å nå måla som er sett for dei. Målet er at kvar elev har minst to elevsamtaler kvart halvår. Foreldresamarbeid skal inngå som ein viktig del av arbeidet med å auke elevanes læringsutbytte. Det er særs viktig at foreldre og skule speler på lag for at eleven skal yte sitt beste. Gode arbeidsrutiner For å nå måla sine, er det viktig at elevene har gode arbeidsrutiner og er sjølvstendige. Desse gode arbeidsrutinene handlar mellom anna om å kome raskt inn når timen startar, om det er på morgon eller etter eit friminutt. Det handlar om å ha faste rutiner på korleis ein time startar og på å kome raskt i gang med arbeidet, ha arbeidsro og uthald, lese oppgåvene godt og jobbe konsentrert. Det er læraren gjennom si klasseleiing, som skal leggje til rette for at elevane klarer å innarbeide og gjennomføre desse gode måtane å arbeide på. 4

5 3. LP-modell og ART LP-modellen LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. LP står for Læringsmiljø og Pedagogisk analyse. Modellen omfattar: analyse og refleksjon i et systemperspektiv tiltaksutvikling evaluering Hensikta er å skape læringsmiljø som gir gode vilkår for sosial og skulefagleg læring uavhengig av elevenes føresetnadar. Gjennom å sjå på faktorar rundt ein elev som er med på å halde oppe negativ åtferd, og tiltak for å endre desse, skal ein betre eleven sitt læringsmiljø. Ein viktig faktor er å skape gode relasjonar til alle elevar. Elevane skal oppleve å bli likt av læraren og læraren skal vise at han bryr seg. På denne måten blir det læraren meiner og seier viktig for eleven. ART Vi opplever at nokre barn og unge brukar aggresjon eller tilbaketrekking i møte med medelevar og vaksne. Kvifor reagerer dei som dei gjer og korleis kan me vaksne bidra til at dei får alternativ til å handtere situasjonar dei kjem opp i? Mange treng reiskap til å redusere sinnet til eit slikt nivå at dei har kontroll når dei reagerer på irettesetting, skuldingar, erting osb. Andre treng trening i å ta andre sitt perspektiv enn sitt eige i situasjonar som går ut over andre. Andre igjen har mangel på ferdighetar, eller utfører ferdighetane på ein måte som verkar provoserande eller på ein annan måte ikkje er hensiktsmessig. ART gjev konkrete verktøy for å førebygge, redusere og erstatte aggressiv åtferd. Gjennom arbeid med ART kan elevar få gode verktøy til å meistre sosiale settingar og lærarane får gode verktøy i sin arbeidskvardag for å forstå barna sin åtferd, i tillegg til å klare å ta kontroll over eigen autopilot i situasjonar som utfordrar. 5

2. Andre prioritera område: o Korps i skulen Skulen vil halde fram samarbeidet med korpset i Flatdal og kulturskulen for å legge til rette for korpsaktivitet i

Gjennom dette håpar vi å vekke interessa hos nokre av elevane slik at dei byrjar som aspirantar i skulekorpset. 3.

6 2. Andre prioritera område: o Korps i skulen Skulen vil halde fram samarbeidet med korpset i Flatdal og kulturskulen for å legge til rette for korpsaktivitet i skuletida. Målet for samarbeidet er at elevane skal bli kjent med korpsinstrumenta og lære noko av det grunnleggande slik at dei klarer å spele litt på dei. Gjennom dette håpar vi å vekke interessa hos nokre av elevane slik at dei byrjar som aspirantar i skulekorpset. 3. Kompetansebehov Etterutdanning/vidareutdanning: - Sosial kompetanse - ART - Matematikk, 30 studiepoeng - IKT/digitale verkemiddel/smartboard. - Norskopplæring for framandspråklege. Flatdal skule Randi Solberg, rektor 6

Like dokumenter

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.