Barneskule elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering

Transkript

1 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering

2 1999:Ein skule av den gode gamle sorten Regelstyrt Undervisning som den rådande læringsmetode Sterk skulekultur Pedagogisk plattform? Utfordringar: Tiltakande uro (lærings- og undervisningshemmande åtferd) Læringsmoglegheitene til kvar enkelt elev

3 Ein framtidsretta og inkluderande skule som driv med tilpassa opplæring. Behovsanalyse: Kva er viktig / mindre viktig? Kva er vi gode på /mindre gode på? Kven er vi til for? Kva er viktig for dei? Foreldreundersøking. Kva legg vi i omgrepet Ein framtidsretta skule? Kva krav kjem i form av ny opplæringslov og ny læreplan? Utgangspunkt i kvalitetsutvalet si innstilling.

4 Ein framtidsretta skule, kva er det? Fokus på fagkunnskap. Styrt av nasjonale prøver? PISA Kompetansemål i læreplanen Undervisning ut over kunnskapssamfunnet Haldningsskapande arbeid. Tryggleik, respekt, empati og forståing Motvekt til egosentrering, likegyldigheit eller grådigheit Skulen i kunnskapssamfunnet Økonomi driven av hjernekraft Krev elevar som er: Kreative, oppfinnsame Problemløysande Har kollektiv intelligens Evne til risikotaking

5 To sentrale satsingsområde: Sosial læreplan / individuelle opplæringsmål. Portfolio / mappemetodikk som læringsmetode for tilpassa opplæring.

6 Syn på læring: Sosial læreplan for Tonning skule Mål/ visjon: All problemåtferd som ikkje skuldast ein diagnose eller andre særeigne tilhøve, bør vere vekke innan utgangen av 4. årstrinn. Opplæringa må rettast ikkje berre mot faginnhald, men også mot dei personlege eigenskapane ein ønskjer å utvikle. Innhald: Elevansvar i fellesskapet Opplæring i sosiale dugleikar Steg for steg Kompetansemål for kvart trinn

7 1. Eg er flink til å ta andre med i leiken 2. Eg passar på at andre får Vere med å bestemme 3. Eg kan leike det andre har lyst å leike 4. Viss eg ser at nokon går åleine, så går eg bort til dei Underskrift: Dato: Elev: Føresette 5. Eg kan spørje andre om å få vere med i leiken 6. Når det kjem nye elevar i gruppa, er eg grei mot dei 7. Eg passar på å seie fine og hyggelege ting til andre Dato: Kommentar lærar:

8 Mapper er som kamelonen- skifter farge etter læringssyn Frå Olga Dysthe sitt foredrag på Tonning skule 2007

9 Mappedefinisjon eit sosio-kulturelt perspektiv på læring Ei mappe er ei systematisk samling elevarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjonar innan eit eller fleire område. Samlinga må omfatte elevmedverknad når det gjeld val av mål, innhald, utvalskriterium, kriterium for å vurdere nivået, og ho må vise elevens sjølvrefleksjonar. Olga Dysthe, Tonning skule 2007: (Med utgangspunkt i Paulsen, Paulsen og Meyer 1991, s )

10 TONNING SKULE Dette skal vere med i norskmappa på trinn 4: Kompetansemåla i norsk, sett inn i skjema. LUS (Leseutviklingsskjema) Resultat av kartleggeren, lesing og skriving (vår) Utviklingslogg for enkeltelev (norsk) frå 1. kl 2 loggar/ forteljingar frå uteskule 1 skriveprøve vår 1-2 elevarbeid som viser prosess og tilbakemeldingar frå medelev og/ eller lærar 1 samarbeidsprosjekt Eleven si eigenvurdering

11

12 Døme på leseutviklingsskjema

13

14

15 1. Eg kan seie alfabetet 2. Eg kan lydane til alle bokstavane Vi har lært 3. Eg kan fortelje om noko som har hendt 4. Eg kan årime Underskrift: Dato: Elev: Føresette 5. Eg kan fortelje ein liten vits 6. Eg kan fortelje ei gåte 7. Eg klarer å lære utanåt eit lite vers eller eit rim Dato: Kommentar lærar:

16 Grøn = kan Gul = kan litt Raud = kan ikkje Mål: Sept Okt Nov Mars April Juni Eg snakkar tydeleg og kjenner til fleire dialekter Eg veit kva som er vokal, konsonant og diftong Eg veit kva som er lang og kort vokal Eg veit kva som er dobbel konsonant Eg kjenner ordklassen Substantiv Eg kjenner ordklassen Verb

17

18 Tonning skule Dette skal vere med i mappa under sosial kompetanse trinn 5-7: Oppsummering i høve til måla for trinn. Eleven sine individuelle mål. Dette må eg jobbe vidare med Kompetansemåla for trinn, sett inn i skjema Ordensreglar og klassereglar / trivselsreglar for trinnet Eleven si vurdering av eigen ståstad i høve til reglane. Resultat av elevundersøkinga (kvart år) Eleven/ klassen sine framlegg til vidare arbeid for betre klassemiljø.

19 1) Mappa dokumenterer (både for elev og lærar) Mål for trinnet og eleven sine eigne mål Arbeid gjennom ein periode/ gjennom året Eleven si meistring, samt behov for rettleiing og hjelp vidare Eleven si utvikling over tid, (fagleg og sosial utvikling) 2) Mappa som utgangspunkt for elevsamtalar Elev og lærar samtalar om kva mål som er nådd og kva som skal til for å kome vidare. 3) Mappa som grunnlag for foreldrekonferansar / utviklingssamtalar Eleven får avsett tid og kan sjølv vise: Dette arbeidet er eg stolt av Dette treng eg arbeide meir med strekke meg mot 4) Målarka vert nytta som utgangspunkt for skriftleg elevvurdering om våren

20 UTVIKLINGSSAMTALE I APRIL 2007, GRUPPE 2CD Ark 1 DATO : / 2007 NAMN : Eg har i dag presentert og fortalt om det eg har valgt ut til skrytemappa mi. Etterpå fortalde lærar om elevsamtalen og kartlegginga vi hadde i september. Så fortalde eg og foreldra mine om heimesamtalen. Vi snakka så litt om avtalen vi laga i haust og om eg har nådd målet/ måla vi avtala då. Etterpå laga vi ny avtale for tida framover vinteren. Målet mitt eller måla mine var : Eg har nådd målet/måla mine : 1. heilt nesten ikkje 2. heilt nesten ikkje Grunnar : Fordi

21 Dette bør eg jobbe med i tida framover /dette er område eg ynskjer å bli bedre på : Kunnskapsmessig : Sosialt : Ark 2 3 ting som kan hjelpe meg å nå måla mine er: At At At Dette kan hindre meg å nå måla mine:

22 Ark 3 Eg skal klare å nå måla før 17. mai / før skuleslutt / før neste samtale Eg veit no kva mål eg må prøve å klare på 2.klassesteget.(Ballongmåla) Stryn / Elev Føresette Kontaktlærar

23 Den menneskelege sida ved det å drive utviklingsarbeid. (Suksessfaktorar og fallgruver) Reelt behov for endring (jfr behovsanalyse) Eigartilhøve for dei som skal gjennomføre prosjektet. Vegen blir til mens vi går Endring tek tid (spesielt kulturendring) Obs på kritiske faktorar Med nye krav må der også følgje støtte.

24 Vi kan ikkje stengje skulen for å jobbe med utviklingsarbeid. Lærarane har ein travel kvardag. Å rydde tid er veldig viktig, men også det å få utviklingsarbeidet til å bli ein del av dei daglege gjeremåla i klassen/ gruppa.