Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Transkript

1 Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem

2 Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering er) Metodar for eigenvurdering: 1) 2) 3) 4)

3 Kort ut frå eit teoretisk blikk Dylan Wiliam youtube.com /watch?v=5p 7VQxPqqTQ Self-assessment is: e.com/watch?v=6ps cuo_x0uu

4 Eigenvurdering (undervegsvurdering) ( Eigenvurdering) justert aug 2015 «Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.» Kvifor? nødvendig for all læring og utvikling (forstå kva ein no meistrar og kva ein treng å gjere vidare). Eleven er den som kjenner best eigen læringsprosess; og bestemmer vidare retning forsterkar motivasjon, aktiverer og gir eit eigarforhold til læringsprosessen og læringsutbyttet sentralt for livslang læring eleven sin sjølvreguleringsprosess Siv Måseidvåg Gamlem

5 Kvar skal eg korleis kome vidare? Elevar treng å vite kva som er mål for oppgåve/aktivitet. Dei må forstå innhaldet i målet for å kunne arbeide mot det, vurdere kvaliteten ved det dei har gjort, vurdere kva dei treng å gjere vidare for betre måloppnåing (Dilemma med ulik forståing av måloppnåing) Korleis vert mål for læringa/intensjon med aktivitet formidla? Siv Måseidvåg Gamlem

6 Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei forstår kva dei skal lære, og kva det blir venta av dei ( 3-1) får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) får råd om korleis dei kan gjere det betre ( 3-11) er involverte i sitt eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere eige arbeid og eiga utvikling ( 3-12) Brosjyre, U.dir Siv Måseidvåg Gamlem

7 Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007) Informasjon om korleis kome vidare ut frå ulik tilbakemelding: Oppgåvenivå: Oppgåvespesifikk. Fokuserer på spesifikk oppgåve, produkt (rett, feil, manglar, utsjånad ) Prosessnivå: Fokuserer på prosessar og læringsstrategiar for å forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess. (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, hjelp- og feilsøking). Sjølvreguleringsnivå: Utvikle eleven sin kompetanse til å bruke vurderingsspråk/eigenvurdering («kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?») Siv Måseidvåg Gamlem

8 Eigenvurdering Kvar er intensjonen med aktiviteten? Når vert eigenvurdering brukt? Korleis vert informasjonen brukt for vidare arbeid? (av elev) Siv Måseidvåg Gamlem

9 Eigenvurdering (Wylie & Lyon, 2015, s.146) «Elevar bør ha eigarskap i eiga læring/læringsprosess» Kor ofte lar du elevane vurdere eige arbeid? Aldri Halvårig Kvar 6 veke Kvar månad Kvar veke To gonger i veka Dagleg For kvar 10. gong elevar vert bedne om å vurdere eige arbeid, dei: sjekkar berre arbeid for ferdigstilling og nøyaktigheit har sjekkliste over nødvendige komponentar og får tid til å vurdere eige arbeid før innlevering har liste over suksess- /vurderingskriterier for å kunne sjekke eige arbeid undervegs og ved ferdigstilling anna =============== Totalt 10 gongar Siv Måseidvåg Gamlem

10 Kva informasjon søkjer (og får) elevar? Dei fire tilbakemeldingsnivåa: Oppgåve- og produktnivå Nybegynner Prosessnivå Kompetent Sjølvreguleringsnivå Ekspert Personnivå

11 Siv Måseidvåg Gamlem Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessar fordi elevane tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring (Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011, Perrenoud, 1998). Innsats eller unnvike? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølvregulering

12

13

14 Eigenvurdering som coach Norsk Kunst og handverk (2.trinn) Visuell kommunikasjon: «Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning» «Tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden» Siv Måseidvåg Gamlem

15 Verktøy for egenvurdering Egenvurderingsskjema dering-forlaring/verktoy-iklasserommet/skjematil-bruk-iegenvurdering1/ Dialogen (Gamlem, 2015)

16 Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god eigenvurdering for elevar? Metode (ITP) (I)ndividuelt - noter minst tre prinsipp for kjenneteikn (oppgåve a) - noter korleis du ser for deg at ein kan arbeide med god eigenvurdering (oppgåve b) (T)eam: Individuelle bidrag frå alle til team - Kvar deltakar legg fram to av eigne perspektiv (oppgåve a). - Ny runde der kvar deltakar kan supplere med perspektiv som ikkje har kome opp. - Gjenta aktivitet for oppgåve b). (P)lenum: Team sine bidrag til fellesskap/kollegium/organisasjon - Kvart team kjem med to innspel til oppgåve a) - Ny runde der kvart team kan supplere med perspektiv som ikkje har kome opp. - Gjenta aktivitet for oppgåve b).

17 Supplerande kjelder til inspirasjon? Video: James Nottingham: U.dir (VFL): Tekst: T. Hopfenbeck (2011). Vurdering og selvregulert læring. Bedre Skole (4), s ter/bedre%20skole/bs_nr_4_11/bs_0411_hopfenbeck. pdf S. Gamlem (2015). God vurderingspraksis i grunnskolen. Oslo: Pedlex

18 Suksesskriterier for eigenvurdering Elever er med å utarbeide kriterier. Eleven kan stille åpne spørsmål: Rom for undring / refleksjon Elevane må kjenne måla for læring Elevane må forstå kvifor eigenvurdering Å ha fokus på prosess og ikkje berre aktivitet Å vere trygge på å ta i mot og å gje tilbakemeldingar Bevisstgjering på valg av strategiar sjølvregulering Elevane må forstå ord og begrep: Ha eit vurderingsspråk! (Språk for læring og språk som tankeredskap Kollegiet må ha ei felles forståing for kva eigenvurdering er grunnlag for vidare prosess og gjennomføring Eleven må forstå korleis han/lærer best kognitive læringsstilar Læraren må forstå samanhengen i prinsippa for å kunne gje gode framovermeldingar

19 Godt læringsmiljø elevar-lærarar Eleven må vere involvert i eiga læring og ha eigarskap til denne. (Eleven sin kognisjon)

20 Metodar for god eigenvurdering Modellering: ha eit spekter av strategiar for modellering må gje rom for ulike tankesett Læringspartner Dialogen dybdelæring Metoder som har fokus på prosess: t.d. samskriving logg Begrepsforståing Eigeforhold: La elevane få lage prøver sjølv. Gruppeprøve. Kva kan vi? Kva bør vi lære mer om? Aktivere forkunnskap: VØL-skjema, tankekart, refleksjonsspørsmål til bilete eller film Stasjonsundervisning med aktivitetar som fremmar eigenvurdering og læring. Unngå personretta tilbakemeldingar som utløyser unnvikelsesstrategiar Lydopptak / film som grunnlag for eigenvurdering

21 Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god eigenvurdering for elevar? Metode (ITP) (I)ndividuelt - noter minst tre prinsipp for kjenneteikn (oppgåve a) - noter korleis du ser for deg at ein kan arbeide med god eigenvurdering (oppgåve b) (T)eam: Individuelle bidrag frå alle til team - Kvar deltakar legg fram to av eigne perspektiv (oppgåve a). - Ny runde der kvar deltakar kan supplere med perspektiv som ikkje har kome opp. - Gjenta aktivitet for oppgåve b). (P)lenum: Team sine bidrag til fellesskap/kollegium/organisasjon - Kvart team kjem med to innspel til oppgåve a) - Ny runde der kvart team kan supplere med perspektiv som ikkje har kome opp. - Gjenta aktivitet for oppgåve b).

22 Supplerande kjelder til inspirasjon? Video: James Nottingham: U.dir (VFL): Tekst: T. Hopfenbeck (2011). Vurdering og selvregulert læring. Bedre Skole (4), s ter/bedre%20skole/bs_nr_4_11/bs_0411_hopfenbeck. pdf S. Gamlem (2015). God vurderingspraksis i grunnskolen. Oslo: Pedlex