KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Transkript

1 KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET Nasjonale prøver 2017 MÅL Resultater på NP over landsgjennomsnittet. UTFORDRINGER Lav kompetanse reduserer muligheten for læring og sosial interaksjon. Lav kompetanse gir ekstrautfordringer gjennom hele læreprosessen, og gjør det vanskeligere for eleven. Resultatene varierer fra år til år. Gi elevene tilstrekkelig kompetanse og et positivt forhold til læring. Systematikk og plan for gjennomføring av NP. NP gjennomgås med elever og foresatte på elevsamtaler og utviklingssamtaler. Handleplan lages i samarbeid elev og lærer, denne skal gi større læringsutbytte for elevene (kurs på individnivå og på klassenivå). SOL er et nyttig verktøy for å følge elevenes leseutvikling i norsk. Bevissthetsjobbing rundt det som virker og det som ikke har effekt i hele lærerpersonalet. Bruke Språkløyper som ressurs.

2 Vurdering for læring Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for å videreutvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Sentrale prinsipper i vurdering for læring er: a. Forstår elevene hva de skal lære og hva som er forventet av dem? b. Får elevene tilbakemeldinger som forteller dem om ulike sider ved kvaliteten på arbeidet de har gjort? c. Får elevene konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg? d. Er elevene involvert i eget læringsarbeid gjennom å vurdere eget arbeid og utvikling? I Elevundersøkelsen finner vi to indikatorer som sier noe om hva elevene selv mener om vurdering for læring på Kjeldås skole: 4.1 Vurdering for læring Kjeldås skole (17-18) Grønn 4,21 1,0 <= Rød < 3,5 3,5 <= Gul- < 3,7 3,7 <= Gul+ < 3,9 3,9 <= Grønn < 5,1 Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. 4.2 Egenvurdering Kjeldås skole (17-18) Grønn 3,80 1,0 <= Rød < 2,9 2,9 <= Gul- < 3,1 3,1 <= Gul+ < 3,3 3,3 <= Grønn < 5,1 Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de får være med å vurdere skolearbeidet. MÅL Elevene skal forstå hva de skal lære og gjennom god vurdering forstå hva de skal gjøre for å bli bedre. Vi benytter følgende kjennetegn knyttet til vurdering for læring: NIVÅ 4 Alle elever får vite hva de har fått til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. NIVA 3 Lærerne klargjør for elevene hva de skal lære og lærerne gir elevene x tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. NIVÅ 2 Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. NIVÅ1 Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner. Pedagogisk personale har hatt felles kompetanseheving. VFL er en etablert og systematisk praksis på skolen.

3 VFL er innarbeidet i planlegging av timer, perioder og året. Elevinvolvering. Felles standard. Lesson Study. Bruke kartlegginger som motivasjon og framovermeldinger for elevene. Klasseledelse Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev. Da ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. I Elevundersøkelsen finner vi indikatorer som sier noe om hva elevene selv mener om klasseledelse. Punkt 3.1 Støtte fra lærere Kjeldås skole (17-18) Grønn 4,48 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. MÅL Skolen skal ha gode klasseledere som gir omsorg og utfordrende opplæring tilpasset hver enkelt elev. Vi benytter følgende kjennetegn knyttet til klasseledelse på Kjeldås skole: NIVÅ 4 Lærerne formidler konkrete og positive forventninger til elevenes trivsel og læring. X Elevene er medskapende i læringsarbeidet. Lærerne gir alle elever personlig oppmerksomhet hver dag. Elevene har tillit til og opplever læreren som den naturlige lederen. NIVA 3 Lærerne formidler til alle elever at de er velkomne og aksepterte i timene. Lærerne gir elevene motivasjon og tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling. Lærerne skaper en god atmosfære som elevene verdsetter. NIVÅ 2 Lærerne arbeider målrettet for å skape trygghet, struktur og gode relasjoner i møte med elevgruppene. NIVÅ1 Lærerne mangler kontroll over læringsarbeidet. Skoledagen preges av at læreren er ettergivende overfor elevene for å oppnå en viss grad av arbeidsro. Sikre at alle lærere opplever kompetanseutvikling tilpasset nivå. Sikre at kompetanseutviklingen er praksisnær og forskningsinformert. Jobbe systematisk. Kjennetegnene er tydelige for alle, - implementering.

4 Trivsel og motivasjon UTFORDRINGER Høy kvalitet i læringsmiljøet er avgjørende for læringsutbytte til våre elever. Få elever og lærere i utvalg gir et usikkert resultat. Lærerne på hvert trinn analyserer resultatene sammen. Lærerne på skolen analyserer resultater. Elevene får presentert resultatene slik at de ser at skolen tar svarene deres på alvor. Elevrådet involveres i tolkning og tiltaksutvikling. FAU og SU involveres i tolkning og tiltaksutvikling. TOLKING AV RESULTATER Vi har sett at det på vår skole er en stor andel elever som trives, og er motiverte. Elevene viser stor sett høy interesse for å lære, og prioriterer skolearbeid.

5 PRAKSISFORTELLING FRA KJELDÅS SKOLE Undervisningsinspektør og rektor på Kjeldås skole er sertifiserte MarteMeo-veiledere og filmer sine medarbeidere i klasserommet. Bruk av Marte Meo-metoden som grunnlag for refleksjon over egen praksis. Hva er Marte Meo? Metoden, som opprinnelig kommer fra Maria Aarts i Nederland, er et verktøy som ønsker å gjøre mennesker i stand til å hjelpe seg selv gjennom å se sine egne styrker. Den baserer seg på bruk av film i samspillet mellom voksen og barn. Begrepet Marte Meo kommer fra latin og betyr av egen kraft, som viser til den medfødte evnen vi har til å komme i positiv kontakt med hverandre gjennom vår måte å være på. I filmene fokuseres det på det lærerne gjør bra i kommunikasjonen med elevene, og de bes om å gjøre mer av dette. I tillegg diskuterer man på bakgrunn av filmene hva som kan endres, og metoden blir på denne måten et verktøy for refleksjon over egen praksis, og et ledd i lærerens profesjonsbygging. Sammen med Marte Meo-veilederen ser læreren filmene hvor de hilser elevene velkommen i døra, oppstart av timen og i veiledning med den enkelte elev. Veilederen stopper filmen der relasjonen mellom lærer og elever er god, og ber læreren reflektere over hva som fungerte bra og hvorfor. Hvordan foregår veiledningen og hvor omfattende er den? Læreren blir filmet og veiledet 6 8 ganger over en periode på 3 4 måneder. Marte Meo-veilederen filmer fra hilsing eller oppstart i klasserommet i fem minutter. I og med at læreren blir filmet i aksjon med elevene, tar dette ikke ekstra tid for læreren, kun for den som filmer og veileder. Læreren får veiledning av Marte Meo-veilederen på grunnlag av filmene. Denne veiledningen gis helst i tidsrommet før første time om morgenen, rett før ny filming. Veiledningen tar ca. 10 minutter, og læreren får et kommunikasjonstips som skal prøves ut i den neste filmingen. På den måten er veiledningen helt fersk og kommunikasjonstipset lett for læreren å huske på når ny filming pågår. VIRKER DET? Alle de lærerne som har blitt filmet sier at de opplever denne veiledningen som veldig positiv. De ser også framgang mellom hver filming av seg selv, og de blir bevisste på sin egen kompetanse og utviklingsmuligheter rundt relasjon og kommunikasjon med elevene. Vi har sett mange våte øyne når lærerne opplever elevenes respons i «still-bildene» på filmene; glade elever som gjengjelder et smil fra læreren sin er gull å ta vare på! Dette gir tro på at de kan mestre den vanskelige oppgaven det er å være nær og god leder i et læringsmiljø med mange ulike individer.