BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

Transkript

1 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

2 2

3 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer en helhetlig og strategisk utvikling av den pedagogiske kjernevirksomheten i kommunens skoler fram mot I forbindelse med behandlingen av Skolemeldingen 2020, ble det også satt en visjon for arbeidet i bærumsskolen mot 2020: y Alle elever i bærumsskolen skal få maksimal faglig og personlig utbytte av sin skolegang y Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid For å realisere visjonen, framhever «Skolemelding 2020» særlig fire områder: y Læringsoppdraget med fokus på læringstrykk og tydelige forventninger til eleven. Videre å gi elevene utfordringer som motiverer til innsats og læring, parallelt med god veiledning og støtte i læringsprosessen. y Den dyktige lærers rolle trekkes frem i meldingen. For å dyktiggjøre lærerne vil Bærum kommune satse på tilrettelegging for videreutdanning innen prioriterte fag, klasseledelse og arbeidsmetodikk. Videre skape en kultur for deling av kunnskap. y Gode skoleledere skal kjennetegnes ved at de vet hva som skjer på egen skole, følger opp, vurderer og iverksetter gjennom systematisk og langsiktig arbeid y Skoleeier må i kraft av sin rolle og sitt ansvar gi de nødvendige virkemidler slik at mål og forventninger kan innfris Våren 2012 ble skolemeldingen konkretisert gjennom handlingsplanen Bedre læring. Her lanseres de tre overordnede strategiene som er retningsgivende for utforming av tiltak. De tre strategiene er: y Inn i klasserommet indikerer at tiltakene først og fremst skal rettes mot det som skjer i klasserommet y Den digitale verden skal inn i skolen handler om digitalisering for å berike læringsutbyttet til elevene y Med kompetanse og kunnskapsdeling menes det strategier som legger opp til organisasjonsutvikling på hvert enkelt arbeidssted gjennom en vekselvirking mellom refleksjon, analyse og praktisk utprøving som fører til bedre læring Øyvind Moberg Wee Kommunalsjef grunnskole 3

4 Innhold Innledning...5 Læringsplakaten...7 Fokusområde 1: Relasjons- og ledelseskompetanse...8 A: Relasjonskompetanse...8 B: Struktur- og ledelseskompetanse...8 Mål...9 Kjennetegn på måloppnåelse...9 Fokusområde 2: Vurdering for læring...10 Mål...11 Kjennetegn på måloppnåelse...11 Fokusområde 3: Digital didaktikk...12 Mål...13 Kjennetegn på måloppnåelse...13 Bærumsskolens system for kvalitetssikring og utvikling...14 Skolenes egenvurdering

5 Innledning Prioriterte satsingsområder er utformet slik at de skal ha en innvirkning på alle nivå i bærumsskolen, fra skoleeier til skoleledere, lærere, foresatte og elever, men først og fremst konsentrerer planen seg om videreutvikling av lærernes didaktiske kompetanse. De tre satsingsområdene er: y Relasjons- og ledelseskompetanse y Vurdering for læring y Digital didaktikk Satsingsområdene har nær sammenheng med hverandre. Forskning peker klart på lærers evne til å inngå og opprettholde en sosial relasjon til elever, lærerens kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp og lærers faglige og didaktiske kompetanse som kjernefaktorer for elevers læring. I de nevnte faktorer finner vi også kvaliteten på lærers tilbakemelding til elevene. Læringsfremmende vurdering er avgjørende for utvikling på alle nivå i skolesystemet. Vi knytter tre begreper til lærerens digitale kompetanse; relevans, repertoar og refleksjon. Den digitalt kompetente lærer har faget i fokus og bruker IKT i en faglig sammenheng. Nye digitale verktøy brukes der de kan gi en merverdi til faget, relevans vurderes hele tiden. Den gode faglæreren har oversikt over de digitale hjelpemidlene som er tilgjengelige, han har et stort repertoar. I tillegg er refleksjon over egen praksis og evne til nytenking egenskaper hos denne læreren. 5

6 6

7 Læringsplakaten Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet inneholder viktige prinsipper for skolenes opplæringsvirksomhet. Læringsplakaten må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som gjelder for alle skolene. Skolen skal y gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre y stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet y stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning y stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse y legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid y fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter y stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse y bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge y sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring y legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/ foresattes medansvar i skolen y legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 7

8 Fokusområde 1: Relasjons- og ledelseskompetanse A: Relasjonskompetanse Et godt læringsmiljø er et grunnleggende fundament for læring. Som leder, er det lærerens ansvar å skape gode relasjoner til elevene og et solid sosialt klima i klassen. Relasjoner handler om hva mennesker betyr for oss og hva slags oppfatning og innstilling vi har til dem. Videre hvordan vi evner å la et menneske føle seg sett, akseptert, respektert og bekreftet. Det er ut fra disse aspektene vi kan vurdere kvaliteten på relasjoner. I skolesammenheng er en lærers relasjonskompetanse knyttet til lærernes evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Videre hvordan læreren tar ansvar for og kontroll over egen kommunikasjon og atferd slik at den fungerer til beste for elevene. Det er også viktig å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å være en tydelig lærer på den ene siden og det å gi støtte til elevene på den andre siden. Voksne med høy relasjonskompetanse skaper trygghet, motivasjon og rom for mestring. Læreren benytter seg da av læringsfremmende kommunikasjon. Læreren har alltid ansvar for å etablere, opprettholde og videreutvikle relasjonene til elevene. Likeens er det lærerens ansvar å ta initiativ til nær dialog og samarbeid med foreldrene. Pedagogikk er en mellommenneskelig aktivitet. God relasjonskvalitet skaper motivasjon, inspirasjon, trivsel og gir elevene mot og lyst til å strekke seg lenger. Positive lærer- elev- relasjoner preges av: y Anerkjennelse (lytter, forstår og bekrefter) y Nærhet y Støtte y Åpenhet y Involvering y Respekt B: Struktur- og ledelseskompetanse Gode lærer- elev- relasjoner trenger tydelige og gode rammer. Sammenhengen mellom klasseledelse og positive relasjoner mellom lærer og elev er godt dokumentert gjennom forskning. God klasseledelse handler om hvordan læreren leder elevenes læringsarbeid. Læreren skaper mestringsmuligheter for elevene ved å gi støtte, skape et inkluderende klassemiljø og samtidig lede undervisningen på en strukturert og tydelig måte. God klasseledelse innebærer en kombinasjon av kunnskap, holdninger og godt håndverk. Denne kompetansen videreutvikles via refleksjon og evaluering av egen virksomhet og elevenes resultater, og tar konsekvensene av dette i undervisningen. Dette kritiske perspektivet på egen ledelse danner grunnlag for å søke ny kunnskap samt trene på områder man ønsker å videreutvikle. De aller fleste elever har stor nytte av en klar struktur og gode rutiner i skolehverdagen. På bakgrunn av dette, kan vi si at en av de mest avgjørende ferdighetene hos en lærer er evnen til å lede elevgrupper og lede undervisningsforløp. En tydelig struktur gjelder på den ene siden regler og rutiner som skaper et forutsigbart og trygt klassemiljø. På den andre siden handler det om struktur i undervisningen. Et strukturert undervisningsforløp innebærer blant annet en klart formulert målsetning for timen, lærer som sjekker at alle elever har forstått, som benytter variasjon i arbeidsformer og formidling, har gode strukturer for oppfølging av enkeltelever, overblikk og gruppefokus, er proaktiv med hensyn til å holde en produktiv arbeidsro, gir læringsfremmende tilbakemeldinger, oppsummerer læringsøktene og ber om tilbakemeldinger fra elevene. De ytre, innarbeidede rutinene fremmer et smidig undervisningsforløp. 8

9 Mål y Elevene i bærumsskolen skal oppleve seg verdsatt og anerkjent på en måte som fremmer læring, og oppleve lærere som styrer læringsaktivitetene med tydelighet, respekt og engasjement Kjennetegn på måloppnåelse y Alle elever ved vår skole opplever seg verdsatt og anerkjent på en måte som fremmer læring y Alle elever ved vår skole blir møtt med positive forventninger om mestring y Alle elever ved vår skole blir møtt og omtalt på en respektfull måte y Alle lærere ved vår skole vedlikeholder et godt samarbeid med elevenes foreldre y Alle lærere ved vår skole har forutsigbare og læringsfremmende regler og rutiner for dagliglivet i klassen og håndhever disse på en vennlig og trygg måte med kjente konsekvenser y Alle lærere ved vår skole sørger for tydelig struktur på skoledagen, undervisningen og læreprosessen y Alle lærere ved vår skole har god kjennskap til elevene, og bidrar aktivt i å skape gode relasjoner mellom alle deltakere i skolesamfunnet. 9

10 Fokusområde 2: Vurdering for læring Vurderingskultur og lærers vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte. Forskning viser at en av de pedagogiske strategiene som har mest innvirkning på elevene læringsutbytte er kvaliteten på de tilbakemeldingene som gis til elevene. Informasjon om elevers læring brukes som utgangspunkt for å kunne tilpasse opplæringen og involvere elevene i egen læringsprosess. Vurderingsarbeidet kretser rundt spørsmålene: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme meg dit? Erfaringer viser at elever lærer best når de: y Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem y Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen y Får råd om hvordan de kan forbedre seg y Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Arbeidet med de fire prinsippene for god underveisvurdering har som mål å bidra til at innholdet i opplæringen blir mer tydelig for den som skal lære. I tillegg vil elevenes læring og utvikling få konsekvenser for den videre opplæringen i form av tilpasset undervisning. Dyktige lærere reflekterer over og evaluerer elevenes resultater og evaluerer sin virksomhet og tar konsekvensen av dette i planlegging og gjennomføring av undervisningen. En grunnleggende idé innenfor vurdering for læring er at vurderingsinformasjon blir brukt til å justere opplæringen slik at elevene skal lære bedre og deres kompetanse i fagene øker. Læreren må se vurdering som en del av undervisningen og planlegge hvordan eleven skal involveres i vurderingsarbeidet, hvordan de skal vurderes underveis og til slutt. Forskning vektlegger betydningen av relasjonen mellom lærer og elev og kontinuerlige vurderinger integrert i opplæringen for å styrke elevers faglige prestasjoner. Utvikling av lærers læringsfremmende vurderingspraksis og utvikling av lærers relasjons- og ledelseskompetanse er to områder som gjensidig bidrar til å utvikle lærer som en profesjonell leder av elevers læring. 10

11 Mål y Elevene i bærumsskolen skal oppleve en helhetlig, systematisk og læringsfremmende vurderingskultur gjennom hele sitt skoleløp Kjennetegn på måloppnåelse y Elevene vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem y Elevene får faglige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet y Elevene får konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg y Elevene er med på å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om målene er nådd y Lærerne vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes læring y Det foregår jevnlig og systematisk utveksling av forskningsbasert kunnskap knyttet til vurdering for læring y Skolens resultater analyseres og drøftes slik at det kan iverksettes tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig y Ledelsen ved skolen bruker systematisk resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis y De foresatte får informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling i henhold til målene slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre 11

12 Fokusområde 3: Digital didaktikk Målet for opplæringen er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre i en framtid preget av omskiftende omgivelser. Opplæringen i bærumsskolen skal kvalifisere elevene til videre utdanning og i framtiden delta i et arbeidsliv med yrker vi per i dag ikke kjenner. Gode digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og aktiv deltakelse i et samfunn i stadig endring. Digitale ferdigheter er en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeidet både i, og på tvers av faglige emner. Bruk av digitale verktøy i opplæringen skal bidra til bedre læring for elevene. Endring i skole og samfunn stiller nye krav til lærerrollen. Lærerne har fått nye teknologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer når undervisningen skal planlegges, gjennomføres og vurderes. Digital didaktikk legger til grunn en didaktisk og fagdidaktisk tilnærming med særlig fokus på kunsten å undervise i digitale læringsomgivelser. Med digital didaktikk menes lærernes kompetanse i å bruke digitale verktøy som en integrert del av undervisningens mål, innhold og arbeidsmetoder i både i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen for å støtte elevenes læringsprosess. Vi knytter tre begreper til lærerens digitale kompetanse; relevans, repertoar og refleksjon: y Relevans: Den digitalt kompetente lærer har faget i fokus og bruker IKT i relevante faglige sammenhenger. Nye digitale verktøy brukes da der de kan gi en merverdi til faget og relevans vurderes hele tiden. y Repertoar: Den dyktige lærer har oversikt over de digitale hjelpemidlene og læringsressursene som er tilgjengelige og benytter det som er formålstjenlig. y Refleksjon: Læreren reflekterer over egen digital praksis og søker erfaring hos kolleger og kunnskap der det er tilgjengelig. I sum handler det om å gjøre mer av det som gir gode resultat og søke nye innfallsvinkler for videreutvikling. Elev-og lærerforutsetninger Vurdering Mål Innhold Rammefaktorer Arbeidsmåter 12

13 Mål y Lærerne bruker ulike digitale verktøy i opplæringen for å støtte elevens læring og gi maksimalt læringsutbytte i fagene Kjennetegn på måloppnåelse y Eleven bruker ulike digitale verktøy, medier og ressurser i læringsarbeidet y Eleven kan vurdere hvilke digitale verktøy, medier og ressurser som er best egnet i ulike læringssituasjoner y Elevene kan tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk y Elevene har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett y Læreren bruker digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen slik at det gir elevene maksimalt læringsutbytte i fagene y Læreren har et tilstrekkelig repertoar til å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen y Skolen har en helhetlig og systematisk plan for refleksjon og kompetanseutvikling på det digitale feltet 13

14 Bærumsskolens system for kvalitetssikring og utvikling Fra forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Fra forskrift til opplæringsloven 2-2 Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. Det er elevenes opplevelse av læringsmiljøet som har konsekvenser for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og handlinger. (Skaalvik og Skaalvik, 1998) Handlingplanen Bedre læring beskriver bærumsskolens overordnede strategier og satsingsområder fram mot Den enkelte skoles utvikling av læringsmiljøet tar utgangspunkt i skolens ståsted og handlingsplanen Bedre læring.læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet. Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole gjennomføres det årlig kartlegginger og brukerundersøkelser i Bærumsskolen. Resultatene brukes både til veiledning og utvikling av enkeltelever, samtidig som de danner grunnlag for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Skolen skal ikke nødvendigvis tilegne seg mer kunnskap. Den skal i større grad nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes som grunnlag for bedre opplæring av eleven. Systemet for kvalitetssikring og utvikling av Bærumsskolen bygger på: Responsen - en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentede data fra ulike kilder. Responsdokumentet danner utgangspunkt for Dialogen. Dialogen - en oppfølgende samtale mellom skole og skoleeier ut fra resultater og spørsmålsstillinger som fremkommer i Responsen. Et mål med Dialogen er å få innblikk i skolens hverdag og praksis. Videre at skolen får bekreftelse og støtte på god praksis, samt at eksisterende praksis blir analysert og utfordret. Avtale om oppfølging Mot slutten Dialogen utarbeides det en kort, skriftlig avtale om oppfølging innenfor de områder skolen skal videreutvikle. Dette er en del av rektors lederavtale. Skolens oppfølgingsavtale inngår som ett av punktene i seksjonsleders ledersamtale med den enkelte rektor. 14

15 Skolenes egenvurdering Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusområder. Rapporteringen har form som en egenvurdering og har først og fremst til hensikt å være utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole. Samtidig gir skolenes samlede tilbakemeldinger rådmannen nyttig informasjon om virksomhetenes arbeid med de ulike fokusområdene. Alle elever ved vår skole opplever seg verdsatt og anerkjent på en 1 måte som fremmer læring 2 Alle elever ved vår skole blir møtt med positive forventninger om mestring 3 Alle elever ved vår skole blir møtt og omtalt på en respektfull måte Alle lærere ved vår skole vedlikeholder et godt samarbeid med 4 elevenes foreldre Alle lærere ved vår skole har forutsigbare og læringsfremmende 5 regler og rutiner for dagliglivet i klassen og håndhever disse på en vennlig og trygg måte med kjente konsekvenser Alle lærere ved vår skole sørger for tydelig struktur på skoledagen, 6 undervisningen og læreprosessen Alle lærere ved vår skole har god kjennskap til elevene, og bidrar 7 aktivt i å skape gode relasjoner mellom deltakerne i skolesamfunnet Alle elevene ved vår skole vet hva de skal lære og hva som er 8 forventet av dem Alle elevene ved vår skole får faglige tilbakemeldinger som forteller 9 dem om kvaliteten på arbeidet Alle elevene ved vår skole får konkrete råd om hvordan de kan 10 forbedre seg Alle elevene ved vår skole er med på å vurdere kvaliteten på eget 11 arbeid og om målene er nådd Alle lærerne ved vår skole vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes 12 læring Ved vår skole utveksler vi jevnlig og systematisk forskningsbasert 13 kunnskap knyttet til vurdering for læring Ved vår skole analyserer og drøfter vi skolens resultater slik at vi kan 14 iverksette tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig Ved vår skole bruker ledelsen systematisk resultater fra kartlegginger, 15 nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis Ved vår skole får de foresatte informasjon om elevens faglige og 16 sosiale utvikling i henhold til målene slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre Alle elevene ved vår skole bruker ulike digitale verktøy, medier og 17 ressurser i læringsarbeidet Alle elevene ved vår skole kan vurdere hvilke digitale verktøy, medier 18 og ressurser som er best egnet i ulike læringssituasjoner Alle elevene ved vår skole kan tolke digital informasjon 19 hensiktsmessig og kritisk Alle elevene ved vår skole har et bevisst forhold til personvern og 20 etisk bruk av internett Ved vår skole bruker lærerne digitale verktøy, medier og ressurser i 21 opplæringen slik at det gir elevene maksimalt læringsutbytte i fagene Ved vår skole har lærerne et tilstrekkelig repertoar til å kunne bruke 22 ulike digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen Ved vår skole har vi en helhetlig og systematisk plan for refleksjon og 23 kompetanseutvikling på det digitale feltet

16 16