RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 ( ) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 ( ): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur for læring og Stortingets behandling Læreplangruppene vil få en avtale med rammebetingelser for tidsplan og økonomi når det gjelder arbeidet. Retningslinjer for arbeid med læreplaner for fag ligger til grunn for arbeidet. Retningslinjene vil legges ut på kommunikasjonsplattformen for læreplanarbeidet, og arbeidet med læreplanene skal i hovedsak foregå nettbasert. Kommunikasjonsplattform:

2 INNHOLD 1. INNLEDNING KORT OM ENKELTE SENTRALE BEGREPER LÆREPLANEN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG FORMÅL MED FAGET FAGETS STRUKTUR Inndeling i hovedområder Inndeling i trinn KOMPETANSEMÅL I FAGET Integrering av mål for grunnleggende ferdigheter i kompetansemål Beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i faget VURDERING

3 1. INNLEDNING Retningslinjene bygger på de prinsipper som etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 ( ), er fastlagt som grunnlag for arbeidet med læreplanene. Retningslinjene er også arbeidsgrunnlag for grupper og ressurspersoner som skal ivareta ulike dimensjoner ved utarbeidelsen av planene. Det skal utvikles ett sett læreplaner for hvert fag i grunnopplæringen, som gjelder både opplæringen i skole og i bedrift. Tilpassing av opplæringen til ulike målgruppers behov er et profesjonelt ansvar. De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Læreplanene skal inneholde tydelige kompetansemål for hva elevene/lærlingene skal kunne mestre etter opplæring på ulike trinn, mens avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen (elever / lærlinger lærere / instruktører foresatte ledere skoleeiere). Elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen. Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring skal synliggjøres, og læreplaner for fag skal være gjennomgående for hele grunnopplæringen der dette er mulig. 3

4 I dagens samfunn står kunnskap og kreativitet frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. Den stadig raskere kunnskapsutviklingen innebærer at den enkelte får et kontinuerlig behov for utvikling og tilegnelse av ny kunnskap. Livslang læring blir derfor sentralt for den enkeltes livskvalitet og mulighet for deltakelse i samfunnet. I dette perspektivet kan ikke grunnopplæringen forventes å dekke alle de temaer og fagområder som kan synes aktuelle. Skolen må derfor utvikles som en arena for tilegnelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, læringsvilje og læringsstrategier som vil kunne legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Gjeldende læreplaner er i mange tilfeller utydelige når det gjelder hva elevene skal lære. Samtidig har forskning pekt på at de blir oppfattet som for omfangsrike og detaljerte. På bakgrunn av dette skal læreplaner for fag være tydelige, og uttrykke klare og forpliktende nasjonale mål for grunnleggende ferdigheter og kompetanse i fagene. For bedre å kunne tilpasse opplæringen i forhold til den enkelte elevs og lærlings ulike forutsetninger, interesser og ståsted, og skal det gis større lokal handlefrihet når det gjelder å velge organisering, arbeidsmåter og metoder. For å synliggjøre progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring skal læreplaner for fag gjøres gjennomgående for hele grunnopplæringen der dette er mulig. I St. meld. nr. 30 er det foreslått tiltak for å avklare rolle- og ansvarsfordeling når det gjelder forholdet mellom hjem og skole. Dette kan bidra til å forebygge konflikter og sikre at både hjemmet og skolen ivaretar sitt ansvar på en bedre måte. 4

5 2. KORT OM ENKELTE SENTRALE BEGREPER Grunnopplæringen Betegnelsen grunnopplæring gjelder alle nivåer i opplæringen, - grunnskole og videregående opplæring i skole og bedrift. For prinsipper som gjelder spesifikke deler av opplæringen, brukes betegnelsene grunnskole og videregående opplæring. Kompetansemål I læreplanene skal mål for elevens/lærlingens læring fastsettes som kompetansemål. Kompetansemålene skal beskrive hva eleven/lærlingen skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike trinn, og skal utformes innenfor hovedområdene i faget. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger. De grunnleggende ferdighetene er faguavhengige i den forstand at de er viktige for læring og utvikling i de fleste fag. Samtidig er de fagavhengige i den forstand at de utvikles på fagenes premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy 5

6 3. LÆREPLANEN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN De nye læreplanene for grunnopplæringen vil bestå av følgende deler: Læreplan for grunnskole og videregående opplæring, generell del Rammeverk for kvalitet - Læringsplakaten, som er felles for grunnskole og videregående opplæring Læreplaner for fag Generell del er et nasjonalt, overordnet styringsdokument som inneholder den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygning for grunnopplæringen. Læreplanens generelle del er forankret i opplæringslovens 1-2, og retter seg mot alle som har ansvar for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Læreplaner for fag skal utvikles i pakt med dette verdigrunnlaget, og skal bidra til å utvikle hele mennesket - det integrerte menneske: det meningssøkende menneske (grunnleggende verdier, kulturarv og identitet) det skapende menneske (skapende evner og kreativitet) det arbeidende menneske (allsidig og praktisk dyktighet) det allmenndannede menneske (grunnleggende kunnskap og allmenn dannelse) det samarbeidende menneske (evne til samarbeid og selvstendighet) det miljøbevisste menneske (kunnskap og bevissthet om natur, miljø og teknologi) Læringsplakaten definerer grunnleggende prinsipper og krav som skal prege og forplikte alle skoler og øvrige opplæringssteder. Disse skal være grunnlag for kvalitetsutvikling og vurdering ved det enkelte lærested. Skolen og lærebedriften skal: 6

7 1. gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre 2. stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 9. sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10. legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 11. legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Læreplaner for fag beskriver formålet med faget, fagets struktur og hovedområder, mål for den kompetansen som eleven/lærlingen skal utvikle og prinsipper for vurdering. 7

8 4. UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike delene av læreplanene for fag og hvordan disse skal utformes. Læreplanen skal bestå av følgende deler: 1. Formål med faget 2. Fagets struktur og hovedområder 3. Kompetansemål i faget 4. Vurdering 4.1 Formål med faget I denne delen av læreplanen skal det gis en beskrivelse av fagets formål og hensikt ut fra et samfunnsmessig og et individrettet perspektiv. Beskrivelsen skal gi retninger og premisser for opplæringen i faget. Teksten skal utvikles i tråd med overordnede verdier i den generelle delen av læreplanen, og bygges opp ut fra følgende problemstillinger: Hva er fagets rolle i opplæringen? Hva kan opplæringen i faget bidra til (allmenndannelse/videre studier/arbeidslivet)? På hvilken måte kan faget bidra til å utvikle elevens/lærlingens kompetanse for livslang læring? 4.2 Fagets struktur I denne delen forklares prinsippene for oppbygging av faget. Dette dreier seg om følgende: Hovedområdene i faget Inndeling i trinn (de trinn kompetansemålene skal formuleres for) Timetallet i faget 8

9 4.2.1 Inndeling i hovedområder I denne delen skal det gis en beskrivelse av hvilke hovedområder faget er delt inn i på ulike trinn. Fagets hovedområder er de sentrale innholds- eller funksjonsområder som faget struktureres i. Det er disse hovedområdene som skal danne utgangspunktet for formulering av kompetansemål i faget, og de kan dermed forstås som fagets målområder. Hovedområdene i faget vil være knyttet til fagets substans/innholdsområder eller til funksjons-/temaområder. De nye læreplanene skal inneholde det mest sentrale innholdet i faget, slik at dette blir prioritert i opplæringen. Når læreplangruppene skal definere hovedområder, må de derfor overveie hvilket innhold eller hvilke funksjons-/temaområder som er de mest sentrale i faget. I St. meld. nr 30 ( Kultur for læring ) er det lagt til grunn at enkelte fag skal fornyes, og at visse aspekter og dimensjoner skal ivaretas på tvers av fag (jf. St. meld. nr 30 ( ) s , Inst. S. Nr. 268 ( ) s ). Læreplangruppen må vurdere om slike føringer får konsekvenser for hvilke hovedområder faget struktureres i. En viktig hensikt med utarbeidelse av nye læreplaner er å synliggjøre sammenheng og progresjon mellom grunnskole og videregående opplæring. Læreplangrupper som skal utarbeide forslag til læreplaner for gjennomgående fag må derfor overveie hvorvidt denne sammenhengen kan synliggjøres gjennom valg av hovedområder i faget Inndeling i trinn Strukturen i faget skal også synliggjøre hvilke trinn kompetansemålene i faget er formulert for. Det skal minst formuleres kompetansemål for følgende trinn: I grunnskole: 4., 7. og 10. trinn I videregående opplæring: 11., 12. og 13. trinn Læreplangruppene må vurdere om det ut fra fagets egenart er behov for å utarbeide kompetansemål for flere trinn. For eksempel kan det være aktuelt å utarbeide kompetansemål 9

10 for flere trinn for å synliggjøre progresjonen i faget eller for å sikre tydelige mål for utvikling av grunnleggende ferdigheter. Denne delen av læreplanen vil i tillegg bestå av en tekst om grunnleggende ferdigheter i faget (se 4.3.2). 4.3 Kompetansemål i faget Dette er den sentrale delen av læreplanen, og skal inneholde mål for elevens/lærlingens læring på ulike trinn i opplæringen. De nye læreplanene skal gjøres mindre omfattende enn dagens planer, og være tydelige når det gjelder hva som skal prioriteres i opplæringen. Det skal utformes tydelige mål for den kompetansen eleven/lærlingen skal kunne nå på ulike trinn. Målene skal ikke lenger inneholde formuleringer som elevene skal ha kjennskap til, ha innsikt i etc., men skal være formulert på en slik måte at det går klart fram at de dreier seg om noe eleven/lærlingen skal kunne gjøre eller mestre i tilknytning til de kunnskaper og ferdigheter de har utviklet gjennom arbeidet med faget. I yrkesfagene skal kompetansemålene utformes på grunnlag av kompetanseplattformene som er utarbeidet for utdanningsprogrammet. Et viktig prinsipp ved utforming av kompetansemål er at det skal gis stor handlefrihet når det gjelder hvordan målene skal nås, slik at opplæringen kan tilpasses den enkeltes forutsetninger. Kompetansemålene skal derfor ikke inneholde føringer når det gjelder arbeidsmåter eller metoder, med unntak av der metode er en del av kompetansen i faget. Følgende hovedprinsipper skal legges til grunn for utforming av kompetansemålene: Målene skal utformes innenfor hovedområdene i fagene. Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i alle læreplaner for fag - på fagets premisser og på relevante nivåer. 10

11 Målene skal være tydelige når det gjelder hva eleven/lærlingen skal kunne gjøre eller mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Målene skal være konkrete og forståelige å forholde seg til for lærere, elever/lærlinger og foreldre, og være utformet slik at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen. Målene skal utformes på en slik måte at de gir rom for at det er flere veier til målet. Individvurdering i faget skal være målrelatert. Dette innebærer at målene må formuleres på en slik måte at elever/lærlinger skal kunne vurderes i forhold til disse. Kompetansemålene skal gi klare, nasjonale føringer når det gjelder det viktigste innholdet i faget, og synliggjøre hva som er sentrale kunnskaper og ferdigheter. Samtidig er det viktig at innholdet i faget uttrykkes på en måte som gjør at det kan tilpasses elevens/lærlingens ulike forutsetninger. Innholdet må derfor beskrives på en slik måte at det er rom for å kunne tilpasse lærestoffet både i omfang og vanskegrad til ulike behov og interesser, og slik at det kan oppleves som aktuelt og meningsfullt for den enkelte. Kompetansemålene i læreplanene skal være realistiske i den forstand at planene skal bestå av mål som de fleste elever/lærlinger skal kunne nå, men med ulik grad av måloppnåelse. Målene må derfor formuleres slik at det er mulig å utvikle vurderingskriterier som sier noe om grad av måloppnåelse. For at kompetansemålene skal være utgangspunkt for vurdering må de formuleres entydig på den måten at hvert mål inneholder et klart budskap om hva eleven/lærlingen skal kunne. Kompetansemålene skal formuleres som Målet for opplæringen er at eleven/lærlingen skal kunne osv. Hvilke verbale vendinger som videre anvendes for å formulere kompetansemålet vil variere, avhengig av fagets egenart. Noen av målene vil handle om hvordan eleven/lærlingen skal kunne kommunisere faget eller vise at de har utviklet visse kunnskaper/ferdigheter (for eksempel forklare, beskrive, drøfte etc.), mens andre vil handle om anvendelse av kunnskap og ferdigheter i praktisk problemløsning - for eksempel å kunne bruke verktøy (i ulike praktiske sammenhenger) eller å kunne anvende teori/fagkunnskap for å håndtere faglige utfordringer. 11

12 Kompetansemålene skal formuleres på en slik måte at de tydeliggjør progresjonen når det gjelder utvikling av kompetanse i faget, og slik at de totalt sett ivaretar den tilsiktede bredde i kompetanse i forhold til fagets formål og hensikt Integrering av mål for grunnleggende ferdigheter i kompetansemål Elevens og lærlingens utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være et prioritert område i alle fag, og skal integreres i kompetansemålene i alle fag - på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. De grunnleggende ferdighetene som skal prioriteres er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy De grunnleggende ferdighetene er redskaper både for læring og utvikling i fagene og for å kunne kommunisere og samhandle om faglige utfordringer. De er faguavhengige i den forstand at de er viktige redskaper for de fleste fag. Samtidig er de hver for seg knyttet til kunnskaps- og anvendelsesområdene i fagene på ulike måter. Når mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres på fagenes premisser, innebærer dette at de skal uttrykkes som en del av den kompetansen som skal utvikles innenfor det aktuelle faget. På denne måten vil arbeidet med de enkelte ferdighetene være fagspesifikt og tilknyttet fagenes egenart og hensikt. Ved å fokusere på de grunnleggende ferdighetenes ulike betydning i fagene vil ferdighetene kunne utvikles på en allsidig måte, og i nær tilknytning til ulike anvendelsesområder, både teoretiske og praktiske. Når læreplangruppene skal integrere de grunnleggende ferdighetene i kompetansemål, innebærer dette å identifisere hvilken betydning og rolle ferdighetene har i det aktuelle faget, og formulere mål på en slik måte at ferdighetene synliggjøres som en del av kompetansen - der dette er naturlig. Hvilke formuleringer som brukes for å beskrive de grunnleggende ferdighetene, vil avhenge av hvilket fag og trinn det gjelder. De grunnleggende ferdighetene skal formuleres i kompetansemålene på en måte som gjør at progresjonen i utvikling av 12

13 ferdighetene synliggjøres. I dette arbeidet kan læreplangruppen samarbeide med ressurspersoner som er oppnevnt for å sikre ivaretakelse av de grunnleggende ferdighetene i læreplanene Beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i faget I tilknytning til prinsippene for oppbygging av faget skal læreplangruppen utarbeide en kort tekst om de grunnleggende ferdighetenes betydning i faget. Teksten skal bidra til å tydeliggjøre hvilken betydning de grunnleggende ferdighetene har i faget, og hvilke krav som skal stilles på de ulike nivåene. 4.4 Vurdering Det vil utvikles en standardtekst med hovedprinsipper for individvurdering som skal inngå i læreplaner for fag. Individvurdering i faget skal være målrelatert. Det er elevenes/lærlingenes kompetanse i faget som skal vurderes og uttrykkes i karakterene i fag. Vurderingen skal gi uttrykk for i hvilken grad målene for opplæringen er nådd. Når det gjelder mer spesifikke prinsipper for elev- og lærlingvurdering, vil disse gå fram av egne bestemmelser i andre dokumenter enn læreplanen. Det samme gjelder spesifikke bestemmelser om eksamens- og vurderingsformer i enkelte fag. Dersom læreplangruppene har synspunkter på vurderingsordninger for det området læreplanen gjelder for, kan dette gis i vedlegg til læreplanen. 13