Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole

Transkript

1 Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Lunde skole 2011

2

3 Skolens forventninger til foresatte Skolen forventer : - at foresatte gir barna god oppdragelse - at barna møter på skolen til rett tid med bøker og annet utstyr - at elevene har spist frokost, og har med seg matpakke. - at elevene møter rene og med rent tøy på skolen. - at foresatte hjelper elevene med lekser, gir oppfølging, leser barnas ukeplan og andre skriv som kommer fra skolen. - at de foresatte viser positiv interesse for skolen og det vi holder på med som grunnlag for en god dialog. - at foresatte er saklige og høflige når de henvender seg til skolen og undersøker en sak før de uttaler seg. - at de foresatte går tjenestevei når de henvender seg til skolen og overholder taushetserklæringer. - at de foresatte omtaler skolen og andres barn på en positiv måte - at de foresatte i konferansetimer viser åpenhet om barnets hjemmeforhold som kan ha betydning for skolehverdagen. - at de foresatte er villige til å ta verv i skolen. - at de foresatte er solidariske til vedtak som er fattet av skolen, FAU og Samarbeidutvalget.

4 Foresattes forventninger til skolen Foresatte forventer : - at barna blir tatt godt vare på, at de blir sett og får den trygghet og omsorg de trenger. - at lærerne tar kontakt med foreldrene hvis barna ikke har det bra på skolen eller hvis de viser dårlig oppførsel. - at det er rom for å ha en åpen og god dialog med skolen. - at dersom elever kommer i konflikt, ønsker de foresatte å bli trukket tidlig inn i konfliktløsningsprosessen. - at skolens ressurser- (bygninger, klima,læremidler,skolebøker,personell m.m.) -til enhver tid har god kvalitet. - å ha en god og løpende dialog med lærerne om barnets utvikling. - at lærerne og skoleadministrasjonen skal være aktive og engasjerte. - at det legges til rette for tilpasset opplæring, herunder undervisning for de som trenger større utfordringer. - at lærerne retter leksebøker og at det brukes tester og prøver. - at det gjennomføres elevsamtaler. - at barna skal lære å løse oppgaver i fellesskap

5 Folkeskikk og felles regler Alminnelig folkeskikk er : - å vise respekt for hverandre - være høflige mot hverandre - utvikle empati for hverandre - hilse pent og kunne takke - pen språkbruk hos store og små - gode spisevaner og god bordskikk - komme når timen begynner - bidra til ro i klassen og vise hensyn til andre - si noe positivt om hverandre Felles kjøreregler Følge skolens og kommunens ordensreglement. Godt samarbeid mellom skole og FAU. Vise lojalitet overfor vedtak fra skolen, FAU og kommunale fora. Felles kjøreregler for skole og hjem styrker klassemiljøet. Felles plattform Foreldremøter og diskusjonsarenaer Ukeplaner med fokus på felles tema og tilbakemeldinger ved avvik. Mailkontakt mellom lærer og foreldre Mailgruppe/chattegruppe for foreldre Foresattes engasjement - ha foreldregrupper i klassen som støtter det sosiale miljø - komme og fortelle om yrker/interesser - delta på turdager - bli kjent gjennom å delta i sosiale treff - trekke besteforeldre inn der det er mulig Dialog og forståelse for hverandres ståsted - fokus på eleven - avklare forventninger til hverandre, allerede fra1.klasse. - være tydelige på hverandres ansvarsområde

6 Skolens arbeid med sosial kompetanse Definisjon : evne til å omgås andre på en ordentlig måte utvikle empati evne til å ta kontakt på en positiv måte kunne respektere fellesregler skjønne at vi er forskjellige og respektere hverandre ut fra det utvikle evne til samhandling snakke pent om hverandre og ha positive holdninger til hverandre Dette arbeider skolen med. Skolen har : fadderordninger elevrådsarbeid Åpen skole mulighet for elevmekling trivseltiltak : uteskole, diverse turer, påskefrokost morgensamlinger,juleverksted, aldersblandede prosjekter m.m. ART-opplegg Steg for Steg Tiltaksplan mot mobbing Utfordringer for foresatte : ha positive holdninger til skolen være gode forbilder for barna (atferd og språk) foresatte bør tilstrebe å ha åpne hjem, be andre barn hjem foresatte initierer til trivselstiltak foreldregrupper i alle klasser ta vare på alle elevene i klassen sin snakke på foreldremøter om sosial kompetanse gi tilbakemelding til skolen ved fravær huske taushetsplikten Fellesoppgaver : små oppgaver på ukeplanen meldinger via Steg for Steg informasjon på foreldremøter Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Sosial kompetanse s.32 Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringsloven 9a Arbeidsmiljø

7 Foresattes ønsker om sosial kompetanse at barna utvikler empati : lytte, forstå og ta hensyn at små og store respekterer hverandre og aksepterer ulikheter at de viser god folkeskikk, alminnelig høflighet og har pen ordbruk at barna tør å være seg selv, ha egne meninger og si ifra at barna utvikler trygghet i sosiale sammenhenger og har venner at de kan samarbeide med andre, vise omtanke, være åpne og inkluderende at de kan takle motgang og utvikle kontroll over sinne og impulser og utvikle evne til å løse konflikter at barna tar vare på det fysiske miljø at de kan sette egne grenser og skille på rett og galt og ta ansvar for egne handlinger at de lærer å gi ros og komplimenter og positive tilbakemeldinger ha vennskap med barn fra andre land for å lære om forskjellige mennesketyper og kulturer Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Sosial kompetanse s. 32 Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringsloven 9a Arbeidsmiljø

8 KUNNSKAPSLØFTET Kunnskapsløftet er en reform somønsker å løfte skole-norge i pakt med utviklingen i samfunnet. Kunnskapsdepartementet beskriver de viktigste endringene i norsk skole som følge av kunnskapsløftet slik: Grunnleggende ferdigheter styrkes : - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn. Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse. Ny fag- og timefordeling. Ny tilbudsstruktur i den videregående opplæring. Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen. Læringsplakaten er også viktig i denne sammenheng, siden den erstatter prinsippdelen Broen i den tidligere Læreplan 97, der den generelle delen fremdeles gjelder også i Læreplanen for Kunskapsløftet, mens prinsippdelen og fagplanene er endret. *****

9 LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal : gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeide med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærerkandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærerkandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærerkandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompentanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærerkandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen s Opplæringsloven 1-2 Formålet med undervisningen Opplæringsloven 9a Arbeidsmiljø

10

11 KONFERANSETIMER Vi ønsker at dere snakker med elevene om disse spørsmålene før konferansetimen. De er ment som en hjelp til å tenke gjennom hvordan de har det på skolen. Svarene skal være utgangspunkt for samtalen på konferansetimen. 1. SKOLEARBEID SVAR: Hvordan går det med lesing og skriving? Hvordan går det med matematikkfaget? Hvordan går det med engelsk Hvordan går det med de andre fagene? Hvordan trives du med gym/uteskole? 2. ARBEIDSVANER Hvordan klarer du å konsentrere deg? Hvordan klarer du å arbeide alene? Hvordan klarer du å samarbeide med andre? Får du med deg beskjedene læreren gir? 3. HJEMMEARBEID Hvordan liker du leksemengden? Må du ha mye hjelp med leksene? 4.ORDEN Hvordan holder du orden i bøkene dine? Har du god orden i tingene dine? Har du med deg det du trenger til skolen hver dag? Kommer du tidsnok til timene! 5. OPPFØRSEL Hvordan trives du i klassen? Hvordan trives du i friminuttene? Er det noen som erter/plager deg? Hender det at du erter/plager andre? Hender det at du forstyrrer andre i klassen? Hva gjør du for at andre skal synes det er hyggelig å være sammen med deg? Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Samarbeid med hjemmet s Opplæringsloven 11 - Samarbeid med foresatte

12

13

14 Arenaer for dialog Telefonkontakt Blir mye brukt, men viktig at lærernes fritid respekteres. E- post og SMS Mange foresatte ønsker kontakt på denne måten. Konferansetimer og foreldremøter Minst 2 i året, oftere etter behov. Skriftlige meldinger Meldingsboka. KK og FAU-kontakt Representanter bør bruke foreldremøter til orienteringer og kontakt. Fellesmøter FAU og skolen setter opp aktuelle temaer Brukerundersøkelser Elev og foreldreundersøkelser. Fravær Direkte kontakt mellom skole og foresatte Arenaer for løsing av konflikter Møter mellom elever - klasser - lærere. Møter med kontaktlærer - sosiallærer - ledelse Foresatte trekkes inn etter behov. Gjennom elevsamtaler og konferansetimer Forebygging av konflikter Steg for Steg, elevmekling, rollespill og antimobbeprogram Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen - Samarbeid med hjemmet s Opplæringsloven 11 Samarbeid med foresatte

15 Sammen for en bedre verden