SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Transkript

1 Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig

2 Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon 1.3. Premisser for sosial kompetanseutvikling 2.0. Forventninger 2.1.Hvordan lære folkeskikk? 2.2Tydelige forventninger til de voksne 3.0. Sosiale kompetansemål Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Empati Ansvarlighet Lek, glede og humor 3.1. Læringstrappa - Konkrete læringsmål for de enkelte trinn 4.0. Andre planer 4.1. Arenaer for arbeidet med denne planen 4.2. Aktuelle metoder og aktiviteter 2

3 Innledning Arbeidet med sosial kompetanseutvikling hos barn og unge er en pedagogisk utfordring som alle parter i skolen må stå sammen om, lærere, elever, foreldre og andre ansatte. Som et ledd i dette arbeidet har skolen utformet en forpliktende plan for sosial kompetanseutvikling som viser hvordan vi arbeider med å utvikle sosial kompetanse hos våre elever. Sosial kompetanse er ulike sosiale ferdigheter som eksempelvis å vise omtanke og ha respekt for andres følelser og synspunkt, evne til samarbeid,evne til ansvarlighet, evne til selvhevdelse, etc. Sosial kompetanse er også kunnskap om i hvilke situasjoner en bruker de ulike ferdighetene. Sosial kompetanse er en forutsetning for å etablere og opprettholde vennskap, og er nødvendig for å kunne fungere og bli akseptert i et fellesskap. Humor og glede er en del av den sosiale kompetansen. Vårt motto Åsveien skole glad og nysgjerrig skal prege også arbeidet med sosial kompetanseutvikling. Det kommunale prosjektet Vi bryr oss pålegger nå skolene bruk av evidensbaserte program for sosial kompetanseutvikling. Skolen har i flere år brukt programmene Steg for steg og Det er mitt valg. Fra høsten 2007 vil Zippys venner bli utprøvd på 1. og 2. trinn. Respekt, omsorg og ansvar er sentrale verdier som skal prege arbeidet ved skolen vår. Vi ønsker å utvikle skolen som en arena for å diskutere verdi- og oppdragerspørsmål med foreldrene. Vi ønsker videre å øke vår egen yrkesetiske bevissthet gjennom økt refleksjon knyttet til egen praksis Vi har valgt å utforme planen for sosial kompetanseutvikling relativt kortfattet Skolen har arbeidet planmessig med sosial kompetanseutvikling over tid, retningslinjer og vedtak er nedfelt i ulike plandokument. Disse planene vedlegges/vises til planen. Skolens plan for sosial kompetanseutvikling vil slik gi en samlet oversikt over skolens arbeid på dette området. Turid Stenseth rektor juni

4 1.0. Mål Målet er at elevene skal mestre samspillet med andre på en positiv måte. Slik skal planen bidra til å virkeliggjøre skolens framtidsbilde Trygge elever med lyst til å lære Kunnskapsløftet For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for, egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) Definisjon Sosial kompetanse er et sammensatt begrep og har mange ulike utforminger. Vi har valgt denne: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. (Ogden 2001) Skolen har en sentral rolle som sosial læringsarena. Det må legges til rette for at elevene kan prøve ut og lære seg sosiale ferdigheter i ulike aktiviteter sammen med både jevnaldrende og voksne. Sosial kompetanse er nødvendig for å mestre ulike sosiale miljøer. Sosial kompetanse gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap. Sosial kompetanse bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes Premisser for sosial kompetanseutvikling Utvikling av sosial kompetanse er et ansvar for hele skolen Læring av sosiale ferdigheter krever deltakelse i et fellesskap der disse ferdighetene praktiseres Utvikling av sosial kompetanse krever lojalitet og forpliktelse i skolesamfunnet Elevene bør ha deltakelse og medvirkning i utarbeidelse av opplegg knyttet til sosial kompetanseutvikling Sosial kompetanseutvikling er et læringsområde som må integreres i alle fag Utvikling av sosial kompetanse må skje i nært samarbeid med foreldrene. Sosial kompetanse inngår som en sentral del av den oppdragelse foreldre forsøker å gi barna sine, og sosial kompetanse er en sentral del av skolens læreplan. De voksnes oppdrageransvar er understreket i læreplanen. Skolen har ikke bare faglige mål, men likestilte mål knyttet til sosial og personlig utvikling. 4

5 2.0. Forventninger 2.1. Hvordan lære folkeskikk? I arbeidet med denne planen vil vi også sette fokus på folkeskikk. høflighet og respekt. Vi vil blant annet arbeide med dette gjennom bruk av filososfiske samtaler. Et av de redskapene som løftes fram i Kunnskapsløftet er nettopp filosofisk samtale. Gjennom slik dialog får elevene øving i å lytte til hverandre, ta hensyn og snakke sammen. Dette vil over tid ha positiv effekt når det gjelder sosiale ferdigheter. Det vises til vårt læreverk Vi i verden som har flere opplegg for filosofiske samtaler. Filosofisk samtale er en læringsform hvor man lærer form! En lærer å lytte som basis for tenkning og å tenke før en snakker. En lærer å uttrykke sin mening i et klart og tydelig språk samtidig som en grunngir sin oppfatning. En lærer å tåle kritikk fra andre, lærer å differensiere, problematisere og eksemplifisere påstander og begreper. ( filosof Ketil Rogn) Elevene skal ha en klar oppfatning av hva som skal læres og hvilke forventninger skolen har til deres sosiale framferd. Det forventes at elevene utviser respekt, høflighet og folkeskikk i møte med hverandre og med voksne. Det er også en klar forventning at elevene viser omsorg for hverandre, forholder seg til trivselsreglene og møter presis på skolen. Læringstrappa viser konkrete og tilpassete forventninger på de ulike alderstrinnene innenfor kompetanseområdene samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse, empati og ansvarlighet, lek, glede og humor Tydelige forventninger til de voksne På samme måte som det stilles tydelige forventninger til elevene om ønsket sosial kompetanse, må det være tydelige forventninger til de voksnes atferd, høflighet og sosiale ferdighet. Skolens personale må overfor elever og foresatte framstå som gode rollemodeller og i praksis demonstrere høy sosial kompetanse. Dette betyr at også lærerne og andre ansatte til enhver tid forventes å ha et utviklingsperspektiv på egne sosiale ferdigheter Sosiale kompetansemål Samarbeid: Selvhevdelse: Selvkontroll: Empati: Ansvarlighet: Lek, glede og humor: Omfatter å dele med andre, hjelpe andre, gi og ta, demokrati, vennskap Tore å si sin mening, ta ordet, reagere på andres handlinger, be andre om hjelp Sinnemestring, impulskontroll, tilpasse seg fellesskapet, ta hensyn til andre Evne til å sette seg inn i og vise respekt for andres synspunkter og følelser Ta ansvar for hverandre. Utføre oppgaver og vise respekt for eiendeler og arbeid Å kunne leke, glede seg og ha det fint med andre, og i ulike typer lek og samspill kunne ta hensyn, følge regler og utvise fantasi. 5

6 3.1. Læringstrappa: Konkrete læringsmål for de enkelte trinn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Kunne jobbe i små grupper Samarbeid Pararbeid. - Kunne dele på utstyr Akseptere grenser Selvhevdelse Snakke høyt i gruppe Selvkontroll Vente på tur Avbryte høflig Empati Bli bevisst på og sette ord på følelser Ansvarlighet Ta ansvar for utstyr i klasserom og rydding av eget uteområde Lek, glede og humor Delta i rollelek Delta i fysiske lekaktiviteter Kunne fortelle om selvopplevde ting i gruppen Mestring av eget sinne Forutse og formidle følelser Lytte til andre i lyttekrok Ta ansvar for utstyr i klasserom, garderobe og rydding av eget uteområde Forstå og delta i regellek Delta i ulike fysiske lekaktiviteter Respektere ulike meninger Holde seg til saken Kunne formulere egne meninger Lære gode strategier for sosialt samspill Forstå sammenhenger mellom årsak og virkning Forstå begrepet rettferdighet Være en god lytter i lyttekrok Forstå andres følelser Ta ansvar for klasserom og eget uteområde Forstå og delta i regellek Delta i ulike fysiske lekaktiviteter Kunne formulere egne meninger Få øvelse i å stå fram med egne synspunkter Motstå fristelser og press Forholde seg til skuffelser og beskyldninger Vise omtanke og kunne gi positive tilbakemeldinger til medelever Akseptere forskjeller Aktiv lytting Delta i klasseråd Kunne lede klasseråd med støtte av lærer Kunne håndtere returordning på egen hånd Initiere og drive regellek på egen hånd. Delta i lek på jenters og gutters premisser. Delta i og mestre ulike typer fysiske lekaktiviteter. 6

7 5. trinn 6. trinn 7. trinn Gruppearbeid - Kunne ta ansvar for å drive prosessen framover Samarbeid Pararbeid - Gjensidig hjelp og støtte Selvhevdelse Gjøre valg og ta egne beslutninger Sette grenser for seg selv Kunne holde et foredrag Selvkontroll Være i stand til å løse en konflikt gjennom dialog Sinnemestring Empati Identifisere følelser og kunne tolke andres kroppsspråk Bli mer bevisst eget kroppsspråk Respektere andres grenser Kunne reagere på andres negative handlinger på en ordentlig måte Kunne takle en provokasjon Forholde seg til frustrasjon Årsak og virkning i forhold til ulik oppfatning av konfliktsituasjoner Utvikle positiv gjensidig avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat Motstå gruppepress Kunne holde et foredrag med tekniske hjelpemidler Kunne respektere og overholde regler bestemt av fellesskapet Akseptere forskjeller Ansvarlighet Kunne ta mer selvstendig ansvar for rydding av klasserom, gangareal og uteområde Kunne forholde seg til regler og rydderutiner på spesialrom Delta aktivt i klasseråd Kunne lede klasseråd mer selvstendig Ta spesielt ansvar for elever på 1. trinn Kunne lede klasseråd selvstendig Være i stand til å ta verv i elevråd og andre rådsorgan på skolen Elevstøtte i utetid Kunne ha et mer overordnet ansvar for skolefellesskapet (bibliotek)???? Være i stand til å ta verv i elevråd og andre rådsorganer på skolen Elevstøtte i utetid Lek, glede og humor Initiere og drive regellek på egen hånd. Delta i lek på jenters og gutters premisser. Delta i og mestre ulike typer fysiske lekaktiviteter. Utforme og gjennomføre egenlaget lek Lede ulike lekaktiviteter inkl fysiske, for barn på 1. trinn Utforme og lede ulike lekaktiviteter inkl fysiske, for medelever og barn på 2. trinn 7

8 4.0. Andre planer Viser til følgende aktuelle planer og retningslinjer ved skolen: Slik forebygger vi problematferd ved Åsveien skole Handlingsplan mot mobbing Spilleregler for elevene, lærerne/andre ansatte, foreldrene Skolefellesskapet plan for oppgaver og opplevelser 4.1. Arenaer for arbeidet med planen klassen trinnet skolegården rådsorganer skolefritidsordningen fritid 4.2. Aktuelle metoder og aktiviteter Program for læring av sosial kompetanse Involveringspedagogikk - det planleggende klassemøte - det problemløsende klassemøte - det vurderende klassemøte Rådsarbeid - klasseråd - elevråd Prosjektarbeid Uteskolepedagogikk Verkstedspedagogikk Fellesopplegg Fritidstilbud 8