ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui

2 INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet våren Det handlet om at alle barna i barnehagen skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, etnisitet, alder eller ferdigheter. Barn lærer gjennom å leke, være i aktivitet og i relasjon med andre. Leken er barnets viktigste læringsarena. I leken er alt lov og barnet utvikler sin kreativitet og problemløsningsevne. Når barnet leker, lærer og erfarer de noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. I Ståvi barnehage valgte vi å være spesielt oppmerksomme på leken og på å hjelpe barna til å inkludere hverandre og være med på å utvikle leken. Leken skulle være en god arena for læring og utvikling for alle. Gjennom prosjektet erfarte og lærte vi at vi skal: - Dele barna inn i grupper med få deltakere - Være støttende og nære i barnas lek - Reagere raskt på uønsket adferd - Sette av tid til de gode samtalene med barna - Tilby lekemateriell som støtter oppunder barnas interesser - Sette ord på det som skjer - Skjerme god lek for unødvendige avbrytelser og avbrudd - Ha fokus på mestring og utvikling - Vi erfarte at barna har det best i lekegrupper med få deltagere. Når vi er nære og støttende voksne og har fokus på mestring og glede, utvikler barna ulike sosiale ferdigheter. De øver seg på viktige sosiale ferdigheter som de trenger for å være i god lek sammen med vennene sine. Barna lærer å vente på tur, lytte til andre og bidra med egne innspill og ideer. De erfarer at samarbeid er nyttig og spennende. I små grupper tør barna utfolde seg og prøve ut roller og ferdigheter som er ukjente for dem. I små grupper blir det enkelte barn hørt, lyttet til og kan lettere korrigere og endre atferd og handlinger. Den voksnes rolle er å lytte og bidra slik at leken oppleves god for alle. Dette barnehageåret skal vi bruke på å institusjonalisere det vi har erfart og lært gjennom å være med prosjektet Like muligheter. Institusjonalisere betyr: å få noe inn i faste, regelstyrte former. Altså, etablere det vi har erfart og lært som en grunnleggende og normgivende tjeneste.

3 Hva skal vi gjøre for å lykkes? - Vi skal ha kontinuerlig fokus på hvordan vi planlegger, organiserer og gjennomfører dagene i barnehagen slik at vi i størst mulig grad kan justere og korrigere kursen underveis og ved behov. - Bruke planleggingsdager til å evaluere, reflektere og planlegge driften slik at den samsvarer med de tiltakene vi har forpliktet oss til å gjennomføre - Bruke ledermøtene til å evaluere, reflektere og korrigere arbeidet underveis slik at vi holder «rett kurs» i samsvar med mål og tiltak. - Bruke praksisfortellinger som utgangspunkt for refleksjon på avdelingsmøtene. - Bruke personalmøtene slik at hele personalgruppen kan reflektere sammen og dele verdifulle erfaringer underveis i arbeidet - Personalet deltar på nettverk i Rykkinn distrikt hvor temaet «institusjonalisering av prosjektet» blir drøftet på ulike vis. - Løpende evaluering av arbeidet i månedsbrevet til foresatte - Evaluering i hele personalgruppen hvert halvår. OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen legge til rette, for barnas overgang fra barnehage til 1. klasse og skolefritidsordning (SFO). Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Målet er å sikre gode overganger og styrke sammenhengen i opplæringen for barn og unge i Bærum kommune. Bærum kommune har laget rutiner for overgangene i opplæringsløpet som skal følges av alle barnehagene og skolene.

4 SPRÅKLIG KOMPETANSE Å støtte barnet i utviklingen av språket er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig for barnets liv her og nå, og for barnets muligheter i fremtiden. Språk er identitet og barnets viktigste verktøy i samhandling med andre. I Ståvi barnehage skal vi legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna i barnehagen. Det betyr at språkstimuleringen skal inngå som en del av det daglige samværet. I barnehagen har vi en unik mulighet til å støtte, hjelpe og oppmuntre barna til å utvikle språket sitt. Vi skal legge vekt på å skape et rikt språkmiljø. Dette gjør vi blant annet ved å bruke språket aktivt og bevisst i alle hverdagssituasjoner. I Ståvi skal vi: - Stimulere ikke kreve - Leke ikke trene - Prate ikke instruere - Oppleve ikke prestere - Oppmuntre ikke kritisere - Snakke sammen ikke korrigere Vi skaper et rikt språkmiljø gjennom å: - Være opptatt av det samme som barnet - Ha en hverdag preget av glede og humor - Tolke kroppsspråk - Sørge for at alle barna ser i bøker og får lytte til eventyr og fortellinger gjennom rutiner som favner alle - Leke med sang, rim og regler - Bruke konkreter og bilder for å tydeliggjøre innholdet i ord og begreper - Lytte, bekrefte og gjenta - Delta i barns lek og aktiviteter - Sett ord på det som skjer - Repetere og gjenkalle - Bevissthet rundt eget språkbruk - Tilby barna varierte opplevelser - Gi barna positiv respons - Bruke språket aktivt sammen med barna

5 LEKENS BETYDNING «Jeg har bare lekt i dag KROPPS- OPPFATNING GROV- ROM- OPPFATT- MOTORIKK FLEXIBILITET SELVSTENDIG-HET ELSE FANTASI LIKEVERD INN-LEVELSE IDENTITET KJØNNS- ROLLER NÆRHET BEGREPS- INNLÆRING SPRÅK Krer ANSVAR REGLER OG NORMER KREATIVITET PROBLEM- LØSNING HUMOR FIN-MOTORIKK LEKEN GLEDE TRYGGHET UOPPMERKSOM-HET J BARNE- KULTUR TENKE KONFLIKT- LØSNING PLANLEGGE HENSYN TURTAGING ROLLE-UTPRØVING FRIGØRING HUMOR SANSE- FORNEMMELSER FELLESSKAP FØLELSES-REGULERING KOMMUNIKASJON SKUFFELSE KONSENTRASJON

6 KAN SMÅ BARN MOBBE HVERANDRE I BARNEHAGEN? Hvordan kan vi kjenne igjen mobbeatferd i barnehagen? Kjennetegn på slik plaging er: - Slåing, dytting og lugging - Erting, bli ledd av, kalt dumme ting - Ødelegger og gjemmer ting for hverandre - Utestengning HVA GJØR VI? I Ståvi barnehage har vi fokus på at leken skal være en god arena for alle. Vi må tilrettelegge for og skape vennskap mellom barn. Derfor må vi: - være sammen med barna slik at mobbing oppdages - være nær nok til å se og høre - være aktive, rause og engasjerte - bry oss - snakke sammen og finne gode tiltak som støtter oppunder barns vennskap - samarbeide med foreldrene Dette betyr at vi ofte og systematisk må dele barna i grupper med få deltagere slik at vi kan være nære og tilstedeværende. Vi må være tydelige rollemodeller og reagere raskt på uønsket atferd.

7 PEDAGOGISKE METODER Eksempler på ulike verktøy vi bruker for å reflektere over egen praksis og videreutvikle barnehagens innhold. PRAKSISFORTELLINGER En praksisfortelling er en personlig opplevelse fra barnehagelivet som skrives ned. En opplevelse du vil stoppe opp ved og tenke litt nøyere over. Praksisfortellingen hjelper oss å gjøre praksisen vår synlig, og refleksjonen i personalgruppen skal medvirke til at det utvikles en bedre praksis. Det kan dreie seg om et valg som du har gjort i møte med noen av barna. Eller kanskje du observerte noe viktig i samspillet mellom noen barn eller mellom de voksne? Rett og slett en viktig opplevelse eller erfaring som du og dine kollegaer ønsker å se nærmere på. Mål: Bli mere bevisst på egne handlinger og mer til stede i samspillet med barna og dine kollegaer. OBSERVASJON Vi observerer og følger med på det som skjer i barnehagen. Det gjør vi for å sikre at hvert enkelt barn trives og utvikler seg som forventet. Det vi ser og erfarer danner utgangspunktet for refleksjon i personalet og samtaler med barn og foreldre. Vi observerer slik at vi kan sette inn egnede tiltak der det trengs. Når vi kan vise til observasjoner og konkrete situasjoner er det mer troverdig enn om vi bare synser og mener noe. Mål: Sette inn tiltak og endre praksis der det er behov. SOLMETODEN Vi sitter i grupper med få deltagere. Ped.leder leder prosessen. Vi tar utgangspunkt i en case, en artikkel, en påstand eller lignende og reflekterer sammen omkring innholdet i oppgaven. 1. Hver enkelt tenker selv og noterer stikkord underveis på 2. Vi tar en eller flere runder slik at alle kommer til orde og får delt tanker og refleksjoner. 3. Ordet er fritt 4. Oppsummering

8 BARN OG MEDVIRKNING FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. (rammeplan punkt 1.5 s. 13) MÅL: Å skape et klima hvor hvert enkelt barn blir sett og hørt Vi er opptatt av at medvirkning for enkeltbarnet styrker fellesskapet i gruppen. Barnas ulikheter er en ressurs i barnehagen. Medvirkning handler om å bli hørt, men også om å ta hensyn til andres meninger. Enkeltbarnet skal oppleve at det er verdifull og at det det kommer med av innspill og ideer er viktig. Samtidig må vi forklare og vise barnet hvorfor det ikke alltid blir helt slik barnet ønsker. I Ståvi barnehage sikrer vi barnas medvirkning gjennom at voksne - observerer barna i lek og ulike aktiviteter - øver sammen med barna på å ta avgjørelser basert på flertall og mindretall - synliggjør gjennom ord og handling hva det vil si å være deltager i et demokrati - deltar i leken og ulike aktiviteter sammen med barna - har evne, lyst og mot til å endre planlagte opplegg og aktiviteter - trer til side slik at barn kan «klare selv» - oppmuntrer barna til å prøve nye ting ved å gi tilpasset støtte underveis - setter av tid til samtaler med barna enkeltvis og i smågrupper - støtter aktivt oppunder barnas innspill og ideer - viser iver og nysgjerrighet for barns nonverbale og verbale uttrykk. - jobber sammen med barna i ulike temaarbeid og små prosjekt Barna er med på å prege sin barnehagehverdag når vi er åpne og nysgjerrige på barnas innspill og interesser. Det betyr at vi skal: - Bruke praksisfortellinger og kollegaveiledning til å reflektere over egen og barnehagens praksis på ulike områder.

9 NÆRMILJØ, LOKALHISTORIE og NATUR I Ståvi barnehage er vi opptatt av nærmiljøet vårt. Vi ønsker at barna skal få oppleve å ha en tilhørighet her. I barnehagen kan vi hjelpe nye innflyttere med kunnskap om Vøyenenga og Skuidalen. Vi har et positivt fokus på hvilke muligheter som finnes i nærområdet vårt. Borkenhagen- og Skui-huset bruker sine nærmeste omgivelser til lek, læring og kreativ utfoldelse. Mange av turene våre tas i skog, mark og på lekeplassene i nærheten. Vi ønsker å gjøre barna kjent med de kulturhistoriske stedene som omgir dem og lære dem historien på en lettfattelig måte. I dette arbeidet må vi ta hensyn til barnets alder, utvikling og forståelse. MÅL: Gi barna kunnskap og tilhørighet til nærmiljøet sitt DETTE GJØR VI: I løpet av årene i barnehagen snakker vi om og besøker: Skuibakken Tanum kirke Kalkovnen Isi gjenvinningsstasjon Ulvegraven Skui, Emma Hjort skole og Vøyenenga skole Idrettsanleggene: Kirkerudbakken og Skuisletta Enkelte av barnehagene i nærområdet. Vi tar imot besøk av: Naboer, studenter, tidligere barnehagebarn, skoleelever m.m. I barnehagen: Vi går på tur og tar bilder av det vi ser. Disse studeres nøye og vi snakker sammen om det vi ser på fotografiene. Vi samler naturmaterialer, maler og tegner det vi har opplevd. Noen ganger dramatiserer og leker vi ut opplevelsene i barnehagen.

10 VÅRHALVÅRET 2016 HVA NÅR Planleggingsdag 4. januar Barnehagen er stengt Familietreff 4. februar Personal, barn og foreldre Karneval 5. februar Barn og personal Barnehagedagen (fam.treff) 1. mars Personal, barn og foreldre Planleggingsdag 11. mars Barnehagen er stengt Dugnad i Borkenhagen 25. april Personal, barn og foreldre Dugnad på Skui 26. april Personal, barn og foreldre Planleggingsdag 6. mai Barnehagen er stengt Sommerfest på Borkenhagen 14. juni Personal, barn og foreldre Sommerfest i Skui 13. juni Personal, barn og foreldre