ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET SKUI-HUSET

2 EVALUERING AV BARNEHAGEÅRETS FOKUSOMRÅDE 2013 / 2014 Prosjektet «Like muligheter» handler om at alle barna i barnehagen skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, alder eller ferdigheter. Barn lærer gjennom å leke, være i aktivitet og i relasjon med andre. Leken er barnets viktigste læringsarena. I leken er alt lov og barnet utvikler sin kreativitet og problemløsningsevne. Når barnet leker, lærer og erfarer de noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. I Ståvi barnehage har vi derfor valgt å være spesielt oppmerksomme på leken og på å hjelpe barna til å inkludere hverandre og være med på å utvikle leken. Leken skal være en god arena for læring og utvikling for alle. Ståvi barnehage er opptatt av: Like muligheter Vennskap Mangfold Undring og refleksjon Lek og læring Nettverksbygging Kunst og litteratur Tilstedeværelse Kjennskap til nærmiljøet Kunnskap om lokalmiljøets historie Samarbeid At barnehagen er første trinnet på utdanningsstigen Vi har erfart at vi må: - Dele barna inn i grupper med få deltakere - Være støttende og nære i barnas lek - Reagere raskt på uønsket adferd - Sette av tid til de gode samtalene med barna - Tilby lekemateriell som støtter oppunder barnas interesser - Sette ord på det som skjer - Skjerme god lek for unødvendige avbrytelser og avbrudd - Ha fokus på mestring og utvikling Vi erfarer at barna har det best i lekegrupper med få deltagere. Når vi er nære og støttende voksne og har fokus på mestring og glede, utvikler barna ulike sosiale ferdigheter. De øver seg på viktige sosiale ferdigheter som de trenger for å være i god lek sammen med vennene sine. Barna lærer å vente på tur, lytte til andre og bidra med egne innspill og ideer. De erfarer at samarbeid er nyttig og spennende. I små grupper tør barna utfolde seg og prøve ut roller og ferdigheter som er ukjente for dem. I små grupper blir det enkelte barn hørt, lyttet til og kan lettere korrigere og endre atferd og handlinger. Den voksnes rolle er å lytte og bidra slik at leken oppleves god for alle.

3 STÅVI BARNEHAGES ANSATTE OG UKEPLAN TJENESTELEDER: Ragnhild Oma, mob: FAGLIG VEILEDER: Anne Line Bie, mob: BORKENHAGEN-HUSET: MAURTUA BIKUBEN Pedagogisk leder Jofrid Bakken Grindvold 100 % Margrethe Hødnebø 100 % Pedagogisk leder Kjersti Nilsen (disp) 90 % Gerd Stoltz Vernegg 100% (Fagarbeider) Assistent Linda Aasen 90 % Bjørg Olsen Horne 80 % Assistent Elisabeth H. Svendsen 100 % Vikar på fridager Hasine Zafari 20 % Hasine Zafari 10% Ekstra assistent Marit Rasten 40 % Ekstra assistent Jonas Barsøe 20 % Språkpraksis Agata Olszewska 100 % SKUI-HUSET: Pedagogisk leder BLÅ RØD GUL Marianne Høvik (disp)100 % Monicha Bredesen(disp) 100% Britt Skau-Jacobsen 80% Fagarbeider /Assistent Fagarbeider/ Assistent Jobber på fridager Bente Indergård 80 % Santhira Kamaladas 100% Winny Helgerud 100 % Agnieszka Glab 50 % Gerd-Elisabeth Bjørnestad 100% Trine Hansen 80% Jonas Barsøe 50 % Hasine Zafari 20 % Hasine Zafari 40% Ekstra assistent Heidi Sundsli 60 % Jonas Barsøe 20 % Heidi Sundsli 20 % Lærling Emilie Lindstrand 100 % UKEPLAN: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Borkenhagen Møte for: Bikuben: Utedag Møte for: Maurtua: Ledermøter Gruppedag Maxi,Midi,Mini Friluftsgruppe Skui Friluftsgruppe Møte for: Gul Rød Utedag Møte for: Blå Ledermøter Se kalender Gruppedag Maxi,Midi,Mini Utedag

4 PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Ståvi barnehage er en del av Rykkinn område. Vi er til sammen 9 barnehager som samarbeider i prosjektet vi har kalt «Like muligheter» Barnehagene heter: Berger, Belset, Dønski, Emma Hjorth, Gommerud, Glitre, Ås og Jongskollen. Hovedmål : Barnehagen har utviklet en pedagogisk praksis som fremmer likeverd og mangfold. Delmål 1: Barn og foreldre opplever at barnehagens rom inspirerer til likeverd og mangfold Delmål 2: Personalet har økt sin bevissthet om hvordan de kommuniserer i møte med barn og voksne Styrere og faglige veiledere i prosjektbarnehagene laget høsten 2012 en prosjektplan som sikrer at vi holder riktig kurs og har fokus på hovedmålet og delmålene frem mot våren Den stadfester tidsfrister for den enkelte barnehages egne miniprosjekter innenfor temaet, samt tidspunkt for forelesninger hvor personalet får tilført ny kunnskap om emnet. Det er også lagt opp til ulike møteplasser hvor det blir mulighet for personalet å drøfte og reflektere over egen praksis i tillegg til å dele hverandres erfaringer og læring. Like muligheter, likeverd og likestilling handler om at alle barn skal få samme muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn eller funksjonsevne. Alle har samme verdi, og alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og kunne delta på de ulike aktivitetene vi velger å tilrettelegge for i barnehagen. I rammeplanen står det at personalet i barnehagen må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Målet vårt er å ha en bevisst holdning til hvordan vi møter barna, og anerkjenner dem for deres egenart og indre kvaliteter. Det er også viktig å være bevisst hvilke leker og lekemuligheter vi tilbyr. I Ståvi barnehage har vi fokus på leken. Vi er opptatt av å hjelpe og støtte barna slik at de både blir inkludert i leken og inkluderer hverandre. I tillegg skal leken være en arena hvor barna utvikler seg og lærer underveis.

5 Hvordan hjelpe og støtte barna slik at de inkluderer hverandre og utvikler leken sin? Leken har en framtredende plass i barnets liv og er barnets viktigste læringsarena. Å få være sammen med andre i et lekende fellesskap er en del av den gode barndom. Her utvikler de språket sitt og øver på ulike sosiale ferdigheter. Arbeidet med leken krever at de voksne er til stede, har innlevelse og deltar aktivt sammen med barna. Barn som har lekekompetanse leker mye. De utviser høyt engasjement over tid og må konsentrere seg for å holde leken i gang. Barna må forholde seg til hverandre, skape gode relasjoner og danne vennskap. Barn som mangler denne lekekompetansen trenger støtte og veiledning. De vet ikke hvordan de skal invitere seg inn i leken og trenger derfor trygge lekende voksne som støtter og bidrar med et godt blikk eller aktiv deltagelse. Gjennom de voksnes aktive deltagelse gir vi barna et godt grunnlag for utvikling og læring. Vi skal observere barna i leken. Det gir oss nyttig informasjon om deres utvikling, interesser og behovet for støtte og oppmuntring. I Ståvi barnehage skal vi: - Sette av tid og rom til lek. Vi må være oppmerksomme på at barnehagens rutiner og for mange planlagte aktiviteter kan forstyrre barnas lek og konsentrasjon over tid. - Innrede barnehagens rom slik at de tilbyr varierte opplevelser og støtter oppunder barnas lek. Tydelige lekesoner som gir barna inspirasjon og ideer til leketema Materiellet skal være tilpasset barnas alder, interesse, modning og funksjonsnivå Tilrettelegge slik at lekesonene ikke kommer i konflikt med hverandre Tilstedeværende og deltagende voksne som veileder barna etter behov. Endre/justere lekesonene slik at de er i takt med barnas ulike interesser og behov - Innrede lekesonene med barna som aktive deltagere. - Sosiale ferdigheter Lekemateriellet vi tilbyr skal stimulere barna slik at de kan utfolde seg, være kreative og utforskende. - Tilby fellesopplevelser som gir felles erfaringer i barnegruppen Vi skal legge til rette for felles opplevelser i barnehagen. De gir plattform for lek. Felles opplevelser, tid og kontinuitet gir barna en fellesnevner i leken og hindrer at enkelte barn faller utenfor.

6 - Dele barna inn i lekegrupper basert på modenhet, interesser og alder Grupper med få deltagere gjør at hvert enkelt barn kan utfolde seg og «ta sin plass» i leken. Hvert barn er unikt og trenger en raus og trygg voksen som er tett på for å hjelpe og støtte i leken. I lek med andre barn utvikler barnet ulike sosiale ferdigheter som trengs for å kunne danne vennskap og være en del av fellesskapet. Det er vanskeligere å mobbe en venn. Vi skal hjelpe barna med å sette ord på det som skjer i leken og undre oss sammen med dem. Stoppe opp når noe skjer og hjelpe barna til å sette ord på hva de opplever og på følelsen som er knyttet til dette. Vi skal ha fokus på å lytte, veilede, gi ros og støtte barna slik at de utvikler sosiale ferdigheter som hjelper dem i samspill med andre. Etter hvert som barnet blir eldre blir språket barnets viktigste ressurs til samhandling og læring. Språket blir et verktøy som barnet trenger å mestre for å kunne uttrykke egne og følelser og behov. - Lære gjennom å reflektere sammen med utgangspunkt i praksisfortellinger fra barnehagehverdagen og lage øvemål Se side: 9 - Tilby tett foreldrekontakt. En åpen og god dialog mellom foreldre og personalet bidrar til å hjelpe barnet på best mulig måte. Barnet skal opplever at det er en naturlig sammenheng mellom det som skjer hjemme og i barnehagen. På den måten kan vi samarbeide om felles verdier og til det beste for barnets utvikling og trivsel.

7 LEKENS BETYDNING «Jeg har bare lekt i dag KROPPS- GROV- OPPFATNING ROM- OPPFATT- MOTORIKK FLEXIBILITET SELVSTENDIG-HET ELSE LIKEVERD NÆRHET INN-LEVELSE BEGREPS- INNLÆRING FANTASI SPRÅK Krer ANSVAR IDENTITET REGLER OG NORMER KREATIVITET KJØNNS- ROLLER PROBLEM- LØSNING HUMOR FIN-MOTORIKK LEKEN GLEDE TRYGGHET UOPPMERKSOM-HET J BARNE- KULTUR TENKE KONFLIKT- LØSNING PLANLEGGE HENSYN TURTAGING ROLLE-UTPRØVING FRIGØRING HUMOR SANSE- FORNEMMELSER FELLESSKAP FØLELSES-REGULERING KOMMUNIKASJON SKUFFELSE KONSENTRASJON

8 KAN SMÅ BARN MOBBE HVERANDRE I BARNEHAGEN? Hvordan kan vi kjenne igjen mobbeatferd i barnehagen? Kjennetegn på slik plaging er: - Slåing, dytting og lugging - Erting, bli ledd av, kalt dumme ting - Ødelegger og gjemmer ting for hverandre - Utestengning HVA GJØR VI? I Ståvi barnehage har vi fokus på at leken skal være en god arena for alle. Vi må tilrettelegge for og skape vennskap mellom barn. Derfor må vi: - være sammen med barna slik at mobbing oppdages - være nær nok til å se og høre - være aktive, rause og engasjerte - bry oss - snakke sammen og finne gode tiltak som støtter oppunder barns vennskap - samarbeide med foreldrene Dette betyr at vi ofte og systematisk må dele barna i grupper med få deltagere slik at vi kan være nære og tilstedeværende. Vi må være tydelige rollemodeller og reagere raskt på uønsket atferd.

9 PEDAGOGISKE METODER Eksempler på ulike verktøy vi bruker for å reflektere over egen praksis og videreutvikle barnehagens innhold. PRAKSISFORTELLINGER En praksisfortelling er en personlig opplevelse fra barnehagelivet som skrives ned. En opplevelse du vil stoppe opp ved og tenke litt nøyere over. Praksisfortellingen hjelper oss å gjøre praksisen vår synlig, og refleksjonen i personalgruppen skal medvirke til at det utvikles en bedre praksis. Det kan dreie seg om et valg som du har gjort i møte med noen av barna. Eller kanskje du observerte noe viktig i samspillet mellom noen barn eller mellom de voksne? Rett og slett en viktig opplevelse eller erfaring som du og dine kollegaer ønsker å se nærmere på. Mål: Bli mere bevisst på egne handlinger og mer til stede i samspillet med barna og dine kollegaer. ØVEMÅL Et øvemål er en spesifikk handling den enkelte arbeidstaker ønsker å ha fokus på for å utvikle en god praksis knyttet opp mot barnehagens mål. Mål: Den enkelte arbeidstaker skal rette sin oppmerksomhet mot på hva hun bidrar med i arbeidet mot barnehagens uttalte mål. OBSERVASJON Vi observerer og følger med på det som skjer i barnehagen. Det gjør vi for å sikre at hvert enkelt barn trives og utvikler seg som forventet. Det vi ser og erfarer danner utgangspunktet for refleksjon i personalet og samtaler med barn og foreldre. Vi observerer slik at vi kan sette inn egnede tiltak der det trengs. Når vi kan vise til observasjoner og konkrete situasjoner er det mer troverdig enn om vi bare synser og mener noe. Mål: Sette inn tiltak og endre praksis der det er behov.

10 BARN OG MEDVIRKNING FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. (rammeplan punkt 1.5 s. 13) MÅL: Å skape et klima hvor hvert enkelt barn blir sett og hørt Vi er opptatt av at medvirkning for enkeltbarnet styrker fellesskapet i gruppen. Barnas ulikheter er en ressurs i barnehagen. Medvirkning handler om å bli hørt, men også om å ta hensyn til andres meninger. Enkeltbarnet skal oppleve at det er verdifull og at det det kommer med av innspill og ideer er viktig. Samtidig må vi forklare og vise barnet hvorfor det ikke alltid blir helt slik barnet ønsker. I Ståvi barnehage sikrer vi barnas medvirkning gjennom at voksne - observerer barna i lek og ulike aktiviteter - øver sammen med barna på å ta avgjørelser basert på flertall og mindretall - synliggjør gjennom ord og handling hva det vil si å være deltager i et demokrati - deltar i leken og ulike aktiviteter sammen med barna - har evne, lyst og mot til å endre planlagte opplegg og aktiviteter - trer til side slik at barn kan «klare selv» - oppmuntrer barna til å prøve nye ting ved å gi tilpasset støtte underveis - setter av tid til samtaler med barna enkeltvis og i smågrupper - støtter aktivt oppunder barnas innspill og ideer - viser iver og nysgjerrighet for barns nonverbale og verbale uttrykk. - jobber sammen med barna i ulike temaarbeid og små prosjekt Barna er med på å prege sin barnehagehverdag når vi er åpne og nysgjerrige på barnas innspill og interesser. Det betyr at vi skal: - Bruke praksisfortellinger og kollegaveiledning til å reflektere over egen og barnehagens praksis på ulike områder.

11 ALF PRØYSEN Årets forfatter og komponist er ALF PRØYSEN. I 2014 er det 100 år siden han ble født. Alf Prøysen var en norsk visesanger og forfatter som var aktiv fra 1945 til han døde i På planleggingsdagen vår i mai bestemte vi oss for å bruke noe av hans rikholdige repertoar av sanger, eventyr, regler og ulike tekster sammen med barna. Både tekstene, måten Prøysen formidler dem på og de temaene han berører appellerer til barna. Vi skal bruke tekstene som utgangspunkt for samtale og undring sammen med barna. var en viktig kultur Alf Prøysens tekster er varme, fulle av humor og ofte sett fra barns eller ulike dyrs synsvinkel. Temaene er ulike og varierte og handler om folk flest. Alf Prøysen skiller ikke på fattig eller rik, men er opptatt av at vi skal være snille og vise omsorg og raushet ovenfor hverandre. Gjennom året skal vi presentere mange kjente og kjære sanger og eventyr for barna. Vi skal ta utgangspunkt i barnas interesser, alder og modenhet når vi velger blant Prøysens tekster. Alle avdelingene skal velge sanger, regler og eventyr de mener er best egnet for sin gruppe. Samt se på at tekstene sammenfaller med ulike årstider, temaer og høytider vi går gjennom. Dyr er alle barns favoritt og Prøysen har mange å velge blant. Vi har valgt oss noen viser/regler som har dyr som hovedperson. Disse dyrene lever også i barnas eget nærmiljø og vi skal gå på tur å jakte etter spor fra de ulike dyrene. Vi skal presentere sangene sammen med konkreter og bilder som illustrerer innholdet i tekstene. På denne måten kan vi snakke med barna om hva som skjer i fortellingen og prøve å forstå det Prøysen forteller oss. Det er også laget små filmer som viser frem sangene og budskapet i dem på en veldig fin måte. Disse skal vi kose oss med sammen med barna. Her er noen eksempler på sanger vi skal lære å kjenne: «Bolla Pinnsvin» «Nøtteliten» «Helene Harefrøken» «Musa i bua»

12 Vi skal også velge noen eventyr som vi synes gir oss et godt utgangspunkt for samtale og refleksjon sammen med barna. «Geitekillingen som kunne telle til ti» handler om å lære å telle, men mest om å hjelpe hverandre. Barna skal få høre eventyret mange ganger slik at de kan oppfatte innholdet og budskapet i teksten. Vi skal tydeliggjøre og synliggjøre innholdet gjennom konkreter, bilder og ulike formingsaktiviteter og sanger. Både voksne og barn skal dramatisere eventyret slik at vi får kjenne på hvordan det er å være de ulike karakterene i historien. Sanger som «Lillebrors vise, «I Bakvendtland» og «Hompetitten» er eventyr med melodi til. Også i disse tekstene formidler Prøysen mye humor og varme som barna lett tar til seg og liker. «Teddybjørnens vise» handler om lengsel, tilhørighet og kjærlighet og den visa skal vi se nærmere på før vi har pysj og bamsefest i november. Det blir ingen jul uten Prøysens «Julekveldsvise», eventyret om «Snekker Andersen» eller «Musevisa». Alf Prøysen gir oss både et artig glimt inn i musefamiliens forberedelser til jul, samtidig som han i Julekveldsvisa forteller om Maria og Josefs strabasiøse ferd mot Betlehem i desember. Vi skal på ulike måter gi barna innblikk i begge historiene. Konkreter og bilder vil også her hjelpe barna til å forstå innholdet i tekstene og sette historiene sammen med alt det andre som skjer i forbindelse med julehøytiden vår. Når påsken nærmer seg skal vi dukke ned i fortellinger og sanger som for eksempel «Det var en gang en hønemor» Den historien er lang med mange vers og mange spennende detaljer om det å være liten, gå seg bort og finne hjem igjen.

13 NÆRMILJØ, LOKALHISTORIE og NATUR I Ståvi barnehage er vi opptatt av nærmiljøet vårt. Vi ønsker at barna skal få oppleve å ha en tilhørighet her. I barnehagen kan vi hjelpe nye innflyttere med kunnskap om Vøyenenga og Skuidalen. Vi har et positivt fokus på hvilke muligheter som finnes i nærområdet vårt. Borkenhagen- og Skui-huset bruker sine nærmeste omgivelser til lek, læring og kreativ utfoldelse. Mange av turene våre tas i skog, mark og på lekeplassene i nærheten. Vi ønsker å gjøre barna kjent med de kulturhistoriske stedene som omgir dem og lære dem historien på en lettfattelig måte. I dette arbeidet må vi ta hensyn til barnets alder, utvikling og forståelse. MÅL: Gi barna kunnskap og tilhørighet til nærmiljøet sitt DETTE GJØR VI: I løpet av årene i barnehagen snakker vi om og besøker: Skuibakken Tanum kirke Kalkovnen Isi gjenvinningsstasjon Ulvegraven Skui, Emma Hjort skole og Vøyenenga skole Idrettsanleggene: Kirkerudbakken og Skuisletta Enkelte av barnehagene i nærområdet. Vi tar imot besøk av: Naboer, studenter, tidligere barnehagebarn, skoleelever m.m. I barnehagen: Vi går på tur og tar bilder av det vi ser. Disse studeres nøye og vi snakker sammen om det vi ser på fotografiene. Vi samler naturmaterialer, maler og tegner det vi har opplevd. Noen ganger dramatiserer og leker vi ut opplevelsene i barnehagen.

14 VÅRHALVÅRET 2015 HVA NÅR Planleggingsdag 2. januar Barnehagen er stengt Nyttårfest med gjester 10.jan Borkenhagen- Kirkerudbakken Skui- Berghoff barnehage Foreldremøte for skolestartere 22. januar Maxiforeldre Familietreff på alle avdelinger 10. februar Personal, barn og foreldre Karneval 13. februar Barn og personal Planleggingsdag 6. mars Barnehagen er stengt Friluftsuke mars Barn og personal Barnehagedagen «Natur og friluftsliv» 10. mars Personal, barn og foreldre Påskelunsj 27. mars Barn og personal Trafikkuke april Barn og personal Dugnad i Borkenhagen 6. mai Personal, barn og foreldre Dugnad på Skui 7. mai Personal, barn og foreldre Vårfest (prosjektavslutning?) 13. mai Barn og personal Planleggingsdag 15. mai Barnehagen er stengt Prosjektavslutning «Like muligheter» 27. mai Maxibarn, personal og foreldre For alle barnehagene i Rykkinn område Sommerfest på Borkenhagen 16. juni Personal, barn og foreldre Sommerfest i Skui 15. juni Personal, barn og foreldre

15