Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn Innledning

2 Songdalen kommune har sluttet seg til den nasjonale satsningen for å styrke arbeidet for et godt og inkluderende oppvekst og læremiljø for alle barn og unge. For å forebygge mobbing skal barnehagene jobbe aktivt for å gi barn gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Hvordan ser mobbingen mellom små barn ut? Undersøkelser om barnas opplevelser i barnehagen viser at ett av ti barn opplever å bli plaget i barnehagen, kjennetegn på plaging er: - slåing, dytting og lugging - erting, bli ledd av, kalt dumme ting - ødelegger og gjemmer ting for hverandre - utestenging I temahefte Kanskje er det du som gjør meg glad igjen viser Pål Roland til to former for aggresjon, den reaktive og den proaktive aggresjonen. Reaktive aggresjonen dreier seg om en hissig, øyeblikksorientert negativ handling som er drevet frem av frustrasjoner eller opplevd provokasjon. Den reaktive aggresjonsformen forbindes med en relativt uberegnelig atferd. Barn som utviser reaktiv aggresjon har en tendens til å tolke budskap fra andre på en negativ måte. Proaktiv aggresjon handler om en negativ atferd som er drevet frem av forventninger om å oppnå en belønning eller stimulans. Denne formen for aggresjon har to nivåer, selve den negative handlingen og belønningen som handlingen er ment å skulle føre til. Den proaktive aggresjon fører til en mer kontrollert og beregnende atferd, som ikke er drevet ram av reaktive emosjoner eller frustrasjoner. Utestenging er et ekempel på proaktiv aggresjon. De som stenger et annet barn ute fra fellesskapet, kan selv få en positiv tilhørighetsopplevelse. Mobbing er en form for aggresjon. Alsaker (2004), har forsket på mobbing i barnehagealder, sier at de få studiene som finnes om mobbing i barnehager viser at det er omtrent samme forekomst av mobbing som det er i skolen. Alsaker hevder videre at negative handlinger som faller inn under mobbebegrepet har en sterk stressende og negativ effekt på barn i tidlig alder. Derfor understreker hun at forebygging når det gjelder mobbing er viktig allerede i barnhagen. Det krever at de voksne i barnehagen har bevissthet og kompetanse. Handlingsplanen mot mobbing skal være forebyggende, avdekkende og foreslå tiltak som skal gjøres hvis mobbing oppdages. 2

3 Del 1: Handler om det forebyggende arbeidet. Del 2: Tiltak dersom mobbing avdekkes. Del 1: Å jobbe forebyggende med mobbing: Å jobbe forebyggende mot mobbing i barnehagen kan gjøres dersom personalet i barnehagen har bevissthet og kompetanse. Individnivå: Når et personalet skal forebygge og redusere negativ atferd mot andre barn, er det viktig å tenke tiltak både i forhold til barna og ansatte. Hva skal tilrettelegges og hvilke behov har hvert enkelt barn. Hva må jeg som voksen utvikle/endre i møte med barna? Systemnivå: Systemtekning handler om organisering, rutiner, sammenheng, prinsipper. For eksempel må voksne arbeide etter de samme prinsippene i team og organisasjon. Et annet eksempel er det tverrfaglige samarbeidet. Også samarbeidet mellom foreldre, barnehage og skole kommer inn når vi tar frem systemperspektivet. Sosial kompetanse som en ressurs mot mobbing. Å jobbe bevisst med utvikling av sosial kompetanse hos barn er viktig når det gjelder å forebygge mobbing. Vi skal formidle normer og verdier om at vi er alle forskjellige og at det er flott. Uavhengig av kultur, alder, kjønn osv. er vi likeverdige mennesker. I dette arbeidet er personalet er viktige rollemodeller for barna! Vi har en viktig oppgave i å formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende styrker barnas sosiale og personlige utvikling. Sosial kompetanse er med andre ord viktig både for å unngå, og stoppe mobbing. Ved å ha kunnskap om sosial kompetanse kan de ansatte i barnehagen lettere kunne se mobbing og annen negativ atferd. For å kunne forebygge mobbing er en nødt til å kunne mye om sosial samspill og sosiale relasjoner. Sosial kompetanse består av ulike sosiale ferdigheter som er vesentlig å mestre: Empati og rolletaking innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. Prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre. Selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter. Selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang. Lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Pål Roland er helt tydelig på hvorfor vi skal vektlegge sosial kompetanse i barnehage: - Sosialt kompetente barn gjør det bedre på skolen (både faglig og sosialt) - Sosialt kompetente barn får flere venner 3

4 - Sosialt kompetente barn tåler bedre stress - Sosialt kompetente barn er forebyggende mot problematferd Forebyggende tiltak har som mål: Styrke barnas generelle sosiale kompetanse i samspill med andre barn Å styrke barnas selvhevdelse Å utvikle barnas evne til å vise empati og sette seg inn i andre barns situasjon. Speile barnet hvordan ville det føles for deg? Skape respekt og trygghet konsistent grensesetting med varme og innlevelse Felles forståelse for samfunnets normer og regler. Skape et inkluderende læremiljø der alle får delta Legge til rette for at alle barn har en venn Forebyggende tiltak på avdelingen kan være: Barna: Observasjon av barnas samspill Skjerme barnas lek Bruke Alle med skjema, kartlegge hvordan barna forholder seg til hverandre. Barna skal kunne si positive ting om hverandre Lage sosiale regler med positive fortegn, sammen med barna Bruke verktøy til å kartlegge voksnes holdninger til hvert enkelt barn Rollespill i samling Øke barnas lekekompetanse Lekegrupper samme barn og voksen over tid. Blir kjent og bygger relasjoner. Lekegrupper gir oversikt, struktur og trygghet. Barnesamtaler: Ta barna med på samtaler der de gis (reell) mulighet til å si sin mening om ting. Voksne: Vi skal være tilstede i hverdagen gjennom lek, samtaler og være lyttende og observerende voksne. Vi er bevisste rollemodeller, hvordan forholder vi oss til hverandre? Være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd lik praksis i barnehagen, konsistente voksne med mye varme. (autoritative voksne) Barn og voksne kan lage miljøregler sammen samtaler om hvordan vi vil være mot hverandre. Vi har blikkontakt i samtaler med barna Vi er anerkjennende, varme voksne som gir omsorg Vi sette tydelige og forståelige grenser Vi gir ros til barna og de voksne Ta opp mobbing som tema på første foreldremøte på høsten og informere om mobbeplanen Voksen rollen, hva gjør den voksne for å være utviklingsstøttende Være tidlig ute med samtale hvis mobbing observeres, både hos den som mobber og den som blir mobbet Være observant i forhold til barns inkludering Personalet jobber målbevisst med sosial kompetanse i barnehagen. Selvhevdelse, empati, rolletaking, prososial adferd, selvkontroll, lek, glede, humor. Personalet hjelper barna med å resonnere i situasjoner som oppleves konfliktfylt, prøver å finne løsninger sammen. Å resonnere sammen med barna stimulerer empatien. Hvordan ville du følt dersom? Hvis du gjør slik så får han vondt i hjerte. Da blir hun lei seg. 4

5 Speiling personalet viser at vi forstår barnet. Vi kommenterer barnets atferd. Å blei du lei deg? Fryser du vennen min? Er du sint? Vi oppmuntrer barna til å ta kontakt, lager leke- og spillegrupper slik at barna blir godt kjent med alle på avdelingen. Personalet tar bevisst eller ubevisst ulike roller i leken. Gjennom spill lærer barna og vente på tur, og dele. Dette er viktige ferdigheter i leken! Vi utøver positiv grensesetting gjennom fokus på det vi ønsker å se mer av. Relasjonsbygging, tydelig grensesetting og oppdragerroller. Grensesettingen må utøves med bakgrunn i en varm og støttende voksen, som gjerne forklarer hvorfor vi må ha grenser.(roland/størken 2011) Varme grensesettere er et begrep vi kjenner gjennom programmet Være sammen. Figuren nedenfor viser at når vi øker grensene, må vi også øke relasjonene. Den autorative stilen er den som fungerer best i all grensesetting. Pål Roland sitt budskap til oss voksne er altså å bygge gode relasjoner ( banking time ) og være tydelig på grenser ved å gi beskjed om hvordan vi vil at atferden skal være. Han sier også at kjeft er noe som bare vil føre til mer frustrasjon og aggresjon. Den autoritative voksenrollen: Går ut på at de voksne viser varme og omsorg overfor barnet. De voksen arbeider bevisst med å utvikle gode relasjoner til barnet, og er tydelig på grenser ved å gi beskjed om hvordan vi vil at atferden skal være. Mye varme og tydelige grenser. En ettergivende voksenrollen: Innebærer en responderende og støttende stil overfor barna. Den voksne har vansker med å gjennomføre tydelig kontroll dersom det er behov for dette. Den autoritære voksenrollen: 5

6 Er opptatt av å ha kontroll og setter klare rammer for atferdsstandard. Tar ofte ikke barnets perspektiv. Den forsømmende voksenrollen: Her viser den voksne i liten grad interesse for relasjonsbygging til barnet, og utøver lite også når det gjelder kontroll. Bryr seg lite om hvordan barnet har det. Les mer om oppdragerstiler i heftet Alle barn på jorden har den samme rett med Pål Roland. Verktøy vi kan bruke i forebyggende arbeid: Være sammen er et program som retter seg mot barna og de voksne i barnehagen. Være sammen har fokus på inkludering og sosial kompetanse. Den autoritative voksenrollen er et grunnleggende prinsipp i programmet Være sammen. Dette prinsippet går ut på at de voksen arbeider i en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og utøving av en tydelig voksenrolle når det gjelder å sette krav og grenser. De kommunale barnehagene i Songdalen vil bruke programmet Være sammen. Steg for steg som metode for å forebygge mobbing. Steg for steg er et opplegg med bilder, historier og rollespill i forhold til empati, mestring av sinne og konfliktløsning. Steg for steg hjelper barna å sette ord på og kjenne igjen følelsesuttrykk og å vise forståelse for andres perspektiver, følelser og tanker. Du og jeg og vi to av Kari Lamer. Et rammeprogram for sosial kompetanse. Består av tre deler: Temaheftet presenterer det mest sentrale lærestoffet til alle barna i form av et opplegg for samlinger. Basisheftet gir en kort presentasjon av teorien bak programmet. Tiltak i hjemmet: Møt opp på foreldremøter og foreldresamtaler Ta signaler på alvor hvis barna endrer adferd, ta kontakt med Avdelingen. Lytte til barna, prat med barna om hverdagen deres Barnet er delaktig på sosiale arenaer Se aksen øverst på side 6 og reflekter over hvilken oppdragerstil du kjenner deg igjen i. Reflekter om noe bør endres. Vær gode rollemodeller gjennom å snakke fint om de personer barna omgås med. Hvordan oppdage mobbing? Gjennom observasjon/deltakelse i lek og barnas samspill Aktive og engasjerte voksne på uteområdet. Tilbakemelding fra andre barn Ser endring av barnas adferd Barnesamtaler i hverdagen Endring av barnets atferd, innesluttet, slitent, trett, sint, aggressiv, rastløs, urolig, problemer med spising og soving, gråter mer enn før, søker lite kontakt med andre barn. Del 2: 6

7 Tiltak hvis mobbing oppdages: Tas opp på avdelingsmøte snarest innen en uke Samtale med foreldre til den som blir mobbet (kartlegge situasjonen) Samtale med foreldre til den som mobber Samtale med foreldrene sammen? Skrive en tiltaksplan Oppfølgings samtaler med foreldrene (innen en hvis tid, en måned?) Samtale med den som føler seg mobbet Samtale med den/de som mobber hver for seg Samtale med barna sammen (kan vi få til dette på store barn?) Tiltaksplan hvis mobbing skjer Det skal skrives referat fra alle møter. Tiltak Ansvar Gjennomført Sign og dato 1. Den som observerer mobbing informerer de andre ansatte. Tas opp på avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enig om tiltak videre. Alle 2. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet har kommet fram til. Den som står barnet nærmest 3. Foreldrene til den/de som blir mobbet og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. Ped. leder/den som står barnet nærmest 4. Evaluering av hvordan det går etter 1-2 måneder. Samtale med barna. Ped. leder/den som står barnet nærmest 7

8 5. Informasjon eller samtale med foreldre etter behov. Ped. leder/den som står barnet nærmest 6. Eventuelt videre tiltak. Ped. leder/den som står barnet nærmest 7. Ny evaluering etter et halvt år og eventuelt videre tiltak. Ped. leder/den som står barnet nærmest. Skjema for møter vedrørende mobbing i. Barnehage. Skjemaet skal ligge i barnets mappe. Dato: Tilstede på møte. Hva saken gjelder: Dette skal det arbeides med: Dato for oppfølgingsmøte: 8

9 . Underskrift ansatte Underskrift ansatte.. Underskrift foreldre Underskrift foreldre Sjekkliste angående voksnes forhold til barna: Spørsmål Ja - beskriv Nei - beskriv Er voksne i vår barnehage anerkjennende og støttende i forhold til barns initiativ? Blir alle barna lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet? (innad /utadvendt) Får noen barn stadig positiv oppmerksomhet fra oss voksne mer enn andre barn? Får noen barn stadig negativ oppmerksomhet fra oss voksne mer enn andre barn? Kan en se at det har blitt et mønster i at vi voksne har lettere for å tro på noen barns forklaring på konflikter enn andre i gruppa? Er det noen barn i gruppa som vi voksne tar mer kontakt med og finner på flere aktiviteter med enn andre barn? Er det noen barn i gruppa som vi voksne tar lite kontakt med og sjelden tar initiativ til aktiviteter med? Klarer vi å involvere alle barna i fellesskapet - feks praten rundt 9

10 bordet ved måltider? Har vi voksne større tålmodighet med enkelte barn i gruppa enn andre, når det gjelder å følge dem opp/ hjelpe dem? Blir noen barn raskere avbrutt / avvist av oss voksne enn andre når de tar kontakt med oss? Litteraturliste 10

11 Roland, Pål; Størksen, Hilde (2011): Hefte knyttet til Være sammen: Kanskje er det du som gjør meg glad igjen, Alle barn på jord har den samme rett. Foreldreutvalget for barnehager (2012) (FUB), hefte: Mobbing i barnehagen. Barne- og familiedepartementet: Hefte: Mobbing i barnehagen, et hefte for deg som arbeider i barnehagen. 11