HANDLINGSPLAN MOT MOBBING å skape et inkluderende miljø i barnehagen PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER HARSTAD KOMMUNE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING å skape et inkluderende miljø i barnehagen 1 PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER HARSTAD KOMMUNE

2 INNHOLD Innledning s. 3 Definisjon av mobbing s. 4 Målsetting s. 4 Forslag til forebyggende arbeid s. 5 Den voksnes rolle s. 5 Arbeid med sosial kompetanse s. 6 Vennskap i barnehagen s. 7 Foreldresamarbeid s. 8 Tiltak når mobbing skjer s. 9 Tiltaksplan når mobbing skjer s. 10 Referat fra møte vedrørende mobbing i barnehagen s. 11 Kartlegging s. 12 Refleksjon om de voksnes forhold til barna s. 12 Refleksjon over miljøet i barnehagen s. 12 Aktuell litteratur s. 13 Aktuelle nettsteder s. 13 Aktuelle verktøy s. 13 2

3 INNLEDNING Felles handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Harstad Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Harstad er et forpliktende verktøy for kommunale og private barnehager i arbeidet med å forebygge og forhindre mobbing i barnehagen. Handlingsplan mot mobbing inneholder også tiltak som skal iverksettes dersom mobbing oppdages. Sentrale og lokale føringer Arbeid mot mobbing - det å jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø for barn, er et landsomfattende arbeid som bygger på flere sentrale føringer. Barnekonvensjonen, Barnehageloven, Rammeplan for barnehager, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole, samt «Manifest mot mobbing» gir forpliktelser og rettigheter knyttet til barns læringsog oppvekstmiljø. 3 Utdanningsdirektoratets kompetansesatsing «Vennskap og deltakelse» som ble påbegynt i 2012, startet prosessen og er videreført med veilederen «Barns trivsel voksnes ansvar», hvor forebyggende arbeid mot mobbing står sentralt. I Harstad fikk vi tildelt midler for kompetanseutvikling med bakgrunn i Kunnskapsdepartementets kompetansesatsing for 2013 med fokus på «Vennskap og deltakelse.» Målet med prosjektet var å forsterke barnehagens arbeid med samfunnsmandatet og styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette formålsbestemmelsen i praktisk arbeid i barnehagen. Det vises også til Fylkesmannens satsing på tiltak mot mobbing i 7-milsteget. Manifest mot mobbing Det er satt i verk en aktiv innsats mot mobbing gjennom et samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø mellom Regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet. I «Manifest mot mobbing» forplikter partene seg til aktivt å medvirke til at mobbing ikke skjer, og partene har en felles visjon om nulltoleranse som grunnlag for arbeidet. Evaluering av planen Handlingsplan mot mobbing er et levende dokument og evalueres i KUB (Kvalitetsutvalg for barnehager) våren 2015, og deretter hvert 2. år.

4 DEFINISJON AV MOBBING Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages eller blir krenket systematisk over tid. Mobbing kan arte seg som: Slåing, dytting og lugging. Erting, bli ledd av og bli kalt dumme ting. Ødelegger og gjemmer ting for hverandre. Utestenging/ignorering Vilkårlig erting er ikke mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestengning er heller ikke mobbing. Dette er noe som kan forekomme i barns lek, og ofte kan dette ordnes opp i, etter hvert og uten problemer for noen av partene. 4 «Opplevelsen hos barn som utsettes for utestenging, krenkende ord og handlinger, er like vond uavhengig om vi kaller det mobbing eller ikke.» Hentet fra «Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som arbeider i barnehagen» Barne- og familiedepartementet 2002 MÅLSETTING ALLE BARNEHAGER I HARSTAD HAR NULLTOLERANSE MOT MOBBING Delmål for voksne Alle ansatte skal arbeide aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagene. Delmål for barn Alle barn i barnehagene skal oppleve å være i gode, positive relasjoner med andre barn og voksne.

5 FORSLAG TIL FOREBYGGENDE ARBEID Den voksnes rolle - «vi trenger anerkjennende voksne» En god og tydelig rollemodell i arbeidet med å forebygge mobbing er viktig. Barnehagene trenger personale som har kompetanse, viser ansvar og er bevisst i sin rolle. De må ha evne til å se, forstå og handle. Personalet må tørre se og gripe inn dersom de opplever atferd hos barn og voksne som er ekskluderende for miljøet. Tidlig spor av mobbing må stoppes konsekvent. Barna har behov for tilstedeværende og tilgjengelige voksne som ser, hører og bekrefter. 5 Personalet må hele tiden jobbe for å skape et inkluderende miljø i barnehagen. Det skal være en god omgangstone, og et imøtekommende miljø blant barn og voksne. Personalet må hele tiden være bevisst hvordan de handler og snakker til hverandre. Det må arbeides bevisst med å skape gode, positive relasjoner mellom voksen - barn og barn - barn. Relasjonsbyggingen mellom voksne og barn imellom er sentralt for å utvikle og sikre barna et godt psykososialt miljø. De voksne skal hjelpe barna å bygge gode relasjoner til hverandre, og samtidig være bevisst egne relasjoner til enkeltbarna. Spørsmål til diskusjon/refleksjon: «Er jeg en god rollemodell for barna? Er jeg bevisst hvordan jeg snakker med barna?» «Er jeg tilstedeværende og aktiv sammen med barna?» «Er jeg bevisst mine relasjoner til enkeltbarn? Eller kanskje manglende relasjoner til enkelte av barna?» «Hvordan skaper vi et miljø som forebygger mobbing og krenkelser?» «Barn gjør ikke det man sier de skal gjøre, men etterligner det man gjør!»

6 Arbeid med sosial kompetanse «Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna.» Utdrag fra «Barns trivsel voksnes ansvar», Utdanningsdirektoratet Læring, forståelse og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i et fellesskap. Barn utvikler derfor sosial kompetanse først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre i hverdagen. Barna utvikler evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter på grunnlag av det de erfarer sammen med andre. Likevel må personalet i barnehagen jobbe bevisst med å utvikle barns sosial kompetanse. 6 Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som er viktig å mestre for å kunne oppleve et godt samspill med andre mennesker. Personalet må arbeide kontinuerlig med disse ferdighetene: Utvikle barnas selvfølelse - barnet må oppleve egenverd, lære å akseptere seg selv og ha en positiv holdning til seg selv. Utvikling av empati - ha forståelse for andres tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn, samt forstå og tolke følelsesuttrykk. Prososial atferd - det å kunne ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre. Selvhevdelse - det å kunne hevde seg selv, og ha egne meninger på en god måte, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre med. Selvkontroll - kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Hentet fra veiledningsheftet «Barns trivsel-voksne ansvar». Utdanningsdirektoratet "Like viktig som å sørge for å stoppe mobbing når det har oppstått, blir det å bygge opp sosial kompetanse for å være føre var. (BFD: 2004). Spørsmål til diskusjon/refleksjon: «Hvordan jobber vi med sosial kompetanse på min avdeling/base?

7 Vennskap i barnehagen «Alle barn trenger en venn å leke sammen med i barnehagen!» 7 Alle trenger minst en god venn og i barnehagen skal det jobbes aktivt med temaet vennskap gjennom hele året. Vi skal ha fokus på det å være en god venn og viktigheten av det å ha venner. En sentral oppgave er å tilrettelegge for vennskap gjennom blant annet lek, felles aktiviteter, hverdagssituasjoner og voksne som gode rollemodeller. På denne måten blir barns sosiale kompetanse og evne til å samhandle med andre mennesker styrket. Dette er viktig for å forebygge mobbing. Hva er en venn? «Det e å ha en som like mæ. Vi leke i lag hver dag i barnehagen. En gang va han også med mæ hjem.» «Vi leke også det samme, - både inne og ute, og når den ene e kommet i barnehagen så venter den andre på vennen sin, - helt til den e kommet.» Gutt 4 år «Vennskap er det viktigeste virkemidlet mot mobbing»

8 Spørsmål til diskusjon/refleksjon: «Har alle barn noen å leke sammen med?» «Hva kan du gjøre for å støtte opp om barnas vennskap?» «Hvordan kan vi avdekke at et barn ikke har venner? Hva gjør vi da?» Foreldresamarbeid 8 «Mamma og pappa må også være med!» Det er viktig at foreldre/foresatte er med på og delaktig i arbeidet med å bygge opp et inkluderende fellesskap i barnehagen, og det å forebygge mobbing. Relasjonen mellom barnehage og hjem må være preget av gjensidig åpenhet og likeverd. Det skal være lett å ta kontakt dersom det er behov for samtale eller bare det å undre seg sammen. Samtaler om, - og refleksjon over barnehagens formål og innhold, samt barns utvikling bør foregå jevnlig. Det må også bygges opp en felles forståelse av holdninger og verdier som barnehagen bygger sin praksis på. Det er barnehagen sitt ansvar å tilrettelegge for at foreldre/foresatte føler seg sett, hørt og inkludert i arbeidet. Personalet må vise interesse for barnet, og opptre som tilstedeværende og trygge voksne. Spørsmål til diskusjon/refleksjon: «Hvordan skal barnehagen legge til rette for at foreldre/foresatte blir delaktig i å bygge opp et inkluderende fellesskap i barnehagen?»

9 TILTAK NÅR MOBBING SKJER Alle henvendelser fra barn, foreldre eller personale om antatt mobbing skal tas alvorlig. Tiltak må rettes både mot enkeltbarn, barnegruppen og mot hele miljøet. Personalnivå: Tydelige voksne som gir klare og forståelige grenser for hvilken oppførsel som er akseptabel. Det er den voksnes ansvar å gripe inn når en observerer atferd eller handlinger som gir bekymring. Systematisk observasjon og kartlegging av enkeltbarn og hvordan barna er mot hverandre generelt, miljøet må analyseres. Observere også den voksnes atferd og holdninger. Styrer innkaller til et møte for å informere om det som er avdekket. Skjemaet «Tiltaksplan når mobbing skjer» fylles ut. Når tiltakene er gjennomført innkalles til nytt møte for evaluering, eventuelt nye tiltak iverksettes. God kommunikasjon med foreldre/foresatte under hele prosessen. 9 Barnenivå: Vurderer hvem av barna som skal involveres. Samtaler med de involverte barna. Hjelpe barna med å sette ord på egne følelser, og å sette seg inn i hva andre føler og hvordan de opplever situasjonen. Forslag til andre metoder: Legge til rette for positivt samspill gjennom små og bevisst sammensatte lekegrupper. Drama, bøker, sanger, flanellograf, sangleker, dukketeater m.m. Foreldrenivå: Handlingsplanen gjøres kjent for alle foreldre/foresatte. Foreldre/foresatte til den som blir mobbet kalles inn til samtale med pedagogisk leder/eventuelt styrer. Så kalles foreldre/foresatte til den som mobber inn til samtale. Deretter har vi fellesmøte for begge parter. Hva kan foreldrene bidra med? Styrer vurderer hvem i foreldregruppa som skal informeres (avklares med foreldre/foresatte til de direkte involverte). Følge opp tiltak hjemme. Møte med de involverte foreldre/foresatte der tiltaksplan evalueres. Tema på foreldremøte med fokus på hvordan hjem og barnehage kan samarbeide for å forebygge mobbing.

10 TILTAKSPLAN NÅR MOBBING SKJER TILTAK ANSVARLIG GJENNOMFØRT Signatur og dato Den som observerer mobbing informerer sin leder straks. Styrer skal også informeres. Dette tas opp på nærmeste avdelings- /basemøte, eventuelt eget møte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd? Hva har barna/barnet gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med de forslag personalet har kommet fram til. Den som observerer mobbing. Alle. Den ansatte som står barna nærmest, evt. sammen med pedagogisk leder. 10 Foreldrene/foresatte til den/de som blir mobbet og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. Pedagogisk leder, evt. sammen med styrer. Evaluering av hvordan det går etter 1-2 uker. Nye samtaler med barna. Evaluering på avdelings-/basemøte. Eventuelle nye tiltak? Den ansatte som står barna nærmest, evt. sammen med pedagogisk leder. Pedagogisk leder sammen med øvrig personale. Ny informasjon/nye samtaler med foreldre/foresatte etter behov. Pedagogisk leder, evt. sammen med styrer. Evaluering bør skje kontinuerlig hver måned eller oftere inntil saken er løst. Pedagogisk leder sammen med øvrig personale.

11 REFERAT FRA MØTE VEDRØRENDE MOBBING I BARNEHAGEN Skjemaet skal ligge i barnets mappe (kopi til foreldre/foresatte). Møtedato: / 20 Tilstede på møte: Hva saken gjelder Tiltak videre Ansvarlig 11 Dato for neste møte er satt til / 20 klokken Harstad, den: / 20 Underskrift ansatte Underskrift ansatte Underskrift foreldre/foresatte Underskrift foreldre/foresatte

12 KARTLEGGING Refleksjoner om mitt forhold til barna Spørsmål Ja - alltid Er jeg anerkjennende og støttende overfor barnas egne initiativ? Gjelder dette alle barna? Ser jeg alle barna? Blir alle barna lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet (innadvendt/ utadvendt)? Får noen barn stadig positiv oppmerksomhet fra meg mer enn andre barn? Får noen barn stadig negativ oppmerksomhet fra meg mer enn andre barn? Er det blitt et mønster i at jeg har lettere for å tro på noen barns forklaringer på konflikter og hendelsesforløp enn på andre barns forklaringer? Er det noen barn i barnegruppa som jeg tar mer kontakt med og finner på flere aktiviteter med, enn andre barn? Er det noen barn i barnegruppa som jeg tar lite kontakt med og sjelden finner på aktiviteter med? Har jeg større tålmodighet med noen barn i barnegruppa mens andre oftere blir avbrutt og/eller må vente? Er jeg meg selv bevisst om forskjellen på humor og ironi? Ja - ofte Nei - sjelden Nei - aldri 12 Miljøet i barnehagen Spørsmål Ja - Er miljøet i barnehagen preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse, varme og respekt? Er miljøet i barnehagen inkluderende? Er samspillet barna i mellom preget av likeverdighet og veksling av hvem som får bestemme og hvem som til enhver tid får være med? Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? alltid Ja - ofte Nei - sjelden Nei - aldri

13 Aktuell litteratur «Vennskap som beskyttelses- og risikofaktor»: Øyvind Kvello, Psykologisk institutt, NTNU. «Barns trivsel voksnes ansvar», «Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen»: Utdanningsdirektoratet. «Mobbing i barnehagen, et hefte for deg som arbeider i barnehagen»: Barne- og familiedepartementet. «Rammeplan for barnehager»: Kunnskapsdepartementet. «Om å fremme barns sosiale kompetanse»: Kari Lamer. «Se hva jeg kan à», «Fra ord til handling fra handling til ord»: Kari Pape. «Steg for steg», materiell til arbeid for sosial kompetanse i barnehagen. «Stopp ertingen»: Helle Høiby og Anja Trolle. 13 Aktuelle nettsider udir.no barnehageforum.no atferdssenteret.no Aktuelle verktøy TRAS, ALLE MED, MIO. Praksisfortellinger fra barnehagen. Kari Papes fargeleggingsmetode. Veiledning.