Sel kommune HANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGING AV KRENKENDE ATFERD I BARNEHAGENE I SEL KOMMUNE

Transkript

1 Sel kommune HANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGING AV KRENKENDE ATFERD I BARNEHAGENE I SEL KOMMUNE LEK EMPATI - TRYGGHET Felles grunnverdier for barnehagene i Sel kommune 1

2 Innhold 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN, OPPNEVNING, SAMMENSETNING OG MANDAT BEGREP OG DEFINISJONER MÅLGRUPPE OG FOKUSOMRÅDER FOREBYGGING GJENNOM UTVIKLING AV BARNETS SOSIALE KOMPETANSE MÅLSETTINGER, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING BARNEHAGENS ROLLE OG ANSVAR AVDEKKING OG TILTAK FORELDRE/FORESATTES ROLLE OG ANSVAR SAMARBEID MELLOM HJEM - BARNEHAGE SJEKKLISTE FOR BARNEHAGENS PERSONALE SJEKKLISTE FOR FORELDRE/FORESATTE VEDLEGG LITTERATURLISTE

3 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn, oppnevning, sammensetning og mandat Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysisk og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns mulighet for læring og aktiv deltakelse med jevnaldrende Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. (Rammeplan 2006:, side 7) Den 14. november 2011 signerte kommunestyret i Sel kommune ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Vi vet lite om utbredelse av krenkende atferd i barnehagen, men vi vet at det forekommer. Rammeplan for barnehagen slår fast at forebygging er en del av barnehagens oppgaver (s. 7), og i forslag til ny lovgivning for barnehagen NOU 2912:1 Til barnets beste, foreslår utvalget at barns rett til et godt fysisk og psykososialt miljø skal lovfestes. Opplæringslovens 9a sikrer elever i skolen en slik rett. På bakgrunn av dette drøftet styrerne i barnehagene i Sel behovet for en handlingsplan for forebygging av krenkende atferd i barnehagen, og på styrermøte i mai 2012 ble det satt ned ei gruppe som skulle utarbeide en slik plan. Gruppa har bestått av Ann Jorid Aker styrer Thoskogen barnehage, Berit Lien - pedagogisk leder Sandbu barnehage, Rolf Erik Høglien - pedagogisk leder Smurfen barnehage og Bente Krogsæter - pedagogisk rådgiver. Gruppas mandat var å utarbeide en plan for forebygging av krenkende atferd i barnehagen. Planens hovedfokus er å styrke barnas sosiale kompetanse for å ruste det enkelte barn og for å forebygge krenkende atferd. Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og unge skal kunne forholde seg og handle i ulike sosiale sammenhenger. Innholdet i begrepet sosial kompetanse blir nærmere omhandlet i kapittel 3. Tidlig satsing på utvikling av sosial kompetanse kan være viktig for at barna senere skal kunne fungere godt på skolen, i videre utdanning, arbeidsliv og i samfunnslivet generelt. Barnehagen er en sosial arena der barna tilbringer mye tid. Derfor må barnehagen, i samarbeid med foreldre/foresatte, hjelpe barna inn i prosesser som fremmer barnas sosiale kompetanse. Barnehagelovens formålsparagraf er klar på at dette er en oppgave barnehagen og foreldrene/foresatte skal løse sammen: 3

4 1.2 Begrep og definisjoner Begrep Krenkende atferd Mobbing Diskriminering Utestenging Vold Rasisme Definisjon Krenkende atferd er en felles benevnelse på alle former for uønsket atferd som med eller uten overlegg rammer andre fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan være en enkel eller gjentatte handlinger uten respekt for andres integritet. Eksempel på krenkende atferd er: mobbing, utestenging, vold, diskriminering og rasisme. Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk. Midlene som brukes kan være slag og spark, ignorering, utestenging og erting. Men disse maktmidlene benyttes ikke tilfeldig, og de rammer ikke tilfeldig. De brukes systematisk over tid og rammer gjerne ett enkelt barn på avdelingen. Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert på grunn av kjønn, funksjonsnivå, tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav. Utestengning vil si at et barn blir holdt utenfor en gruppe der han/hun har naturlig tilhørighet. Vold er når noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme omfatter at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget på grunn av hudfarge, religion eller etnisk opphav. 2.0 Målgruppe og fokusområder Denne planen retter seg mot alle som arbeider i barnehagen, foreldre og barnehageeier. Planen har følgende fokusområder: Forebygging av krenkende atferd gjennom utvikling av barns sosiale kompetanse. Barnehagens rolle i forebyggende arbeid mot krenkende atferd og å utvikle barns sosiale kompetanse. Foreldrenes/foresattes rolle i forebyggende arbeid mot krenkende atferd og å utvikle barns sosiale kompetanse. Samarbeid mellom hjem og barnehage. Forebygging og tiltak som skal iverksettes når barnehagen avdekker krenkende atferd. 4

5 3.0 Forebygging gjennom utvikling av barnets sosiale kompetanse Barn møter daglig ulike sosiale krav, og de anvender ulike handlingsmønstre for å mestre ulike situasjoner. Dersom de mislykkes i møtet med slike sosiale krav, kan det føre til avvisning, tap av sosial status og det kan gi grunnlag for mobbing. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Systematisk arbeid med sosial kompetanse bidrar til at barn og unge utvikler sosial tilhørighet til andre mennesker, og det kan være en ressurs for å forebygge krenkende atferd. Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter er viktig for barn og unges utvikling av relasjoner både med jevnaldrende og voksne (Gresham, Van og Cook, 2006). «Mislykkes man i utvikling av sosial kompetanse vil en rekke negative konsekvenser være resultatet, f.eks. problemer i relasjoner til andre barn, faglige vansker, ensomhet, dropout og på lengre sikt kan det medføre utvikling av psykiske vansker» (Henricsson og Rydell, 2006). Sosial kompetanse defineres som «et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling» (Garbarino, 1985). De ferdighetene det refereres til i denne definisjonen kan deles inn i følgende fem dimensjoner: Empati, dvs. evne til å leve seg inn i andres situasjon og å se en situasjon fra den andres side, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkt. Samarbeidsferdigheter, dvs. vente på tur, dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder, samt å kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere. Selvhevdelse, dvs. å kunne be om hjelp og informasjon, å presentere seg og reagere på andres handlinger. Videre handler det om å uttrykke egne meninger og standpunkt, og si nei til det man ikke ønsker å delta på. I følge Thomas Nordahl kan selvhevdelse i noen grad dreie seg om «forholdet mellom å være aktør i eget liv og brikke i andres liv» (Nordahl, 2002). Selvkontroll, dvs. å regulere forholdet mellom atferd og følelser, ofte omtalt som impulskontroll. Det handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Evnen til selvkontroll kommer ofte tydelig fram når man opplever frustrasjon og motgang, eller når det oppstår uenigheter eller konflikter. Man må kunne utsette egne behov, f.eks. vente på tur, og kunne vise glede og sinne på situasjonstilpassede måter. Ansvarlighet, dvs. å vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, samt å kunne utføre oppgaver. Utvikles gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av det. Tillit er en forutsetning for ansvarlighet. Leken er en stor del av barnas hverdag i barnehagen og det er nettopp der barna kan få muligheten til å få trene på og lære disse sosiale ferdighetene. Ingen skal stenges ute, men få gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspill med andre barn. 5

6 4.0 Målsettinger, suksesskriterier og vurdering MÅLSETTINGER: Alle ansatte og foreldre/foresatte til barna i barnehagene i Sel kommune skal ha nulltoleranse mot krenkende atferd. Alle ansatte i både kommunale og private barnehager skal jobbe systematisk for å forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse. SUKSESSKRITERIER: Barna opplever trivsel og trygghet i barnehagen. Barna opplever vennskap og tilhørighet i barnehagen. Barna får delta i lek. Barna opplever å bli lagt merke til og å bli anerkjent av de voksne i barnehagen. Foreldre/foresatte deltar på foreldremøter der utvikling av sosial kompetanse og forebygging av krenkende atferd skal være tema. Foreldre/foresatte får informasjon om barnets utvikling av sosial kompetanse. Foreldre/foresatte samarbeider med barnehagen om utvikling av barnets sosiale kompetanse. Barnehagens ledelse sørger for at det arbeides systematisk for å fremme sosial kompetanse og forebygge krenkende atferd gjennom det pedagogiske opplegget «Det er mitt valg». Personalet i barnehagen legger til rette for at barna gjennom lek opplever vennskap, glede og får nyttige erfaringer i samspill med andre barn. Personalet i barnehagen arbeider systematisk for å oppdage og forandre uheldige samspillsmønstre i barnegruppa. Personalet i barnehagen er aktivt deltagende og griper inn når det er nødvendig. Foreldre/foresatte og personalet i barnehagen har en felles forståelse av hva sosial kompetanse handler om. Foreldre/foresatte og personalet i barnehagen har en felles forståelse av hvordan utvikling av sosial kompetanse kan forebygge krenkende atferd og ruste barna til å danne positive sosiale relasjoner. RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM: Brukerundersøkelsen (foreldre/foresatte). Ståstedsanalysen (personalet i barnehagen). 6

7 5.0 Barnehagens rolle og ansvar Barnehagens viktigste oppgave er å skape et godt og trygt miljø i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Alle barna skal føle seg vel og de voksne skal gå foran med et godt eksempel. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. For å skape et godt samarbeid med foreldre/foresatte skal alle barn i barnehagen ha tett oppfølging, spesielt i tilvenningsperioden. Nært samarbeid mellom personale og foreldrene samt systematisk observasjon og refleksjon over kvaliteten på det uformelle samspillet, kan sikre at krenkende atferd verken får oppstå eller utvikle seg. Alle ansatte skal ha fokus på krenkende atferd og felles prosedyre ved mistanke ved krenkende atferd skal følges (se kapittel 5.1). Barn som opplever eller er tilskuere til krenkende atferd uten at voksne griper inn, vil kunne miste både respekten for og tilliten til voksne. Barn som blir utsatt for krenkende atferd må ikke bli tillagt ansvaret for sin egen ulykke, slik som i eksemplene nedenfor: Det er ikke nødvendigvis det barnet som blir utsatt for krenkende atferd som mangler sosiale ferdigheter. For å avdekke eventuelle mistanker, og før det iverksettes tiltak må personalet i barnehagen analysere miljøet gjennom bl.a. å: Være tilstedeværende voksne. Skaffe seg oversikt over situasjonene. Reflektere og diskutere det som er kartlagt. Observere barna. Vurdere de voksnes atferd og holdninger. Gjennomføre barnesamtaler. Gjennomføre foreldresamtaler. Det skal skrives referat fra alle møter. For å styrke personalet i barnehagene i Sel sin kompetanse i å arbeide forebyggende mot krenkende atferd, er alle ansatte kurset i det pedagogiske opplegget «Det er mitt valg». Dette er gjort i samarbeid med Lions Otta, og målet med «Det er mitt valg» er å utvikle barnas sosiale og emosjonelle kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Sel kommune forventer at alle barnehagene bruker det pedagogiske opplegget i sitt systematiske arbeid for å forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse. 7

8 5.1 Avdekking og tiltak TILTAKSPLAN NÅR KRENKENDE ATFERD AVDEKKES Tiltak Ansvar Kommentarer Gjennomført dato/sign. TRINN 1 Det skal gripes inn straks Alle krenkende atferd avdekkes og tiltak skal igangsettes umiddelbart. Så langt det er mulig skal saken løses på lavest mulig nivå. Når krenkende atferd er oppdaget, skal ped.leder og styrer informeres. Tas opp på nærmeste avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barna / barnet gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak videre. Varsle foreldre om episoder. De ansatte informeres og blir oppfordret til å observere de involverte barna. Utarbeide felles strategier blant de ansatte hvis det ser ut til at den krenkende atferden ikke opphører. Oppfølgingssamtaler med de involverte barna. Møte med foreldre hver for seg eller sammen vurderes i hvert tilfelle. Bli enige om tiltak som skal gjøres for å stoppe den krenkende atferden. Den som har oppdaget den krenkende atferden. TRINN 2 Styrer / pedagogisk leder TRINN 3 Pedagogisk leder TRINN 4 Pedagogisk leder/styrer 8

9 TILTAKSPLAN NÅR KRENKENDE ATFERD AVDEKKES Tiltak Ansvar Kommentarer Gjennomført dato/sign. TRINN 5 Ut i fra et faglig skjønn vurdere å informere hele barnegruppen. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med et forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med de personalet har kommet fram til. Vurdere å ta saken opp i lokalteam. Vurdere å opprette et sosialt nettverk rundt offeret/mobberen innenfor barnehagens ramme. Evaluering bør skje kontinuerlig 1 gang pr. mnd. eller oftere (jfr. behov) inntil saken er løst. Evaluering etter et halvt år og eventuelle videre tiltak. Styrer/pedagogisk leder TRINN 6 Styrer/pedagogisk leder TRINN 7 Styrer/pedagogisk leder/foreldre EVALUERING AV TILTAK Ped.leder sammen med øvrig personale Pedagogisk leder 9

10 6.0 Foreldre/foresattes rolle og ansvar Foreldrene er den viktigste omsorgspersonen i et barns liv, og vil således være barnas rollemodeller. Det er viktig å huske på at selv om barnet har profesjonelle voksne rundt seg i barnehagen, er det fortsatt foreldrene som kjenner barnet best og er ekspert på eget barn. Alle foreldre har således det grunnleggende ansvaret for barna sine. Barnehagen har et hovedansvar i å fremme godt samarbeid med barnets hjem, men foreldre er også ansvarlige for den kontakten som oppstår. Foreldre har rett til å få informasjon fra barnehagen om sitt barns sosiale utvikling. Samtidig er det viktig at foreldre melder tilbake til barnehagen dersom de har mistanke om at krenkende atferd forekommer i barnehagen. Foreldre oppfordres til å snakke med barnet sitt om det barnet har opplevd i barnehagen. Disse samtalene er viktige, og de kan inneholde mye informasjon om andre barn og personale i barnehagen. Derfor er det viktig at foreldre er seg bevisst hvordan de reagerer på og håndterer slik informasjon, og det er avgjørende at informasjon man reagerer på blir tatt opp direkte med barnehagen. I tillegg til å følge opp sitt eget barns trivsel og utvikling, er det svært betydningsfullt når foreldre også bryr seg om andres barn og inkluderer dem i egen hverdag. Det kan gjøres ved å hilse på de andre barna i barnehagen, slå av en prat og invitere med andres barn hjem. Å være seg bevisst hvordan man snakker om andre barn, personalet i barnehagen og barnehagen generelt er også avgjørende for å utvikle barns sosiale kompetanse. 10

11 7.0 Samarbeid mellom hjem - barnehage Foreldre/foresatte har hovedansvaret for oppdragelsen av sitt barn. Mange barn oppholder seg mange timer i barnehagen, og barnehagen vil således spille en viktig rolle i dannelsen av barnet. Utvikling av sosial kompetanse er en del av barnets dannelse og god sosial kompetanse vil danne et godt grunnlag for barnet i å mestre møtet med andre barn og voksne, skolen, studier og arbeidsliv på en trygg og god måte. Derfor er det viktig at foreldre/foresatte og barnehagen har en felles forståelse av hva som menes med sosial kompetanse, slik at barnet blir møtt på en noenlunde lik måte både hjemme og i barnehagen. I kapittel 3 omtales sosial kompetanse som utvikling av disse fem ferdighetene: empati samarbeidsferdigheter selvhevdelse selvkontroll ansvarlighet Foreldre/foresatte og barnehagen kan legge ulikt innhold i disse begrepene, og det er derfor viktig at sosial kompetanse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler slik at en får konkretisert og eksemplifisert hva begrepene betyr. Det er viktig at hjemmet og barnehagen gjennom samtale utvikler en forståelse av hvordan de voksne i praksis kan hjelpe barnet til å utvikle disse fem ferdighetene. Foreldre/foresatte har en oppdragerrolle i kraft av å være foreldre/foresatte, mens barnehagen har en profesjonell oppdragerrolle. Måten både foreldre/foresatte og personalet i barnehagen møter barn på vil være en viktig faktor i arbeidet med sosial kompetanse. I en travel hverdag er det ikke alltid like lett å være bevisst på hvordan man møter barna, og det kan derfor være greit å få en påminnelse innimellom. Derfor er det utarbeidet sjekklister både for foreldre/foresatte og for barnehagens personale. Disse er ikke ment for å henge ut noen, men som grunnlag for refleksjon på foreldremøter og personalmøter. 11

12 7.1 Sjekkliste for barnehagens personale Skjemaet nedfor er et verktøy personalet i barnehagen kan bruke for kartlegge, reflektere over og vurdere sin praksis når det gjelder de voksne sitt forhold til barna. Påstand: Helt enig Delvis enig Helt uenig 1. De voksne i vår barnehage er anerkjennende og støttende i forhold til barns initiativ? 2. Alle barna blir lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet (innadvendt/utadvendt). 3. Noen barn får stadig positiv oppmerksomhet fra de voksne mer enn andre barn. 4. Noen barn får stadig negativ oppmerksomhet fra de voksne mer enn andre barn. 5. De voksne har lettere for å tro på noen barns forklaringer på konflikter enn på andre barn i gruppa. 6. Det er noen barn i gruppa som vi voksne tar mer kontakt med og finner på flere aktiviteter med enn andre barn. 7. Det er noen barn i gruppa vi voksne tar lite kontakt med/sjelden tar initiativ til kontakt med. 8. Vi klarer å involvere alle barna i fellesskapet, f.eks. praten rundt bordet ved måltider. 9. De voksne har større tålmodighet med enkelte barn i gruppa enn andre når det gjelder å følge dem opp/hjelpe dem. 10. Noen barn blir raskere avbrutt/avvist av de voksne enn andre når de tar kontakt med de voksne. 11. De voksne er bevisste på at barn ikke alltid klarer å skille spøk/ironi. 12. Miljøet i vår barnehage er preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse, varme og respekt. 13. Miljøet i vår barnehage er preget av en trygg og avslappende tone med humor, spontanitet, oppmuntring og glede. 14. Samspillet barna i mellom er preget av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med i leken. 15. I vår barnehage griper de voksne raskt inn ved tilfeller av krenkende atferd, og prøver å løse saken på laveste nivå. 16. I vår barnehage observerer vi både miljøet og enkeltindivid ved mistanke om krenkende atferd. 17. Barnehagen bruker det pedagogiske opplegget «Det er mitt valg» systematisk for å forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale og emosjonelle kompetanse. 12

13 7.2 Sjekkliste for foreldre/foresatte Denne sjekklisten kan være til hjelp for å bevisstgjøre foreldre sin rolle i forhold til å utvikle barns sosiale kompetanse og for å forebygge krenkende atferd. Påstand: Helt enig Delvis enig Helt uenig 1. Vi snakker med vårt barn om det han/hun har opplevd i barnehagen. 2. Vi snakker positivt om andre barn i barnehagen og deres familie, personalet og barnehagen generelt. 3. Vi tar opp ting vi reagerer på direkte med barnehagen. 4. Når vi henter/bringer eget barn, benytter vi anledningen til å slå av en prat og hilse på de andre barna og andre foreldre. 5. Vi inviterer med andres barn hjem på besøk. 6. Vi hjelper barnet vårt til å se en situasjon fra flere sider. 7. Vi hjelper barnet vårt til å trene på å vente på tur og å dele med andre. 8. Vi lar barnet vårt få trene på å uttrykke egne meninger og begrunne standpunkt. 9. Vi oppmuntrer barnet vårt til å spørre hvis han/hun lurer på noe. 10. Vi formidler til barnet vårt at det er lov å si nei til det man ikke ønsker å delta på. 11. Vi hjelper barnet vårt til å regulere forholdet mellom følelser og atferd (impulskontroll). 12. Vi hjelper barnet vårt til å trene på å vise respekt for andres eiendeler og arbeid. 13

14 Vedlegg MAL FOR MØTER VEDR. KRENKENDE ATFERD I BARNEHAGEN Skjemaet skal ligge i barnets mappe (evt. kopi til foresatte ) Møtedato: År: Tilstede på møtet var: Hva saken gjelder: Tiltak videre: Ansvar: Dato for neste oppfølgingsmøte er satt til: år: Underskrift barnehagen Underskrift barnehagen Underskrift foreldre/foresatte Underskrift foreldre/foresatte 14

15 Litteraturliste Barne- og familiedepartementet. (2004). Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som arbeider i barnehagen. Barnehageloven. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Kunnskapsdepartementet. (2011). Hjem barnehage. Et ressurshefte for foreldre og personalet om samarbeid. Foreldreutvalget for barnehager (FUB). (2012). Mobbing i barnehagen. Kunnskapsdepartementet og Foreldreutvalget for barnehagen. (2012). Et ressurshefte for foreldre og personalet om samarbeid hjem-barnehage. Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet. (2009). Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen 15