PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

Transkript

1 PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende: Barnets navn: Fødselsdato: Barnehage: Sted og dato:.... Barnehagens leder... Pedagogisk leder... Foresatte Postadresse Elverum kommune Postboks Elverum Besøksadresse Lærerskolealleen Elverum Telefon E-post pptpost@elverum.kommune.no Revidert

2 INNHOLD BRUK AV PEDAGOGISK RAPPORT GENERELLE OPPLYSNINGER BARNEHAGENS ARBEID PEDAGOGISK KARTLEGGING... 6 SOSIALT SAMSPILL OG LEK Sosialt samspill Lek KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Språkforståelse Talespråk Språklig bevissthet Språket i bruk INTERESSE FOR LÆRING OG OPPMERKSOMHET Interesse for læring Oppmerksomhet FYSISK AKTIVITET OG SANSING Grovmotorikk Finmotorikk Berøring Syn/hørsel SELVSTENDIGHET OG MEDVIRKNING ADL ferdigheter Personlig og kulturell identitet Medvirkning 2

3 BRUK AV PEDAGOGISK RAPPORT Rammeplanen sier at barnehagen skal representere et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Det formuleres blant annet at: Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen. Foreldre og eventuelt støtteapparat rundt barna er viktige samarbeidsparter for barnehagen, jf. kapittel 5. Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler (KD 2006, s. 18). Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) blir i Rammeplanen betraktet som en av flere samarbeidspartnere som barnehagen og foresatte kan benytte seg av. Om rollen til PPT fremgår av følgende opplysninger: Den pedagogisk-psykologiske tjenestens ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i Opplæringsloven 17. juli1998 nr. 61, 5-6. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i samme lov 5-7. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i barnehagen. Den pedagogiskpsykologiske tjenesten er en av de faglige instansene som kan gi en sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak i barnehage etter barnehageloven 13. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten kan også i disse tilfellene gi råd og veiledning til barnehagen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Foreldrene må trekkes aktivt med i dette samarbeidet. En pedagogisk rapport innebærer en skriftlig vurdering av barns helhetlige læring og utviklingsstatus sett i lys av observasjoner, tiltaksutprøving og drøfting av fungering i de miljøer barnet er blitt vurdert i. Observasjon, tiltaksutprøving og drøfting sees som integrerte prosesser. Formålet bør være å systematisk samle inn informasjon om barn, for å nærme seg dem, lære dem å kjenne og forstå dem. Prosessen bør alltid ta sikte mot å utvikle hensiktsmessige tiltak for å fremme barns og personalets utvikling. En pedagogisk rapport vedlagt henvisningsskjema representerer ofte starten på samarbeidet mellom barnehage og PPT i forhold til enkelte barn. PPT har utarbeidet en rettledning til barnehagen om forhold som ønskes dokumentert i startfasen av en sakkyndig utredningsprosess. Barnehagepersonalet har ofte høy kompetanse i bruk av observasjon som pedagogisk kartleggingsmetode og har en unik mulighet for å observere over tid. Begge perspektivene sees som viktige forutsetninger for å kunne vurdere barns helhetlige læring og utviklingsstatus. Ved bruk av denne malen for pedagogisk rapport kan personalet i barnehagen dokumentere barnets utviklingsstatus i forhold til samtlige utviklingsområder som det etterspørres informasjon om. Malen inneholder forslag til vurderingsområder, i form av veiledende hjelpetekst til samtlige rubrikker. I denne sammenhengen er det viktig at barnehagen legger vekt på å vurdere barnets sterke side og svake sider med en balanse som ivaretar det etiske hensynet til barnet. Barns interesser og mestringsområder danner utgangspunkt for utforming av tiltak. Den pedagogiske rapporten er et viktig diskusjonsgrunnlag i det første samarbeidsmøtet mellom barnehagen og PPT. Utformingen av pedagogisk rapport skal foregå i nært samarbeid mellom barnets foresatte, barnehagens ledelse, og pedagogisk leder på barnets avdeling. Dette utelukker ikke at andre som er involvert i nært arbeid med barnet deltar i dette samarbeidet. NB! Pedagogisk rapport skal brukes som et vedlegg til skjemaet Henvisning til Pedagogiskpsykologisk tjeneste og ikke som en erstatning for den. 3

4 GENERELLE OPPLYSNINGER Kort beskrivelse av barnet: For eksempel: Trivsel, interesser, styrker Opplysninger om barnets oppstart i barnehagen: Generelt om barnegruppa: Allmenn helsetilstand for barnet: Antall timer støtteped./-ass. i barnehagen: Eksterne samarbeidspartnere: 4

5 BARNEHAGENS ARBEID Målsetninger for siste halvår: Hvilke tiltak som er satt i gang: Kartleggingsmetoder/observasjonsmetoder som er blitt brukt: For eksempel: TRAS, ALLE MED, Askeladden, SATS, Språk-4, MIO (matematikk). Legg ved kopi. 5

6 PEDAGOGISK KARTLEGGING SOSIALT SAMSPILL OG LEK Rammeplanen sier: Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging (KD 2006, s. 26). Sosialt samspill: For eksempel: Trygghet, empati og prososial atferd (omsorg, ta hensyn, lytte, temperament, inkludering), selvhevdelse (gi uttrykk for egne meninger, be om hjelp), selvkontroll (konfliktløsning, takle motgang, impulskontroll, vente på tur), humor og glede, følelsesuttrykk, hvordan tar barnet initiativ til samspill/opprettholder barnet samspillet med andre barn og voksne. Lek: For eksempel: Hvordan tar barnet initiativ til lek? Hvordan leker barnet alene/sammen med andre barn? Hva motiverer barnet til lek? Hvilke lekekoder bruker barnet (strategier for å komme inn i lek, virkelighet/fantasi, rollelek, inn og ut av lek, tar med tidligere erfaringer inn i lek), kreativitet og fantasi, konsentrasjon/utholdenhet, status i leken, utelek. 6

7 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Rammeplanen sier: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp (KD, 2006, s. 29). Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter: For eksempel: Turtaking, øyekontakt, initiativ til samtale/samhandling, oppmerksomhet, kroppsspråk. Språkforståelse: For eksempel: Forståelse av ord, begreper, setninger, situasjonsuavhengig språk, forstå en samtale rundt et tema/bilde, følge en rød tråd i en historie, flerspråklighet. Talespråk: For eksempel: Ordproduksjon, setningsproduksjon, flerspråklighet, uttale, stottring/stamming, stemme (heshet, pipestemme, monoton stemme). Språklig bevissthet: For eksempel: Oppmerksomhet for lyd, lek med lyder og ord (rim og regler), lekeskriving, sangleker. Språk i bruk: For eksempel: Bruker språket aktivt, hvordan tar barnet kontakt med andre, kommunikasjon med andre barn/voksne (under måltid, garderobe, lek, samlinger, tilrettelagte aktiviteter) fortellerglede, holde rød tråd i en fortelling. 7

8 INTERESSE FOR LÆRING OG OPPMERKSOMHET Rammeplanen sier at personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn oppsøker stadig læringssituasjoner selv. De utforsker og eksperimenterer, søker nye utfordringer og spør personalet når det er noe de lurer på. De kommuniserer sin nysgjerrighet og sitt vitebegjær. Andre barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser. Personalet må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos disse barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. Formidling av aktuell og relevant kunnskap legger grunnlaget for nye spørsmål og søken etter viten (KD 2006, s. 27). Interesse for læring: For eksempel: Ta gjerne utgangspunkt i sitatet ovenfor og beskriv barnet i forhold til de punkter som sitatet tar opp; oppsøker læringssituasjoner, er aktivt utforskende og eksperimenterende, søker etter nye utfordringer, deltar i kommunikasjon om kunnskaper, er vitebegjærlighet. Oppmerksomhet: For eksempel: Kan barnet holde oppmerksomheten rettet mot en oppgave (diskuter spørsmålet i forhold til ulike situasjoner som selvvalgt aktivitet, rutinegjennomføring, planlagt aktivitet i mindre og stor gruppe, lesing, samtale om et tema, og lignende)? Hvordan holder barnet oppmerksomheten i aktiviteter med flere deltakere der turtaking er et sentralt krav? Beskriv ulike omstendigheter som kan virke avledende på eller fremmende for barnets oppmerksomhet. 8

9 FYSISK AKTIVITET OG SANSING Rammeplanen sier: Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse (KD 2006, s. 35). Grovmotorikk: For eksempel: Basisferdigheter (rulle, sitte, krabbe, gå, gå i trapper, løpe, hoppe, hinke), beveger barnet seg hensiktsmessig, balanse (oppsøker barnet leker som påvirker balanse som å snurre, herje, huske, klatre osv.). Finmotorikk: For eksempel: Øye- håndkoordinering, peke, hånd dominans, blyantgrep, tegning, klipping. Berøring: For eksempel: Oppsøker barnet og gir fysisk nærhet til voksne og barn. Syn/hørsel: For eksempel: Godt syn og hørsel (inntrykk og/eller testresultater), visuelt/auditivt sterk. 9

10 SELVSTENDIGHET OG MEDVIRKNING Rammeplanen sier at barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet (KD 2006, sid. 28). Barns selvstendighet er ofte koblet til utførelse av praktiske oppgaver og deres evne til å delta i beslutninger som vedrør egen situasjon. Om barns medvirkning sies det blant annet at barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner (KD 2006, s. 13). ADL ferdigheter: For eksempel: Selvstendighet ved måltid, toalett / hygiene, påkledning, overgangssituasjoner, selvstendig mestring i lekeapparater. Personlig og kulturell identitet: For eksempel: Egne interesser, deltakelse i utforming av barnekultur (spontansang, rimer spontant, improviserer rundt regler i regellek), forholdet til eventuelt å være flerkulturell. Medvirkning: For eksempel: Fremme egne realistiske ønsker og behov i relasjon med voksne og barn, modenhet i forhold til å ta ansvar ut fra aldersrelatert forventning. 10