KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

Transkript

1 KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1

2 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører kunnskap om Kunnskapsløftet, og de krav som gjelder for opplæring og vurdering i bedrift. Kursdeltakernes Læringsutbytte: Å vite hva som gjelder for å kunne vurdere lærlingen i tråd med reglene i Kunnskapsløftet Hilde Witsø 2

3 Innhold 1. Prøvenemndas og instruktørenes rolle og ansvar v/ Leder for seksjon fagopplæring. 2. Hva er fagopplæring? 3. Om kunnskapsløftet, videregående opplæring og fagopplæring 4. Hva gjelder og hva er nytt etter Reform Kompetansemål og arbeidsoppgaver 6. Om vurdering i læreplanene og i opplæringslova 7. Hvem har ansvar for hva ved underveisvurdering og sluttvurdering? 8. Klagebehandling - opplæringslovas forskrift Takk for i dag Hilde Witsø 3

4 Hvilke forventninger har du? 1. Til ditt utbytte av kurset? 2. Til hva du selv kan bidra med? 3. Til hva de andre deltakerne kan bidra med? 4. Til hva kursinstruktøren kan bidra med? Hilde Witsø 4

5 HVA ER FAGOPPLÆRING Arbeid Planlegging Hva skal gjøres og hva skal det snakkes om i fagopplæringen? Gjennomføring Dokumentasjon Vurdering Læring Hilde Witsø 5

6 Hvem gjør hva i fagopplæringen? Lærlingen Lærekandidaten Instruktør/veileder Opplæringskontor/ opplæringsring Fylkeskommunen utdanningsavdelingen Faglig leder Prøvenemnda (alltid 2 medlemmer) Hilde Witsø 6

7 Kunnskapsløftet startet i 2006 og gjelder lærlingene og lærebedriftene fra 2008 = nye læreplaner for fag og nye regler for opplæring = nye fag: prosjekt til fordypning og utdanningsvalg = lærlingens læringsutbytte beskrevet som kompetansemål og krav om utarbeiding av vurderingskriterier = 5 grunnleggende ferdigheter = forskriftsfestet underveisvurdering og sluttvurdering = statens krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringa Hilde Witsø 7

8 Kunnskapsløftet og videregående opplæring All ungdom mellom 16 og 19 år har rett til videregående opplæring. Elevene kan velge mellom yrkesforberedende eller studieforberedende program. Alle klassetrinn i videregående opplæring har tatt i bruk nye læreplaner med klare kompetansemål. I læreplanene er det gjennomgående lagt vekt på 5 grunnleggende ferdigheter Fylkene finansierer videregående opplæring og har store friheter med hensyn til organisering av opplæringen. Læretid i bedrift eller skole er inkludert i de yrkesforberedende programmene. Hilde Witsø 8

9 Fagopplæring Reform 94 hva gjelder fortsatt: Hva er nytt med Kunnskapsløftet: To år i skole og to år i bedrift (hovedmodell) Prinsipper for opplæring med Læringsplakat Den generelle delen av læreplanen Fag/-svenneprøven Læreplaner for fag som består av: formål med faget hovedområder i faget timetall i faget grunnleggende ferdigheter i faget kompetansemål i faget vurdering i faget Tydelig og konkret lov og forskrift om vurdering i fagopplæring Hilde Witsø 9

10 Kunnskapsløftet og de viktige dokumentene Den generelle delen av læreplanen Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet Læreplaner i fag Rundskriv F om fag- og timefordeling og tilbudsstruktur Hilde Witsø 10

11 Den generelle delen av Læreplanens generelle del er forankret i formålsparagrafen i opplæringsloven og er et felles grunnlag og en felles overbygning for grunnopplæringen. læreplanverket Hilde Witsø 11

12 Læringsplakaten skole og lærebedrift skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Hilde Witsø 12

13 Læringsplakaten skole og lærebedrift skal: legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Hilde Witsø 13

14 Kunnskapsløftet - fag og læreplaner Søk eller klikk deg fram til faget eller læreplanen du vil se: gå til Yrkesfaglige utdanningsprogram og ditt utdanningsprogram: Det er 9 yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon (med mulighet for studieforberedende Vg3) Naturbruk (med mulighet for studieforberedende Vg3) Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon + Påbygging til generell studiekompetanse Hilde Witsø 14

15 Læreplaner for fag - kompetansemål Kompetansemål = mål uttrykt ved hjelp av verb som er det lærlingen skal kunne etter endt opplæring Kompetanse er å kunne bruke og anvende egne ferdigheter og kunnskaper = Å være handlingsdyktig = å kunne faget sitt Hilde Witsø 15

16 Grunnleggende ferdigheter som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle lærefag er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Hilde Witsø 16

17 Oppgave: Tenk først alene og diskuter deretter med naboen din: Gi eksempler fra ditt fagområde på arbeidsoppgaver der lærlingen også får øvd seg på de 5 grunnleggende ferdighetene Hilde Witsø 17

18 Gi eksempler på kompetansemål og dokumenterte arbeidsoppgaver: i Barne- og ungdomsarbeiderfaget I Frisørfaget I Bilfag lette kjøretøy Hvordan kan du benytte deg av yrkenes kompetanseplattformer? I alle dokumenterte arbeidsoppgaver må det være en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en vurderingsdel Hilde Witsø 18 18

19 Kompetansemål Bilfag lette kjøretøy Etter Vg3 Feilsøking og diagnose Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne bruke tekniske opplysninger på flere språk i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver utføre og tolke slitasjemålinger i motorer ved hjelp av måleverktøy utføre trykk- og lekkasjetesting av smøre- og kjølesystemer i henhold til verkstedlitteratur forklare forbrennings- og energiprinsipper i motorsystemer feilsøke på komponenter i drivstoff- og innsprøytingsanleggeksempler på kompetansemål Hilde Witsø 19

20 KOMPETANSEMÅL OG VURDERING Hva er forskjellen på kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse? 1. Kompetansemålene beskriver hva lærlingene skal mestre etter endt opplæring i bedriften. Det sier seg selv at lærlingene vil ha ulik måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. 2. Måloppnåelse vurderes ved hjelp av karakterene: Bestått meget godt, bestått, ikke bestått 3. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som for eksempel er høy og lav måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. Kjennetegnene sier altså noe om hvordan lærlingene mestrer kompetansemålene og om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til kompetansemålene. Hilde Witsø 20

21 Kjennetegn på måloppnåelse: Kompetansemålene beskriver hva lærlingene skal mestre etter endt opplæring. for å sikre faglig relevant og rettferdig vurdering av lærlingenes arbeid Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det lærlingene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kjennetegn på ulike nivå (f. eks. høy og lav måloppnåelse) får fram forskjeller i faglige prestasjoner. Kjennetegn på måloppnåelse er ikke en erstatning for kompetansemål. Selv om en formulerer kjennetegn, er det fortsatt kompetansemålene som beskriver hva som er målene for opplæringen og den kompetansen elevene skal arbeide for å utvikle. Lærlingen lærer mer og bedre ved vurdering underveis, og der kjennetegn på måloppnåelse for arbeidsoppgavene er beskrevet på forhånd Hilde Witsø 21 21

22 Oppgave Tenk først alene, diskuter deretter med naboen. Spørsmål og avklaring i plenum 1. Hva er forskjellen på Reform 94 læreplanmål og Kunnskapsløftets kompetansemål? 2. Hvordan kan prøvenemnda utarbeide kjennetegn på høy og lav måloppnåelse på en måte som gjør det mulig for lærlingen å vite hvordan hun/han skal bli vurdert? 3. Gi eksempler på kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse fra egen læreplan Hilde Witsø 22

23 Forskrift til opplæringslova Ny pr Rett til vurdering Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Det skal også leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering. Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte. Hilde Witsø 23

24 Forskrift til opplæringslova 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i. Hilde Witsø 24

25 Avsluttende vurdering er fag-/ og svenneprøve ny forskrift som gjelder fra Innhald i og omfang av fag- og sveineprøva Prøvenemnda har ansvaret for utforming. Lærebedriften kan komme med forslag til arbeidsoppgaver Det er kandidaten sin kompetanse i faget slik den er beskrivet i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget som skal prøves. Alle kompetansemåla i læreplanen for faget skal kunne prøves. Hilde Witsø 25

26 fagprøven/- svenneprøven planlegging gjennomføring - vurdering ny forskrift som gjelder fra Innhold i arbeidsoppgaven skal være innenfor rammen av kompetansemålene i læreplanen: Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger Gjennomføring av et faglig arbeid Vurdering av eget prøvearbeid Dokumentasjon av eget prøvearbeid. Prøvenemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt stille spørsmål til faglig avklaring. Hilde Witsø 26

27 Hvordan skal lærlingen dokumentere arbeidet sitt? 1. Planleggingsskjema 2. Vurderingsskjema med vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse 3. + Bruk av hjelpemidler som: datamaskin, mobiltelefon, tekstmeldinger, digitale kamera, innsamling av brosjyrer, bruksanvisninger, beskrivelser eller tegninger er deler av det dokumentasjon av en arbeidsoppgave kan være. Hilde Witsø 27 27

28 Fagprøven vurderingskriterier Prøvenemnda skal i tillegg til å utforme fagprøven: utarbeide vurderingskriteriene som skal være grunnlaget for vurdering av kandidatens arbeid. Vurderingskriteriene skal gjøres kjent for kandidaten ny forskrift som gjelder fra Hilde Witsø 28

29 Vurdering av lærlingens kompetanse karakter: 3 nivå for kjennetegn på måloppnåelse lavt nivå/ (eller) under måloppnåelse reprodusere gjengi, repetere middels nivå anvende gjøre rede for forklare høyt nivå/ høy måloppnåelse forstå vurdere reflektere kritisere 3 måltyper: 1. ferdigheter 2. kunnskaper 3. holdninger Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Hilde Witsø 29 Kunnskapsløftet og prøvenemndsarbeid - kurs Hilde Witsø 29

30 underveisvurdering 4-5; Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten Hilde Witsø 30

31 Vurdering to begrep: 1. underveisvurdering: skal fremme læring og utvikling Er lærebedriftens ansvar. Det skal ikke gis karakter 2. sluttvurdering skal gi informasjon om den kompetansen lærlingen har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen Er prøvenemndas ansvar. Det skal gis karakter Hilde Witsø 31 31

32 Kunnskapsløftet - kompetansemål, arbeidsoppgaver, vurdering underveis og til slutt og læringsutbytte KOMPETANSE- MÅL omgjøres til arbeidsoppgaver og trening på grunnleggende ferdigheter Arbeidsoppgaver LÆRINGS- UTBYTTE Fra tilbakemelding på det som er gjort til tilbakemelding på mestring. Det vil si konkret tilbakemelding på hva lærlingen har fått til og hva det må arbeides videre med. Læringsfremmende tilbakemeldinger på lærlingens planlegging, gjennomføring og vurdering av eget arbeid Hilde Witsø 32 UNDEVEIS VURDERING SLUTT- VURDERING

33 klagebehandling Hilde Witsø 33

34 Lykke til med arbeidet! Takk for i dag! Hilde Witsø 34 34