Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Transkript

1 LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Prosjekt til fordypning i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt, jf i forskrift til opplæringsloven. Lærebedriften avgjør selv om den vil tegne lærekontrakt, og kan stille andre faglige krav, jf. forskrift til opplæringsloven 6-39 første ledd. I slike tilfeller kan fylkeskommunen i samarbeid med lærebedriften tilby nødvendig faglig fordypning. Det må gå fram av lærekontrakten hvem som har ansvaret for denne eventuelle opplæringen 1 Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Hovedområder Hovedområder fra læreplan på Vg3 Drikke Mat Servering Salg og service Hygiene og kvalitetsstyring Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3 / Opplæring i bedrift for: VG 3 Servitørfag Bransje Bedrift - Miljø Struktur Årstimeramme i 60 minutters enhet er 253 årstimer. Årstimeramme i 45 minutters enhet er 337 årstimer, gjennomsnittlig timetall 9 pr uke. 1 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram

2 Organisering Prosjekt til fordypning organiseres som bedriftsopplæring med 1/3 og som undervisning i skolens spesialverksted med 2/3 av omfanget. Bedriftsopplæringen foregår ved at 50 % av klassen er i bedriftsopplæring og 50 % driver skolens restaurant i 1. etasje. Til bedriftsopplæring benytter vi samarbeidspartnere i nærmiljøet i samarbeid med opplæringskontoret for faget. Elevene følger vaktlister utarbeidet av opplæringsbedriftene og av skolen. Elevene har både tidlig,- og senvakter. Kontaktlærer har jevnlig kontakt med bedrifter og elever under bedriftsopplæringen. Kontaktlærer går i forkant av bedriftsopplæringen gjennom vurderingsskjemaene med bedriftene. Skolens kvalitetsdokument ved bedriftsopplæring følges. 2

3 3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. 2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av, og er en del av fagkompetansen. Mål tilpasset nivå og formål med faget Forankret i læreplan i servitørfaget Vg3/Opplæring i bedrift Eleven skal kunne Drikke Mat Servering Elevene skal gjøre forberedelser til servering ved serveringssteder. Elevene skal gjennomføre servering av mat og drikke samt rydde etter serveringen. Elevene skal gjøre etterarbeid etter serveringen. Salg og service Elevene skal arbeide på en slik måte at gjestene får en god totalopplevelse. Elevene skal presentere og selge produkter. Elevene skal utføre enkelt restaurantregnskap. Hygiene og kvalitetsstyring Eleven skal praktisere kvalitetsstyringssystemer. Bransje Bedrift Miljø Eleven skal arbeide på en måte som skaper godt arbeidsmiljø og styrker driftsresultat. Gjennomføre servering av mat og drikke Bruke mice en place til oppdekking og servering Klargjøre lokaler for servering Utføre faglig korrekt rydding Beherske ulike serveringsmetoder Skjenke drikkevarer i henhold til alkoholloven Ta imot gjester og føre de til bordet Presentere og forklare menyen Bruke kassasystem og oppgjørsrutiner der dette er aktuelt Ta imot klager og behandle de korrekt i forhold til rutiner Drøfte ulike metoder som kan gi mersalg og gjenkjøp Bruke digitale verktøy i arbeidet Bruke fagterminologi Praktisere god personlig hygiene Utføre avfallshåndtering i forhold til rutiner Følge rutiner og regler for personaltrafikk i gjesteområdene Kvalitetssikre mat og drikke før servering Møte til arbeid i henhold til avtalt vaktliste med bedriften Gi beskjed ved fravær Drøfte ulike faktorer som påvirker driftsresultat Opptre korrekt og høflig overfor alle kollegaer Skrive egenvurderinger fra hver dag under bedriftsopplæringen 2 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram. 3

4 Krav til underveis dokumentasjon Elevene skal skrive rapporter og egenvurderinger fra de oppgaver de utfører i løpet av skoleåret. Det gis muntlig og skriftlig vurdering av elevarbeidet. Bedriftene som deltar i bedriftsopplæring skal levere skriftlig dokumentasjon på elevene. Elevene deltar aktivt i vurderingen av kompetanse og faglig utvikling gjennom loggføring og egenvurdering av eget arbeid. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Skjemaet som benyttes ved bedriftsopplæring er utarbeidet av kontaktlærer for kokk og servitørfag og blir gjennomgått med kontaktperson, før bedriftsopplæring igangsettes. 3. VURDERING Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Elevens rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget jf Underveisvurdering Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget jfr 3-2 forskrift til opplæringslova. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåle i læreplanen. Halvårsvurderingen skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget jf forskrift til opplæringslova Læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Egenvurdering Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og

5 Standpunktvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven jf Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Standpunktkarakteren må anses på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen jf Rektor har ansvaret for at faglærer setter standpunktkarakter. Årstrinn Vg2 Ordning Elevene skal ha standpunktkarakter Eksamen for elever Årstrinn Vg2 Ordning Det er ikke eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Eksamen for privatister Årstrinn Vg2 Ordning Privatistene må ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 253 årstimer i Vg2, eller dokumentere 316 timer i et relevant lærefag i Vg Elever som vurder å ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner bør gjøres oppmerksom på at ingen av de nasjonale læreplanen har 316 årstimer. Dette innbærer at eleven i realiteten må ta to fag fra de nasjonale læreplanene. 5

6 VEDLEGG Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse i utvalgte kompetansemål relatert til de fire hovedområdene fra læreplanen for VG 3 / Opplæring i bedrift Lav kompetanse God kompetanse (2) (3-4) Meget god kompetanse (5-6) Elevene skal gjøre forberedelser til servering ved serveringssteder Eleven kan gjøre forberedelsene ved hjelp av veiledning samt notater. Eleven bruker lang tid på arbeidet. Serveringsstedet er ikke klart til å ta imot gjester. Eleven kan gjøre forberedelsene uten veiledning men med notater. Eleven bruker litt for lang tid på arbeidet. Restauranten kan åpne, men det gjenstår en del arbeid. Eleven kan gjøre forberedelsene uten veiledning og notater. Eleven bruker normal tid på arbeidet. Restauranten er satt i stand på en god måte. Alle forberedelser er gjort uten hjelpemidler. Elevene skal gjennomføre servering av mat og drikke samt rydde etter serveringen. Eleven kjenner ikke til serveringsmåtene, skjenkemåter og ryddeteknikker. Arbeidsteknikken er svært usikker og utrygg. serveringsmåtene, skjenkemåter og ryddeteknikker. Arbeidsteknikken er noe mangelfull. serveringsmåtene, skjenkemåter og ryddeteknikker. Arbeidsteknikken er god og viser trygghet i arbeidet. Elevene skal gjøre etterarbeid etter serveringen. Elevene skal arbeide på en slik måte at gjestene får en god totalopplevelse. Eleven kjenner ikke til rutinene for etterarbeid og kan ikke på selvstendig grunnlag gjennomføre dette. Eleven har liten forståelse for hvordan mennesker/gjester skal behandles i en servicebedrift. rutinene for etterarbeid og kan med noe veiledning gjennomføre dette. Eleven har gode teoretiske det sammensatte servicebegrep og kan i noen sammenhenger vise dette i praksis Eleven har meget gode rutinene for etterarbeid og kan på selvstendig grunnlag gjennomføre dette. Eleven har meget god innsikt i det sammensatte servicebegrep og viser dette på en svært god måte i all gjestebehandling og annet arbeid i restaurantområdet. Elevene skal presentere og selge produkter. Elevene skal utføre enkelt restaurantregnskap. Eleven har manglende forståelse for hvordan en aktiv salgsinnsats kan påvirke driftsresultat på en god måte. Direkte salg utføres ikke. Eleven kjenner ikke betydningen av ordet restaurantregnskap. Eleven kan skrive en enkel, manuell restaurantregning. Eleven har noe forståelse for hvordan en aktiv salgsinnsats kan påvirke driftsresultat på en god måte. Eleven kjenner produkter og presenterer disse for gjestene. kasseapparatets funksjoner og kan registrere på restaurantkasse. Eleven kjenner også Eleven har svært god innsikt i hvordan en aktiv salgsinnsats kan påvirke driftsresultat i en positiv retning. Eleven har gode kunnskaper om produkter og presenterer disse for gjestene på en salgsfremmende måte Eleven har gode kasseapparatets funksjoner og kan registrere på restaurantkasse. 6

7 Eleven kan ikke bruke restaurantkasse. til hvilke kontrollrutiner et restaurantregnskap skal ivareta. Eleven kjenner også til hvilke kontrollrutiner et restaurantregnskap skal ivareta. Eleven kan utføre dagsregnskap for servitørteller, samt utføre månedsregnskap. Eleven skal praktisere kvalitetsstyringssystemer. Eleven skal arbeide på en måte som skaper godt arbeidsmiljø og styrker driftsresultat. at det er et kvalitetssikringssystem i bedriften men benytter det i liten grad i det daglige arbeidet. Eleven kjenner til at det er en offentlig kontrollinstans som har til oppgave og kontrollere bedriftene IK mat system. Eleven er lite engasjert i arbeidsmiljø samt interne rutiner / regler for å fremme godt samarbeid og arbeidsmiljø. Eleven har lav eller ingen lojalitetsfølelse for bedriften. Eleven utfører sine arbeidsoppgaver. Eleven har gode IK mat rutiner og benytter disse rutinene i det daglige arbeidet. mattilsynets oppgaver som kontroll og rådgivingsinstans. Eleven er engasjert i arbeidsmiljø samt interne rutiner / regler for å fremme godt samarbeid og arbeidsmiljø. Eleven forstår at egen innsats og eget engasjement har betydning for samarbeidskultur og driftsresultat. Eleven deltar i sosiale aktiviteter i bedriften og følger rutiner for intern service og lojalitet Eleven har svært gode IK mat rutiner og benytter disse rutinene i det daglige arbeidet. Eleven kan registrere avvik og skrive avviksrutiner. Eleven kjenner til mattilsynets oppgaver som kontroll og rådgivingsinstans. Eleven kan utføre redigering av IK mat rutiner. Eleven er en bærende kraft i arbeid for å fremme godt samarbeid og arbeidsmiljø. Eleven tar konkrete initiativ for å styrke samarbeidet og arbeidsmiljøet. Eleven deltar i sosiale aktiviteter i bedriften og følger rutiner for intern service. Eleven oppleves av kollegaer og ledelse som en lojal og positiv medarbeidet som er til å stole på. 7