Kunnskapsløftet og fagopplæringen

Transkript

1 Kunnskapsløftet og fagopplæringen Avdelingsdirektør Lars Juterud, Oslo kommune, avdeling for fagopplæring

2 Nasjonalt og regionalt ansvar - Partssamarbeidet Nasjonalt ansvar for rammene gjennom lov og forskrift, finansiering og fastsetting av læreplaner SRY 9 Faglige råd 19 fylker ansvarlig for skoletilbud og for elever og lærlinger. YON - Yrkesutvalg Nasjonal overvåking og kvalitetskontroll av fylkenes virksomhet

3 Avdeling for fagopplæring Er s forvalter av opplæringslovens bestemmelser om opplæring i bedrift og sekretariat for Yrkesopplæringsnemnda. På vegne av Oslo kommune skal vi: Godkjenne lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer Informere om lærlingordningen Bistå i formidling av lærlinger til bedrifter Godkjenner lærekontrakter Kvalitetssikre opplæring i bedrift og veilede i gjennomføring av opplæringen Godkjenne praksis for kandidater som melder seg til fagprøve eller svenneprøve uten læretid, jf Administrere fag-/svenneprøver Utstede kompetansebevis og fag-/svennebrev Skaffe læreplasser Være samarbeidspartner og veileder i samarbeidet mellom skole/arbeidsliv Gjennomføre kurs/kompetanseheving av faglig ledere/instruktører/prøvenemnder Utbetale tilskudd til lærebedrifter

4 Informasjons- og markedsarbeid Innført samlinger for nye lærlinger - Gir en oversikt over plikter og rettigheter - hvilke tilbud som finnes - Hvem som gjør hva/ begrepsavklaringer Infomøter for samtlige 1770 lærebedrifter om innføring av Kunnskapsløftet Nyhetsbrev 2 ganger per år med relevant info Oppdatert hjemmeside til enhver tid Informasjonsmateriell Hefter og på WWW - Hefte for nye lærebedrifter - Hefte for eksisterende lærebedrifter - Hefte for lærlinger - Hefte for lærekandidater - Hefte for praksiskandidater - Hefte for søkere til læreplass

5 Yrkesopplæringsnemndas rolle Nemndas arbeidsoppgaver utvides til hele fireårsløpet og nemndene skal være rådgivende på følgende 4 hovedområder: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten av fag- og yrkesopplæringen i fylket. Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og lokalt arbeidsliv. Foreslå dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene og fastsette / foreslå måltall for antall læreplasser Bidra til å videreutvikle og holde oppdatert en god rådgivertjeneste Bidra i regionalt utviklingsarbeid

6 Opplæringskontor Organisert samarbeid mellom et større antall bedrifter Bindeledd mellom og medlemsbedriftene Delegert tilsynsansvar, opplæringskontoret må dokumentere og rapportere til Faglig og administrativt ansvar for lærlingen skriver lærekontrakt med lærlingen ansvar for oppmelding til svenneprøve mottar opplæringstilskudd for sine lærlinger arrangerer lærlingsamlinger Kurs for nye medlemsbedrifter

7 Lærebedriftens ansvar Tilby et godt arbeids- og læringsmiljø Gi opplæring etter læreplanen Faglig leder-/instruktør ansvarlig for opplæringen Lage en skriftlig plan for opplæringen Gi instruksjon og veiledning til lærlingen Gjennomføre skriftlig ½-årlig vurderingssamtale med lærlingen Teori i læretiden

8 Opplæringslova 4-3 Godkjenning av lærebedrift Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort.

9 Endring i læreforholdet Avbrudd i læretiden: Når lærlingen har over 4 uker fravær Når man på forhånd vet at det kommer et avbrudd Heving av lærekontrakten: Begge parter er enig En av partene gjør seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene i et læreforhold En av partene er ute av stand til å fortsette

10 Fagprøven Lærlingen har rett til å få avlegge fag/svenneprøve Lærebedriften skal melde lærlingen opp til fag/svenneprøve, også ved 2. gangs prøve ved stryk. Fag/svenneprøven skal som hovedregel avvikles ved slutten av læretida og være avsluttet 2 måneder etter dette tidspunkt. Lærekontrakten varer til sluttdatoen for læreforholdet. Dersom lærlingen skal forsette i bedriften må det inngås ny arbeidsavtale.

11 Fagprøven Utgangspunkt: Læreplanen Bedriftens virksomhet Kandidaten kan bli prøvd i alle målene i læreplanen 4-delt prøve: Planleggingsdel Gjennomføringsdel Evaluering Dokumentasjonsdel

12 Tilskudd for lærlinger Basistilskudd I: ,- for opplæringstiden. Basistilskudd II : ,- per år i læretid

13 Lærekontrakt og arbeidsavtale Lærekontrakt er mellom tre parter UDE, opplæringskontoret/lærebedrift og lærlingen Lærekontrakt og arbeidsavtale skrives når læretiden starter Lærlingene har opplæringsrett. Derfor er bestemmelsen om 6 måneders prøvetid tatt ut av loven Lærlinger over 21 år med full opplæring i bedrift, har 6 måneders prøvetid

14 Endringer i yrkesopplæringen Bredere utdanningsløp med økt vekt på de grunnleggende ferdigheter og fleksibilitet i organisering og gjennomføring av undervisningen Fortsatt yrkesfaglig styring gjennom rammer og krav i læreplanene, men individrettingen øker sterkt gjennom prosjekt til fordypning Lokal frihet til valg av metoder i undervisningen og sterk økning i lokal tilpassing av fagstoff. Det legges fokus på målstyring, dokumentasjon og underveisvurdering. Dette krever en bedre kvalitetsutvikling

15 Nye utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon

16 Hovedmodellen i norsk fagopplæring

17 Viktige grep i Kunnskapsløftet er gjort med forutsetninger i målrettet bruk av Prosjekt til fordypning. Grepene: Sammenslåingen til bredere programmer Utvikling av en ny struktur på Vg2 nivå med vesentlig færre kurs Forenklinger i fagstrukturen De politiske intensjonene: Økt fleksibilitet i valg av gjennomføringsarena og tilpassing av undervisningen til lokale, faglige og individuelle behov eller planer for karriereutvikling Økt læringsutbytte for den enkelte Økt samarbeid mellom skole og bedrift

18 Valg av innhold Vg1 168 årstimer Kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og / eller Vg3 i skole eller kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant eller fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Når timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet.

19 Valg av innhold på Vg2 ( 253 timer ) Kompetansemål fra læreplanene fra eget programområde for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole der det ikke er opplæring i bedrift eller Fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan i tillegg bruke prosjekt til fordypning til opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift (fra eget og) i andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Fylkeskommunen har ansvaret for vurdering av faglig relevans etter råd fra det lokale næringslivet ( i Oslo: etter råd fra Nettverkene YON )

20 Kvaliteten i fremtidens yrkesopplæring skapes lokalt Bransjer, bedrifter og skoler må etablere lokale samarbeidsarenaer for å koordinere oppgaver og bygge kvalitet. i Oslo forventer at ressursskolene og nettverkene for programområdene utvikler seg til å bli den viktigste samarbeidsarenaen for utvikling av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen.

21 Ressursskolene og programnettverkene s administrasjon Ressursskole Sogn vgs Ressursskole Etterstad vgs Ressursskole Elvebakken vgs Ressursskole Ulsrud vgs Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Naturbruk Service og samferdsel Restaurant- og matfag Teknikk og ind. produksjon Medier og kommunikasjon Helse- og sosialfag Elvebakken vgs Hellerud vgs Etterstad vgs Stovner vgs Søndre Nordstrand vgs Holtet vgs Opplæringskontor Oslo Handelsgymnasium Etterstad vgs Sandaker vgs Sogn vgs Sofienberg vgs Stovner vgs Opplæringskontor Bjerke vgs Sogn vgs Søndre Nordstrand vgs Ullern vgs Opplæringskontor Holtet vgs Lamberseter vgs Bjerke vgs Sandaker vgs Sofienberg vgs Sogn vgs Stovner vgs Opplæringskontor Andre samarbeidspartnere

22 Ressursskolen og nettverkenes mandat 1. Etterutdanning og kompetanseoppbygging - tilrettelegge for og gjennomføre reformspesifikk etterutdanning for yrkesfagslærere og instruktører - identifisere oppdrag pedagogisk utviklingsoppgaver - evaluere og dokumentere 2. Kompetanseoverføring - utvikle kvalitet i fag- og yrkesopplæringen hensiktsmessig Organisering - Kommentar: Elektronettverket har konkretisert læreplaner VG2 i samarbeid med Nelfos opplæringskontor Oslo og Omland.

23 Mandatet fortsatt 3. Nettverksfunksjonen - etablere, koordinere og drive Nettverket. Et Arbeidsutvalg er nedsatt og består av en repr. fra hver av skolene Etterstad, Elvebakken, Bjørnholt og Sogn, fra Nelfos opplæringskontor, samt en fra prøvenemnda i telekommunikasjonsmontørfaget og en fra dataelektronikerfaget. - delta i møter og samlinger arrangert av - medvirke i høringer og prosjekter 4. Prosjekt til fordypning - Gjennomføring/koordinering av prosjekt til fordypning - VG1 læreplanene i PF godkjennes av rektor ved ressursskolen - VG2 - læreplanene i PF godkjennes av Avdeling for fagopplæring (UDE)

24 Elektronettverkets arbeid med prosjekt til fordypning. Skoler, bedrifter og opplæringskontorer innen Elektro samarbeider i Elektronettverket som drives av Sogn ressursskole. Det var 290 Vg1 elever (og 250 Vg2 elever) fra skolene Bjørnholt, Elvebakken, Etterstad og Sogn som hadde skoledeler og bedriftsdeler av prosjekt til fordypning i 2 terminer i skoleåret 2008/2009. Målet er at elevene på PF-Vg1 skal kunne velge mellom alle lærefagene innen Elektro, det mangler noen læreplaner for nisjefag, men nettverket har gått inn i et systematisk samarbeid med bransjene for å få dette til. Elevene får en omvalgsmulighet og prosjekt til fordypning i Vg1 skal være ferdig før elevenes valg av Vg2 retning den 1. mars. Bedriftene ved Nelfo`s opplæringskontor vil ha en rasjonell modell og melder inn antallet bedriftsplasser til koordinatoren i nettverket. Disse formidles til skolene, og skolene skaffer resten av plassene selv via lokale bedriftskontakter

25 Tilbud om kompetanseutvikling (kurs) 1. Bedriften som læringsarena i Kunnskapsløftet Mål: Deltakerne får en generell innføring i fagopplæring i bedrift og kunnskap om bedriftens rolle som lærebedrift. 2. Innføring i nye læreplaner Mål: Deltakerne skal kunne anvende læreplanen i sitt praktiske arbeid med elever og lærlinger. 3. Instruksjon, veiledning og kommunikasjon Mål: Deltakerne skal ha kunnskap om hvordan kommunikasjon og veiledning påvirker kvalitet i opplæringen, og hvordan kommunikasjon og veiledning kan skje på en måte som er tilpasset elever og lærlinger. 4. Dokumentasjon og vurdering Mål: Deltakerne skal, i egen virksomhet, være i stand til praktisk anvendelse av læreplanen og kunne bruke et system for dokumentasjon av kvalitet i opplæringen i samsvar med Kunnskapsløftet. Mer info og påmelding på Velg: Fagopplæring

26 Noen kvalitetsindikatorer som vi i Oslo legger spesiell vekt på å følge opp for å finne avvik og å sette inn tiltak: Andel lærlinger som fullfører opplæringen og består fag/svenneprøve Antall hevinger av lærekontrakter som skyldes arbeidsmiljøforhold eller arbeidskonflikter Antall lærlinger med stryk i enkeltfag som ikke kontinuerer og består i løpet av læretiden Elever og Lærlingenes oppfatning av sin medvirkning på planlegging av læringsarbeidet Elevene og Lærlingenes oppfatning av arbeids- og læringsmiljøet Eleven og Lærlingens oppfatning av kvaliteten på lærerens og instruktørens oppfølging og tilbakemelding.

27 Har hver medlemsbedrift i opplæringskontor utarbeidet en intern plan for opplæring basert på læreplanen for faget? I følge opplæringslova 4-4 skal lærebedriften utvikle en intern plan for opplæring for å sikre at lærlingen får en opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen for det aktuelle faget. Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 73,8 % 31 2 Nei 0,0 % 0 3 Delvis 26,2 % 11 4 Vet ikke 0,0 % 0 Total 42 Årlig rapport fra lærebedrifter :

28 Dette svarte lærlingene Er det laget en intern plan for opplæringen din i lærebedriften?

29 Oppfølging og veiledning Det utadrettede arbeidet skal vektlegges, systematiseres og styrkes Resultatoppfølging i Vigo av den enkelte lærebedrift og opplæringskontor gir statistikk og rapporteringsgrunnlag Nytt dokumentasjonsverktøy (Opsys) brukes i oppfølging og veiledningsarbeidet. Teamene følger opp med tilpasset veiledning ut fra de funnene som revisjonen har avdekket, og det samarbeides med bedriften om en målsetting for bedring av resultat. Avtalte tiltak skal tidsfestes og dokumenteres for oppfølging

30 Kontaktinformasjon, avdeling for fagopplæring Postboks 6127 Etterstad 0602 Oslo Telefon: Telefaks: