UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg. Etterutdanning kursdag.

Transkript

1 UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg Etterutdanning kursdag.

2 PROGRAM torsdag Åpning. Tanker etter siste samling Utdanningsvalg. Hvordan gjør vi det? Gode eksempler fra skoler. Diskusjon og oppsummering. Kaffe og frukt underveis Beinstrekk Yrkesveiledning. Hvordan gjør vi det? Lunsj Fagopplæringsordningen og ulike veier til yrkeskompetanse. Pause. Kaffe/te underveis Endringer i søknad til særskilt inntak VGS. v/ Kjersti Haugland Oppsummering av dagen.

3 Utdanningsvalg. Hvordan gjør vi det?

4 Nøkkelord i formålsavsnittet til læreplanen Bevisstgjøring Kunnskapsbaserte valg Prøve ut interesser, evner og anlegg Karakteristika ulike utdanningsprogram og yrker Bred faglig tilnærming Kontakt med vgs., arbeids- og næringsliv Hensiktsmessige arbeidsformer Livslang læring

5 Om vgo. og arbeidsliv 20% Utprøving av utdanningsprogram 60% Om egne valg 20% Men når skal vi gjøre hva for å få best mulig effekt?

6 Bevisstgjøring 1, 2 og 3 Kunnskapsbaserte valg 1, 2 og 3. Prøve ut interesser, evner og anlegg 2 Karakteristika ulike utdanningsprogram og yrker 1 og 2 Bred faglig tilnærming 1 Kontakt med vgs., arbeids- og næringsliv 1 og 2 Hensiktsmessige arbeidsformer 3 + rekkefølgen i skolens tiltak. Livslang læring 3(?)

7 Antatte forutsetninger for god effekt av bedriftsbesøkene. Strukturoversikt og en første bred innføring ulike yrker. Ivareta åpenheten og nysgjerrigheten hos elevene. Utsette beslutningsfokus. Stikkordslisten til bedriftene. Tidsfaktoren Prosess, modning.

8 For å ivareta en viss kvalitetssikring: I tillegg til fag du tror kan være interessante for deg, Velg et fag som ligger i nærheten. Velg et fag som du ikke vet noe om fra før.

9 Personlige egenskaper - (i ulike utdanningsprogram) Hvilke egenskaper er viktige (eks. kreativitet, nøyaktighet, samarbeidsevner, selvstendighet osv) Punktlighet (i forhold til oppmøte, høflighet og orden vil være viktig i alle yrkesfag, og betydningen av det når bedrifter velger lærlinger. Dette kan være vel så viktig som karakterer) Viktige basiskunnskaper i yrkene og eget yrke (norsk, matematikk, engelsk osv) er viktige også i jobben, f.eks kunne lese og skrive kontrakter, regne ut kostnader i et prosjekt, og snakke med utenlandske kunder osv) Om bedriften/eget arbeidssted (Hva produseres, til hvem, antall ansatte, fagene i bedriften, arbeidsdagen)

10 Historier fra virkeligheten Kjønnsfordeling Oppfordre elevene til å velge utradisjonelt Karrieremuligheter Mulighet til å stige i gradene Arbeid i utlandet Videreutdanningsmuligheter Hvordan ser bransjen på fremtiden?

11 KILDER Min framtid (Pedlex) Ka`vil DU velje? (Senter for yrkesrettleiing)

12 Yrkesrettleiing. Korleis gjer vi det?

13 Individuelt retta veiledning. Et viktig spørsmål for kvar enkelt. Kva veileder kan bidra med? - informasjon - metodikk

14 Informasjon: - om utdanningssystemet - om arbeidslivet - om personen, og - om det å ta ei avgjerd - metode. Yrkesvalgmetode, Veiledningsmetode.

15 Metodikk. Kvifor metode? - For rettleiaren - For personen. Kva kan/ bør metoden innehalde?

16 Illustrasjon av yrkesvalgsituasjonen. Interesse og ønske Personlige egenskaper Bakgrunn Arbeidsmarked

17 Interesse, ønske og yrkespreferanse. Kan vere ein genuin, individuell faktor. (J.L. Holland, F. Parson m.fl.) Resultat av personleg orientering Produkt av informasjon i oppveksten og sjølverkjenning. Men informasjonsvariabelen ikke uproblematisk. (Ginzberg, Super m.fl.) - sosialt betinga informasjonsbilde. - anna tilfeldig informasjon. Konklusjon: brei informasjon viktig for eit mest mulig personavhengig og ikkje sosialt og tilfeldig betinga val!

18 Personlege eigenskapar. a) personleg orientering. Personlege trekk. (J. L. Holland) Realistisk Undersøkende Konvensjonell Kunstnerisk Foretaksom Sosial Modell av sammanhengar mellom personlighetstyper og yrkespreferanse. (A. Birkemo 2004)

19 Alternativ modell: Matte. Variasjon Ambisjonar for yrkeskarriere Sosialt avhengig Teknisk/ praktisk. Teoretisk Praktisk Språk Sjølvstendig. Andre ambisjonar. Rutine. Kunstnerisk /kreativ. Føremål: Ikkje gi ferdig svar på kva ein skal velje, men gjer personen medviten om kven ho/han er.

20 Arbeidet og -marknaden som moment. Mål med å legge inn arbeidsmarkedet som moment: - Berekneleg resiltat. - Unngå store overaskingar - Innhald i arbeidet. - Være klar over rissiki. - Stort eller liten marknad for yrket? - Stort eller liten marknad for yrket? - Kvar er arbeidsplassane? - Et yrke for framtida eller på veg mot utfasing? - Skape eigen arbeidsplass eller open marknad? - I det offentlege eller private delen av marknaden? - Lønsnivå? - Mogleg å ta vidareutdanning, opning for å gjere karriere? - Krav til helse eller spesielle personlege eigenskapar.

21 Oppsummering. Strategi for yrkesvalg. Utforskningsfasen. Info om arbeid Info om skolesystem Info om personen Vurderingsfasen. Sjå momenta i samanheng Beslutningsfasen. - vere medviten kva ein vel. Etterprøvbart.

22 Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Lise Knag Rådgiver fagopplæringskontoret

23 Fagopplæring i Norge Fag- og yrkesopplæringen: Er en integrert del av videregående opplæring. Administreres etter samme lovverk. Rådgivende organer: sentralt og lokalt, ivaretar samarbeidet mellom myndigheter og partene i arbeidslivet: Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring (SRY) - utvikler felles rammer for fagopplæring - skal ivareta lærlingens, bedriftenes og samfunnets behov for kompetanse

24 Fagopplæring i Norge Faglige råd for hvert utdanningsprogram Sammensatt av arbeidstaker, arbeidsgiver og skolesiden Fylkeskommunen: ansvar for alt administrativt arbeid og for kvalitetsoppfølgingen i bedriftene Vidergående opplæring opplæringsår

25 9 yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

26 Videregående opplæring er en rettighet som kan føre til: Studiekompetanse. Kvalifisert for universitet/høyskole Yrkeskompetanse. Fag- svennebrev. -Lærling. Kompetanse på lavere nivå. Utvalgte deler av læreplanen.- Lærekandidat.

27 Lærebedriften Plikter å gi opplæring iht læreplanen i faget Må ha slik produksjon og slikt utstyr at det kan gis opplæring i hele læreplanen Faglig leder Person som er faglig kvalifisert til å ha ansvaret for og tilsynet med opplæringen på bedriften Instruktør Person som står for opplæringen internt på bedriften

28 Fagopplæringens plass i det videregående opplæringssystemet. Hjemmel: Opplæringsloven Hovedmodell: To år i skole + to år i bedrift. Full opplæring i bedrift. Samspill mellom skole og bedrift basert på lærekontrakt.

29 Organisering/forvaltning av fagopplæringen Yrkesopplæringsnemnda. - LO og NHO (partene) har flertall. Fylkeskommunen - v/fagopplæringskontoret står for den daglige driften Lærebedriften. -Skal etter kontrakt utføre opplæringen.

30 Organisering/forvaltning av fagopplæringen. forts Enkeltstående bedrift Opplæringskontor - Organ for bedrifter som samarbeider om opplæringen. Opplæringsring - To eller flere bedrifter som samarbeider om opplæringen.

31 Lærekontrakten, - avtale mellom tre parter Lærebedriften. Lærling / lærekandidat. Fylkeskommunen som godkjenningsinstans.

32 Praksiskandidat Kan ta fag-/svenneprøve Fag i hovedmodellen 5 års praksis. På grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25% lengre enn den fastsatte læretid. Praksis må være: Dokumentert og spesifisert Relevant i for hold til kravene i læreplanen

33 Full opplæring i bedrift Opplæring i bedrift etter ungdomskolen 4 år i bedriften Skole 1 dag i uken for å ta fellesfag og studieretningsfag fra vg1 og vg2 Opplæring i bedrift etter vg1 3 år i bedriften Skole 1 dag i uken for å ta fellesfag og studieretningsfag fra vg2

34 Lærekandidat Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ei opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Opplæringslova 4-1

35 Lærekandidat Nye muligheter for ungdom som ikke følger hovedløpet med teori og praksis Negative erfaringer fra skolen kan endres til noe positivt med opplæringskontrakt i bedrift

36 Lærekandidat Tilpasset opplæringsplan Hele eller deler av læreplanen i bedrift Fører frem til kompetansebevis Kompetansebeviset viser opplæringen som er gjennomført

37 Fylkeskommunen Ved Fagopplæringskontoret: Godkjenner lærebedrifter og opplæringskontor. Fører tilsyn med lærlingordningen. Formidler elever til lærebedriftene. Oppnevner prøvenemndene i fagene. Utsteder fag- svennebrev.

38 Fylkeskommunen Fagopplæringskontoret Avgjør spørsmål om heving av lærekontrakt. Ansvarlig for utbetaling av til-skudd til bedriftene. Ansvar for elevenes fullføringsrett.

39 Tilskuddsordninger Basis 1. Kr pr opplæringsår. Utbetales for lærlinger med opplæringsrett (2+2 modellen). (4.149 kr. pr mnd) Basis 2. Kr pr mnd i hele læretiden. Utbetales for lærlinger som har fylt 21 år og for lærlinger som tidligere har fått oppfylt sin rett til videre-gående opplæring.

40 Tilskuddsordninger Små verneverdige fag. Etter egen liste som endres over tid. Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov. Forvaltes av utdanningsdirektoratet og tildeles etter søknad.

41 Livet som lærling Lærlingen Er arbeidstaker i bedriften med de rettigheter og forpliktelser som følger av lover og tariffavtaler NB! Egne regler for heving av lærekontrakt Som arbeidstaker i bedriften skal lærlingen også ha en arbeidskontrakt. Lærekontrakten er ikke en erstatning for arbeidskontrakten

42 Lærlingen skal ha: Intern opplæringsplan Plan som viser hvordan opplæringen er tenkt gjennomført Lærlingsamtale Rettlednings- og vurderingssamtale bedriften skal gjennomføre minst en gang hver sjette måned. Skal kunne dokumenteres gjennomført.

43 Lærlingens plikter! ,7-0 /85, /89 / /897, 8;0/8 / : ! 907 /0 9, 5, ;:7/07 3,; %,,38;, ' 70, 9 ;

44 Lærlingens plikter! / ,7-0 /82 4;03 7:,;;0730:989 7! 99 :3/0747/3080-0/ % /

45 Endring og heving av lærekontrakt Endre fra opplæringskontrakt til lærekontrakt, eller fra lærekontrakt til opplæringskontrakt Heving ved enighet: Partene kan ved enighet avtale tidspunkt for opphør av lærekontrakt. Avtalen sendes fagopplæringskontoret som løser partene frå kontrakten.

46 Heving av lærekontrakt Etter krav fra den ene parten: Parten som ønsker kontrakten hevet må rette en anmodning til Fylkeskommunen v/fagopplæringskontoret. Vilkårene for heving fremgår av Opplæringsloven 4-6, tredje ledd, alternativ a, b eller c.

47 Når lærlingen slutter Læretidsattest Ved heving av lærekontrakt skal bedriften skriftlig bekrefte hvilke deler av læreplanen den har gitt opplæring i

48 Oppmelding til fag-/svenneprøve Ansvar for oppmelding. Lærebedriften skal melde lærlingen opp til praktisk prøve innen læretidens utløp Bekreftelse på gjennomført opplæring Ved oppmeldingen bekrefter bedriften å ha gjennomført avtalt opplæring.