Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Transkript

1 Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

2 Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse

3 Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet ( Større fleksibilitet Fem grunnleggande ferdigheter i alle fag, som i grunnskolen Rundskriv Udir Vedlegg 1 skildrar fag- og timefordeling Vedlegg 2 viser tilbodsstrukturen (kryssløp i fotnotar), (informasjon om tilbudsstrukturen finnes òg på

4 Nye omgrep Vg1 = GK Vg2 = VkI Vg3 = VkII Utdanningsprogram = Studieretning Programområde (Vg2) = kurs (VkI) Fellesfag (FF) = Felles allmenne fag Programfag = Studieretningsfag Felles programfag Obligatoriske programfag Prosjekt til fordjuping (PF) - i yrkesforb. utd.pr.

5 12 utdanningsprogram 3 studieførebuande Studiespesialisering Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Musikk, dans og drama Musikk Dans Drama

6 12 utdanningsprogram 9 yrkesfaglege Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Media og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsle Teknikk og industriell produksjon

7 Fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Norsk og kroppsøving vg1, vg2, vg3 Matematikk (praktisk eller teoretisk) vg1 og vg2 Historie vg2 og vg3 Naturfag og engelsk vg1 Religion og etikk vg3 Samfunnsfag og geografi vg1 (realfag og språk, samfunnsfag og økonomi), valgfritt vg1 eller vg2 på formgivingsfag og vg2 (idrettsfag og musikk, dans og drama) Framandspråk vg1 og vg2 ev. også vg3 sjå eige punkt!

8 Fellesfag i yrkesfaglege utdanningsprogram Norsk, engelsk og kroppsøving vg1 og vg2 Matematikk og naturfag vg1 Samfunnsfag vg2 I utgangspunktet er desse faga like for alle uavhengig av utdanningsprogram Nytt av året; Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. blir lagt til i 1-3 i forskrift til Opplæringslova og i læreplanane til desse faga

9 Generell studiekompetanse Studiespesialisering, Idrettsfag og Musikk, dans og drama Studieførebuande vg3 Naturbruk Studieførebuande vg3 Media og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse etter vg2 yrkesfag, vg3 yrkesfag eller fagbrev

10 Studiespesialisering 3 programområde Formgivingsfag (2 943 timar totalt) Realfag (2 523 timar totalt) Språk samfunnsfag og økonomi (2 523 timar totalt) Må velje eitt programområde, men fleksibilitet i høve til byte undervegs og moglegheit til å ta fag frå dei andre programområda

11 Studiespesialisering Formgivingsfag Same krav til fellesfag som dei to andre programområda (1683 timer) 420 timar ekstra (tilsvarer eitt fag à 140 timar i 3 år) Design og arkitektur, visuelle kunstfag felles programfag (840 timer) I tillegg eitt studieførebuande programfag à 140 timar kvart år (eget eller øvrige studieforb.)

12 Studiespesialisering Realfag Vg1 identisk med Språk, samfunnsfag og økonomi Biologi, fysikk, kjemi, geofag, informasjonsteknologi, matematikk (Realfag /Samfunnsfag), teknologi og forskingslære Til saman minst 560 timar med programfag for realfag Fordjuping over to år i minst to ulike programfag 280 timar i tillegg til dette kan brukast til fag frå andre eller eige programområde

13 Studiespesialisering Språk, samfunnsfag og økonomi Vg1 identisk med programområde for realfag Same struktur som realfag Mange fag å velje mellom: Antikkens språk og kultur; engelsk; entreprenørskap og bedriftsutvikling; framandspråk; historie og filosofi; kommunikasjon og kultur; marknadsføring og leiing; medie- og informasjonskunnskap; næringslivsøkonomi; politikk, individ og samfunn; psykologi; reiseliv og språk; rettslære; samfunnsøkonomi; samisk historie og samfunn Fordjuping over to år i minst to ulike programfag Kan bruke framandspråk som eine fordjupingsfaget 280 timar i tillegg til dette kan brukast til fag frå andre eller eige programområde

14 Andre framandspråk Studieførebuande utdanningsprogram Minimum eitt framandspråk i tillegg til engelsk Fellesfag i framandspråk delt inn i Nivå I og II Nivå I tilsvarer opplæring frå grunnskolen Dei som ikkje har framandspråk frå ungdomsskolen: Må ta Nivå I og II som fellesfag over alle tre åra Får då 140 timar mindre til val på vg3! Gjeld også Idrettsfag og Musikk, dans og drama Dei som har framandspråk frå ungdomsskolen: Kan halde fram med same språket, då på Nivå II på vg1 og vg2, og ev. ta Nivå III som programfag på vg3 Kan starte med nytt språk på Nivå I og avslutte etter vg2 Kan ta andre framandspråk som privatist Kan ta fleire framandspråk som programfag

15

16 Idrettsfag Til saman timar Same fellesfag som studiespesialisering, men aktivitetslære i staden for kroppsøving I tillegg: treningslære, treningsleiing og idrett og samfunn (felles programfag) Valfrie programfag: breiddeidrett, friluftsliv, leiarutvikling og toppidrett Kan også velje programfag frå andre studieførebuande programområde Ulik praksis frå skole til skole

17 Musikk, dans og drama Til saman timar Same fellesfag som studiespesialisering, men musikk, dans og drama i staden for kroppsøving Et felles Vg1 og så inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3; - musikk, dans eller drama Ikkje rett til å gå vidare på førsteprioritet på Vg2 Kan velje programfag frå studieførebuande programområde, - eget elle andre, på Vg1 Val på Vg1 skal ikkje ha innverknad på kva programområde du kan velje på vg2

18 Tilleggspoeng Alle realfag gir 0,5 tilleggspoeng kvar Matematikk R2 og fysikk 2 gir 1 tilleggspoeng kvar Studieførebuande vg3 Naturbruk gir 0,5 tilleggspoeng F.o.m. skoleåret 2011/2012 gir også framandspråk III (fordjuping) tilleggspoeng Poenggrenser til høgare utdanning finst på

19 Spesiell studiekompetanse Nokre studiar, til dømes medisin, krev ein viss kombinasjon av realfag Svært mange krev matematikk (r1/r2) For å ha spesiell studiekompetanse som dekkjer alle studiar må ein velje minimum matematikk (r1 og r2), kjemi 1 og 2 og fysikk 1 Nokre studiar har opptakskrav og liknande Fullstendig liste over krav til spesiell studiekompetanse finst på

20 Yrkeskompetanse Yrkeskompetanse utan fagbrev eller sveinebrev får du i yrkesfag som ikkje høyrer inn under lærefaga Yrkeskompetanse med fagbrev eller sveinebrev får du i lærefag frå dei 9 yrkesfaglege utdanningsprogramma

21 Færre yrkesfaglege programområde 9 yrkesfaglege utdanningsprogram på vg1 Ca 50 programområde på vg2 Ca 150 lærefag Elevane skal bli kjent med fleire yrke på færre skoletimar 20% av opplæringa i skole skal være kompetansemål frå vg3 bedrift. (Prosjekt til fordjuping)

22 Opplæringsmodell for hovudmodellen for yrkesfaglege programområde i Kunnskapsløftet

23 Prosjekt til fordjuping På vg1 og vg2 i alle yrkesfaglege utdanningsprogram Elevar skal arbeide med fagplanar for lærefag 1. og 2. år i skole Lokale, individuelle læreplanar eleven kan påverke kva kompetansemål som skal brukast Skolen sitt ansvar verksemder/bransjar kan lage opplæringsplaner i samarbeid med skolen Kan også velje programfag frå studieførebuande program i staden for praksis

24 Prosjekt til fordjuping Overordna formål Tilpassa opplæring ut frå elevane sine føresetnadar, evner og interesser Moglegheit for praksis i arbeidslivet allereie frå første år på vidaregåande skole Hindre feilval betre gjennomstrømminga Samarbeid skole arbeidsliv Gi moglegheit for små og verneverdige fag

25 Eksempel på tilbodsstruktur for utdanningsprogram Elektrofag Gult = skole, grønt = opplæring i bedrift, blått = yrkeskompetanse med eller utan fag-/sveinebrev

26 Påbygging til studiekompetanse

27 Påbygging til generell studiekompetanse Norsk: 281 timar Matematikk: 140 timar Naturfag: 84 timar Historie: 140 timar Kroppsøving: 56 timar Programfag frå studiespesialisering: 140 timar Mykje teori, viktig å vere klar over om nokon vel yrkesfag med påbygging som alternativ veg til studiekompetanse Vanskeleg å oppnå spesiell studiekompetanse

28 Val og fleksibilitet Kryssløp mellom utdanningsprogram Valfrie programfag studieførebuande Prosjekt til fordjuping (PTF) yrkesfag Valfrie programområde men ikkje rett til å komme inn på førsteval Påbyggingskurs til generell studiekompetanse for yrkesfagelevar Skoleår i utlandet

29 Skoleår i utlandet Kan ta vg1 og/eller vg2 i utlandet. Reglar for godkjenning Udir (Vedlegg 1, ) Hordaland: Askøy vgs., Knarvik vgs., Voss vgs. og Øystese gymnas Ikkje høve til å få norsk vitnemål med vg3 i utlandet Reglar for utveksling på yrkesfag skal komme

30 Val får konsekvensar for moglegheiter seinare Framandspråk dersom du ikkje har andre framandspråk frå grunnskolen får det konsekvensar om du vel studieførebuande program Matematikk val mellom praktisk og teoretisk matematikk bør tenkast gjennom alt på ungdomsskolen Mogleg å byte utdanningsprogram undervegs men ingen garanti

31 Nyttige lenkjer Info om vidaregåande opplæring: Udir (fag- og timefordeling samt tilbodsstruktur): Kunnskapsloftet Krav til studiekompetanse: Andre framandspråk: Forskrift om opptak til høgare utdanning: Andre: