Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Transkript

1 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag... 4 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 5 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk... 6 Utdanningsprogram for elektrofag... 7 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon... 8 Utdanningsprogram for design og handverk... 8 Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Utdanningsprogram for naturbruk Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma Programfag innan studiespesialisering Matematikk fellesfag Realfag Engelsk programfag Reiseliv og språk Antikkens språk og kultur Politikk, individ og samfunn Psykologi Økonomiske fag Historie Rettslære Medium og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programfag innan musikk, dans og drama Programfag innan idrettsfag Programfag innan studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Programfag innan studieførebuande Vg3 naturbruk Samisk språk i vidaregåande opplæring

2 Samandrag Det er nærmare elevar i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15. Det er ein marginal nedgang frå året før. Her er nokre av dei viktigaste funna i oversikta over fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15: Størst nedgang innanfor design og handverk og medium og kommunikasjon Elevtalet går ned med høvesvis 10 og 11 prosent for desse utdanningsprogramma. Elevtalet går også ned i varierande grad på dei andre yrkesfaglige utdanningsprogramma med unntak av elektrofag. Helse- og oppvekstfag er det største utdanningsprogrammet på yrkesfag Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med klart færrast elevar. Helsearbeidarfag er det største programområdet på yrkesfag Om lag elevar går på helsearbeidarfag på Vg2, og programområdet er med det det største innanfor yrkesfaga. Medium- og kommunikasjon, barne- og ungdomsarbeidarfag, elenergi, byggteknikk og industriteknologi er også svært populære programområde blant yrkesfaga. Sosiologi og sosialantropologi er størst på studieførebuande Med om lag elevar på Vg2 er sosiologi og sosialantropologi det største programfaget innan studieførebuande utdanningsprogram, tett følgt av internasjonal engelsk. Andre store programfag er dei ulike matematikkfaga og fysikk, kjemi og rettslære. Fleire vel realfag 16 av 19 programfag innan realfag hadde ein auke i elevtalet frå førre skoleåret til skoleåret 2014/15. Spansk er det største framandspråket Talet på elevar som vel spansk, har auka kvart år dei siste fire åra, og det omfattar no 44 prosent av alle som tek framandspråk. 98 prosent av elevane vel anten spansk, tysk eller fransk som framandspråk. Kjønnstypiske utdanningsval i vidaregåande opplæring Det er store skilnader i val av programområde for jenter og gutar. I om lag halvparten av dei yrkesfaglege programområda er det eine kjønnet i fleirtal med meir enn 90 prosent. Færre tek samisk som førstespråk, mens fleire tek samisk som andrespråk Delen elevar som tek samisk som andrespråk, har auka, mens delen som tek samisk som førstespråk, har gått ned. Det er derfor no fleire elevar som tek samisk som andrespråk enn førstespråk. 2

3 Innleiing Utdanningsdirektoratet presenterer her ei oversikt over elevane sine val av programområde og programfag i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15 1. Privatistar, lærlingar og elevar på norske skolar i utlandet er ikkje inkluderte i tala. Nytt av året er at elevar registrerte på nivå 4 er talde med. Desse er plasserte saman med Vg3 i statistikken. Dette dreiar seg i stor grad om elevar som tek påbygging etter yrkeskompetanse eller toppidrett over fire år. Dette har størst konsekvens for påbyggingsfag og enkelte realfag. Det er berre elevar registrerte på fag som høyrer inn under Kunnskapsløftet, som er med i denne analysen. Programområde og fag som ikkje har registrert elevar i perioden det blir rapportert på, er ikkje med i tabellane. Det er om lag elevar i vidaregåande opplæring hausten Dette er 600 elever færre enn i fjor. Dette inkluderer også elevar med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er moglegheitene til å velje programfag avgrensa, sia alle elevane må ta dei felles programfaga som gjeld for det programområdet dei har valt på Vg2 2. Derfor omtaler vi som hovudregel ikkje val av programfag på yrkesfag her, berre val av programområde. Det er berre elevar på Vg2 som er inkluderte i tala. Det er 22 programområde på Vg2 som gir kryssløpsmoglegheiter. Kryssløp inneber at ein elev kan takast inn på eit programområde på Vg2 som ikkje byggjer på det utdanningsprogrammet eleven har gjennomført på Vg1. Det vil seie at eleven byter utdanningsprogram utan å tape tid. For meir informasjon om kryssløp, sjå rapporten Underveis i videregående opplæring 3. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller vidaregåande trinn 3 (Vg3) i skole. Det finst utdanningsløp som avvik frå hovudmodellen, med eitt års opplæring i skole og tre år i læretid i bedrift (særløp). Nokre utdanningsløp blir avslutta med Vg3 i skole i staden for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnarnæring. Desse gir yrkeskompetanse. 26 prosent av elevane på Vg2 søkjer påbygging til studiekompetanse på Vg3. For meir informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkjarar til vidaregåande opplæring for 2014/ Kjelde: VIGO, elevteljing per Eit utval av tala er også presenterte i Skoleporten, under innhaldsområdet Skolefakta. 2 Sjå rundskrivet Udir : Kunnskapsløftet - om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring ( ) 3 Underveis i videregående opplæring, NIFU rapport 19/2011 ( 4 Utdanningsdirektoratet, Søkere til videregående opplæring skoleåret 2014/2015, 3

4 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag 5 Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag, går ned med fem prosent samanlikna med fjoråret. Flest elevar, heile 82 prosent av elevane, vel helsearbeidarfag eller barne- og ungdomsarbeidarfag. Skoleåret 2014/2015 var det berre 31 elevar som var registrerte på fotterapi og ortopediteknikk. Dette er ein nedgang på over 50 prosent dei siste fem åra. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag har ei stor overvekt av jenter. I 2014/15 var prosentdelen jenter på 87 prosent. Det er variasjon i jentedelen på dei ulike programområda. På hudpleie er 100 prosent av elevane jenter. Jentedelen er lågast på ambulansefag, men også her er jentene i klart fleirtal. Det har i perioden etter innføringa av Kunnskapsløftet ikkje vore noka utjamning av kjønnsskilnadene på utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Tabell 1. Programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeidarfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeidarfag Helseservicefag Hudpleie Total Figur 1. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. 2014/ Ambulansefag 71 Barne- og ungdoms-arbeidarfag 84 Fotterapi og ortopediteknikk 74 Helsearbeidarfag 89 Helseservicefag 90 Hudpleie Helse- og sosialfag bytte namn til helse- og oppvekstfag frå hausten

5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Talet på elevar som tek fag på Vg2 innanfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, går ned med tre prosent samanlikna med fjoråret. Nedgangen kjem av at det er færre elevar som tek kjøretøy, kjemiprosess, maritime fag og laboratoriefag. Teknikk og industriell produksjon er eit av dei mest kjønnsdelte utdanningsprogramma. Samla sett er 10 prosent jenter. Prosentdelen jenter på dei ulike programområda varierer stort. På laboratoriefag er 53 prosent jenter. På arbeidsmaskiner er derimot berre 3 prosent av elevane jenter. På industriell møbelproduksjon har prosentdelen jenter blitt dobla, og på laboratoriefag har prosentdelen jenter auka med 18 prosent sia i fjor. Tabell 2. Programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. Tal og prosent. 2011/ / / /2015 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Brønnteknikk Total Figur 2. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2014/ Arbeidsmaskiner 5 Bilskade, lakk og karosseri 18 Industriell møbelproduksjon 20 Kjemiprosess 24 Kjøretøy 7 Laboratoriefag 53 Maritime fag 7 Industriteknologi Brønnteknikk 9 9 5

6 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk gjekk ned med to prosent frå i fjor til i år, etter at det i fjor var en liten auke i elevtalet. Byggteknikk er det mest populære programområdet innan bygg- og anleggsteknikk. Talet på elevar på dette programområdet har gått ned med ni prosent dei siste fire åra. Størst nedgang er det i overflateteknikk, der elevtalet har gått ned med 44 prosent dei siste fire åra. Det er stor overvekt av gutar som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 97 av 100 elevar er gutar. Programområdet overflateteknikk har den høgaste prosentdelen jenter. Jentedelen på dette programområdet har auka med 10 prosentpoeng sia i fjor. Tabell 3. Programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total Figur 3. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2014/ Anleggsteknikk 4 Byggteknikk 3 Klima-, energi- og miljøteknikk 4 Overflateteknikk 19 Treteknikk 8 6

7 Utdanningsprogram for elektrofag Talet på elevar som går på utdanningsprogrammet elektrofag på Vg2, auka med tre prosent samanlikna med fjoråret. Programområdet elenergi er størst. Nær 6 av 10 elevar vel dette. Kulde- og varmepumpeteknikk og flyfag er dei to miste faga. Talet på elevar på kulde- og varmepumpeteknikk går i år tilsvarande ned som det gjekk opp i fjor. Berre seks prosent av elevane på utdanningsprogrammet Vg2 elektrofag er jenter. Prosentdelen jenter er høgast på programområdet flyfag. Det har vore ei svak utvikling i retning av fleire jenter på elektrofag etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006/07. Tabell 4. Programområda innan Vg2 elektrofag. Tal og prosent. 2011/ / / /15 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total Figur 4. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 elektrofag. 2014/ Automatisering 7 Data og elektronikk 6 Flyfag 14 Kulde- og varmepumpeteknikk 3 Elenergi 5 7

8 Talet på elevar Prosentdel jenter Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon Vg2 medium og kommunikasjon har berre eitt programområde, medium og kommunikasjon. Talet på elevar på programområdet går ned med 340 elever, ein nedgang på 10 prosent, frå i fjor til i år. Fleire jenter enn gutar går på medium og kommunikasjon. Jentedelen har lege på rundt 60 prosent dei siste fire åra. Figur 5. Programområda innan Vg2 medium og kommunikasjon. Talet på elevar og prosentdelen jenter. Talet på elevar Prosendel jenter Utdanningsprogram for design og handverk Siste året vart elevtalet på Vg2 design og handverk redusert med 11 prosent. Talet på elevar på dette utdanningsprogrammert har samla sett gått ned med nær 30 prosent dei siste fem åra. 84 prosent av elevane går på dei tre største programområda, som er frisør, interiør og utstillingsdesign og design og tekstil. Båtbyggjarfaget har i år seks elevar, etter to år utan elevar. Pianostemming og pianoteknikk har ikkje hatt elevar på fleire år. Programområda innan design og handverk rekrutterer til lære for mange små, tradisjonelle handverksfag. Desse faga blir kjenneteikna av at dei har få utøvarar, at dei har avgrensa, men jamt rekrutteringsbehov, og at dei bruker tradisjonelle teknikkar og metodar. Utdanningsdirektoratet lagar i samarbeid med sektoren ei liste over fag som blir rekna som små og verneverdige. Små handverksfag på denne lista utløyser ekstra tilskot til lærebedrifta 6. På utdanningsprogram for design og handverk er ni av ti jenter. Det er store skilnader innanfor dei ulike programområda når det gjeld prosentdelen jenter. På børsemakar og ur- og instrumentmakar er det ingen jenter. På smed, båtbyggjarfag og design og trearbeid er det stor overvekt av gutar. På dei resterande programområda er jentene i fleirtal. 6 Meir om små handverksfag: 8

9 Tabell 5. Programområda innan Vg2 design og handverk. Tal og prosent. 2011/ / / /15 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosen t Aktivitør Båtbyggjarfag Blomsterdekoratør Børsemakar Design og duodji Design og gullsmedhandverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Smed Ur- og instrumentmakar Total Figur 6. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 design og handverk. 2014/ Aktivitør 91 Båtbyggjarfag 17 Blomsterdekoratør 93 Børsemakar Design og duodji 100 Design og gullsmedhandverk 76 Design og tekstil 92 Design og trearbeid 23 Frisør 95 Interiør og utstillingsdesign 86 Smed 25 Ur- og instrumentmakar 9

10 Utdanningsprogram for service og samferdsel Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for service og samferdsel har totalt sett hatt ein vekst på fire prosent dei siste fire åra. Transport og logistikk og sal, service og sikkerheit har auka med rundt 10 prosent, mens dei andre programområde har hatt ein nedgang i elevtalet. Siste året er det berre små endringar for dei ulike programområda. Sal, service og sikkerheit er det største programområdet med 46 prosent av elevane. Prosentdelen jenter på reiseliv er høg, 73 prosent av elevane på programområdet er jenter. Prosentdelen jenter på transport og logistikk har gått frå 14 til 19 prosent i løpet av dei siste fire åra. Tabell 6. Programområda innan Vg2 service og samferdsel. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent IKT-servicefag Reiseliv Sal, service og sikkerheit Transport og logistikk Total Figur 7. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 service og samferdsel. 2014/ IKT-servicefag 9 Reiseliv 73 Sal, service og sikkerheit 50 Transport og logistikk 19 10

11 Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned sia innføringa av Kunnskapsløftet. Elevtalet har gått ned med 15 prosent dei siste fire åra. Nedgangen er liten det siste året, berre éin prosent. Nedgangen har vore jamt fordelt på dei to programområda. Om lag tre av fire elevar går på programområdet kokk og servitør. Det er ei relativt lik fordeling av gutar og jenter innanfor restaurant- og matfag. Kjønnsdelinga har vore stabil dei siste fire åra. På matfag har likevel prosentdelen jenter auka frå 53 til 59 prosent siste tre år. Tabell 7. Programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Matfag Kokk- og servitørfag Totalt Figur 8. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. 2014/ Matfag 59 Kokk- og servitørfag 45 11

12 Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med færrast elevar. Akvakultur har dei siste åra hatt ein kraftig auke i elevtalet. Frå 2011/12 til 2014/15 har elevtalet auka med 68 prosent for akvakultur. Landbruk og gartnarnæring er det mest populære programområdet på naturbruk. Prosentdelen av elevane som vel dette, har ikkje endra seg dei siste fire åra. Det minste programområdet, reindrift, har ingen elevar i inneverande skoleår. Jentedelen på Vg2 utdanningsprogram for naturbruk er 54 prosent og har vore stabil dei siste fire åra. Det er store variasjonar i prosentdelen jenter på dei ulike programområda. Heste- og hovslagarfaget har 98 prosent jenter. Denne delen har vore stabilt høg sia innføringa av Kunnskapsløftet. Programområda med lågast jentedel er fiske og fangst. På skogbruk auka prosentdelen jenter frå 8 til 24 prosent det siste året. Tabell 8. Programområda innan Vg2 naturbruk. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Akvakultur Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagarfag Landbruk og gartnarnæring Reindrift Skogbruk Totalt Figur 9. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 naturbruk. 2014/ Akvakultur 29 Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag 32 Fiske og fangst 8 Heste- og hovslagarfag 98 Landbruk og gartnarnæring 56 Skogbruk 24 12

13 Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma 71 prosent av elevane som går på eit av dei studieførebuande løpa (alle trinn), går på studiespesialisering. Figur 9 viser korleis elevane i datamateriellet for fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring 7 fordeler seg på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn). Av desse er det berre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som ikkje har eigne programfag spesielt utvikla for programområdet. Figur 10. Talet på elevar på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn) i datamateriellet for fagvalet til elevane. 2014/ Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Idrettsfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Musikk, dans og drama Studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Studieførebuande Vg3 naturbruk Tal for Vg3 påbygging påverkas av at elevar på nivå 4 er talde med. Av dei elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for studiespesialisering, er det flest elevar på programområda for språk, samfunnsfag og økonomi med 54 prosent av elevane. Formgivingsfag er minst med berre tre prosent av elevane. Tabell 9. Programområda innan Vg2 studiespesialisering. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Total Sjå innleiing på side 3 som forklarer kva for elevar som er med i datamateriellet. 13

14 Av dei om lag elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for musikk, dans og drama, og som tek eitt eller fleire programfag frå dette utdanningsprogrammet, er det klart flest som tek fag frå programområdet musikk. Prosentdelen elevar på dei ulike programområda er stabil over tid. Tabell 10. Programområda innan Vg2 musikk, dans og drama. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikkje delt inn i programområde på Vg2 og Vg3. Programfag innan studiespesialisering Elevane i programområdet for realfag og programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi skal som ein hovudregel ha to programfag frå kvart av to fagområde innan eige programområde (fordjuping). I dei resterande timane til programfag kan eleven velje to programfag frå eit anna programområde innan utdanningsprogram for studiespesialisering. Det inneber at elevtalet på kvart fag ikkje berre består av elevar frå eige programområde, men frå alle dei studieførebuande utdanningsprogramma. Under beskriv vi val av programfag, og der det er relevant, val av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk kan elevane velje mellom ein praktisk og ein teoretisk variant. På Vg1 yrkesfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse vel det store fleirtalet av elevane den praktiske varianten, høvesvis 96 og 99 prosent. På dei studieførebuande utdanningsprogramma er den praktiske og den teoretiske varianten meir likt fordelt på Vg1, med 48 prosent på den praktiske, men på Vg2 er den praktiske varianten dominerande med tilnærma 100 prosent av elevane. Fellesfaget matematikk er avsluttande på Vg1 for yrkesfagelevane. På studieførebuande utdanningsprogram vart det innført avsluttande eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 i skoleåret 2009/10. På Vg2 kan desse elevane velje anten å halde fram med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er truleg noko av forklaringa på at så få elevar tek den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av dei aktuelle elevane har i staden valt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Ei følgje av å telje med elevar på nivå 4 er at talet på elevar på matematikk 2P-Y tilsynelatande aukar frå i fjor til i år. Dersom elevar på nivå 4 er haldne utanfor, er talet på rundt elevar. Dermed held nedgangen vi har sett for tidlegare år fram. 14

15 Tabell 11. Talet på elevar som tek matematikk fellesfag. Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) *12094 Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) *Tala er påverka av at elever på nivå 4 er tekne med. Realfag Kva for fag det blir gitt realfagspoeng for, og kva for opptakskrav vidare studium i høgare utdanning har, er med og påverkar kva for realfag og fordjupingar elevane vel. Til dømes blir det gitt mest tilleggspoeng dersom eleven har matematikk R2 og fysikk 2. Ved opptak til ingeniørstudiet er det krav om fordjuping i matematikk (R eller S) og fysikk 1. Ved opptak til medisin, odontologi, ernæringsfysiologi og farmasi er det krav om kjemi 1 og 2, fysikk 1 og matematikk R1 (eller S1 og S2). Talet på elevar som tek eit realfag, har vakse dei siste fire åra (tabell 12). Det har vore ein vekst i dei fleste realfaga, med unntak av faga informasjonsteknologi 1 og 2, biologi 2, geofag X og teknologi og forskingslære X der elevtalet har gått noko ned. Elevtala i informasjonateknologi 1 og 2 har gått ned med høvesvis 14 og 11 prosent sia 2011/12. Den største prosentvise auken har vore innan geofag 1 og 2 og teknologi og forskingslære 1 og 2. Her har elevtalet totalt sett auka med om lag 60 prosent sia 2011/12. Storleiken på endringa i elevtalet for nokre av realfaga blir påverka av at elevane på nivå 4 er tekne med, men retninga på endringa vert ikkje påverka av dette. Det største realfaget på nivå 1 er fysikk 1, etterfølgd av matematikk R1, kjemi 1 og matematikk S1. På nivå 2 er matematikk R2 størst, etterfølgd av matematikk S2, kjemi 2 og fysikk 2. 15

16 Tabell 12. Talet på elevar som tek programfag innan realfag. Alle trinn. Biologi Biologi Fysikk *9949 Fysikk *4650 Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R *7076 Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære Teknologi og forskingslære *Tala er påverka av at elever på nivå 4 er tekne med. Figur 11. Prosent jenter og gutar på programfag innan realfag. 2013/14. Andel jenter Andel gutter Biologi 2 Biologi 1 Kjemi 2 Matematikk S2 Matematikk S1 Kjemi 1 Geofag 2 Geofag X Geofag 1 Matematikk R2 Matematikk R1 Fysikk 1 Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære 1 Teknologi og forskingslære 2 Fysikk 2 Matematikk X Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi

17 Det er ei klar kjønnsfordeling på mange av realfaga (sjå figur 11). Jentene vel biologi, kjemi og matematikk S i større grad enn gutane, mens gutane i større grad vel informasjonsteknologi, teknologi og forskingslære, fysikk og matematikk R. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterlegare detaljar om rekruttering til realfaga med fokus på kjønnsdimensjonen. 8 Det er ein høgare prosentdel av elevane som tek fordjuping i matematikk, enn i fysikk og kjemi (figur 12). Prosentdelen som tek fordjuping i fysikk, er lågare enn for kjemi. Ein medverkande årsak til dette er sannsynlegvis at ingen høgare realfagsstudium har krav om fysikk 2. Utviklinga i prosentdelen av elevane som tek fordjuping i matematikk R2, kan vera påverka av at elevar på nivå 4 er talde med på Vg3. Figur 12. Prosent av elevane på nivå 1 som går vidare til nivå / / Matematikk R Matematikk S Kjemi Fysikk / / /15 8 Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/

18 Framandspråk 98 prosent av elevane på framandspråk tek spansk, tysk eller fransk (tabell 13). Dei siste tre åra har prosentdelen av elevar på framandspråk på spansk, tysk og fransk vore stabile på høvesvis 44, 37 og 17 prosent. Dei fleste av elevane som tek framandspråk, er registrerte på fellesfag. Det er berre 2,6 prosent som tek dette som eit programfag. For meir informasjon om val av framandspråk i grunnopplæringa viser vi til Utdanningsdirektoratets statistikknotat 5/ Tabell 13. Talet på elevar på dei ti største framandspråka i tal (fellesfag og programfag). 2014/15. Fag Fellesfag Programfag Totalt Spansk Tysk Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Teiknspråk Japansk Nordsamisk Arabisk Figur 13. Prosentdel jenter på dei ti største framandspråka (fellesfag og programfag). 2013/ Spansk Fellesfag Tysk Programfag Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Teiknpråk Japansk Nordsamisk Arabisk

19 Av dei ti største fellesfaga er jentedelen høgast på nordsamisk og teiknspråk og lågast på japansk (figur 13). Av dei som har valt programfag i språk, er jentene klart i fleirtal med 72 prosent totalt. Når elevane begynner på Vg1, skal dei ta framandspråk fellesfag på nivå II dersom dei har teke språket i grunnskolen. Elles må dei begynne på nivå I med eit anna språk. Elevar som ikkje har teke framandspråk i grunnskolen, skal ha framandspråk nivå I+II. Dette inneber at elevane, i tillegg til å ha framandspråk på Vg1 og Vg2, skal ha 140 timar med framandspråk på Vg3. Ein konsekvens av dette er at talet på timar til programfag blir tilsvarande redusert med 140 timar. I dei tre største framandspråka startar størsteparten av elevane på nivå II på Vg1 (tabell 18). Prosentdelen som startar på nivå II på Vg1 i spansk, tysk og fransk, er høvesvis 70, 61 og 80 prosent i 2014/15. Prosentdelen som tek framandspråk nivå II, har auka dei siste fire åra, særleg i fransk. Samtidig har det vore ein nedgang i prosentdelen elevar som tek nivå I. Frå 2013/14 til 2014/15 går prosentdelen elevar som tek framandspråk nivå I+II, ned med to prosent i alle tre faga. Tabell 14. Talet på elevar på Vg1 i dei tre største framandspråka som fellesfag*. Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Spansk I+II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Tysk I+II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år Fransk I+II, 1. år *I tillegg er nokre elevar på Vg1 registrerte på fagkodar for avsluttande nivå 1 eller 2. Elevar på Steinerskolar er ikkje med i denne tabellen. Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: internasjonal engelsk, samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur. Samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på internasjonal engelsk. Elevtalet i internasjonal engelsk går i år ned med tre prosent, etter at det i fjor auka med fem prosent. Det har vore ei vriding frå engelskspråkleg litteratur og kultur til å velje samfunnsfagleg engelsk dei siste fire åra. Elevtalet i samfunnsfagleg engelsk har auka med åtte prosent, mens elevtalet for engelskspråkleg litteratur og kultur har gått ned med 14 prosent dei siste fire åra. Tabell 15. Talet på elevar som tek programfag engelsk. Internasjonal engelsk Samfunnsfagleg engelsk Engelskspråkleg litteratur og kultur

20 Det er fleire jenter enn gutar som vel programfag i engelsk. Det er 60 prosent jenter på internasjonal engelsk, 62 prosent på samfunnsfagleg engelsk, og 70 prosent på engelskspråkleg litteratur og kultur. Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 byggjer på reiseliv og språk 1. Reiseliv og språk 1 har flest elevar på Vg2, mens elevane på reiseliv og språk 2 hovudsakleg går på Vg3. Av elevtalet som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det 81 prosent som i år tek reiseliv og språk 2 på Vg3. Om lag 73 prosent av elevane på reiseliv og språk er jenter. Tabell 16. Talet på elevar som tek reiseliv og språk. Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på kommunikasjon og kultur 1. Av dei elevane som vel kommunikasjon og kultur 1 på Vg2, er det 18 prosent som tek kommunikasjon og kultur 2, og 48 prosent som tek kommunikasjon og kultur 3 på Vg3. 73 prosent av elevane på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 17. Talet på elevar som tek kommunikasjon og kultur. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Antikkens språk og kultur Svært få elevar tek fag innan antikkens språk og kultur. Talet på elever som tek latin 1, har auka med 65 prosent sia 2011/12, mens talet på elevar som tek antikkens kultur, har gått ned med 76 prosent. Berre 58 prosent av dei som tek latin 1 på Vg2, går vidare på Vg3 året etter. Jenter utgjer 68 prosent av elevane som tek fag innan antikkens språk og kultur. Tabell 18. Talet på elevar som tek antikkens språk og kultur. Gresk Latin Latin Antikkens kultur