Søkere til videregående opplæring

Transkript

1 Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt organiseringen av dette. Tilbudsstrukturen er også noe endret samt at en del fag har fått nye betegnelser. I tillegg er det innført nye fag og nytt innhold i fag. Etter innføringen av Kunnskapsløftet vil videregående opplæring nå ha tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer. De tre studieforberedende utdanningsprogrammene er studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Disse tre utdanningsprogrammene gir studiekompetanse og kvalifiserer altså for opptak til universiteter og høyskoler. Utdanningsprogrammet for studiespesialisering er videre delt inn i ulike programområder henholdsvis for realfag, språkfag, formgivningsfag og samfunnsfag og økonomi. Oversikt over den nye strukturen: Tre studieforberedende utdanningsprogram Studiespesialisering med programområder for realfag, språkfag, formgivningsfag og samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Musikk, dans og drama Ni yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Design og håndverksfag Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon En nærmere beskrivelse av strukturen finnes på vilbli.no. Link til denne siden finner du her. De største endringene er nå altså at utdanningsprogram for studiespesialisering er delt inn i fire programområder. Videre er en del av de tidligere studieretningene på yrkesfag slått sammen. Disse endringene i tilbudsstrukturen innebærer at det vil være vanskeligere for elever å velge fag på tvers av programområder. Den nye strukturen fører også til at elevene i større grad enn tidligere må velge fag for to år av gangen fordi programfagene under programområdene bygger på hverandre. Endringene medfører også nye utfordringer for fylkeskommunene i deres arbeid med å dimensjonere tilbudet for Vg2 høsten Dimensjoneringen mellom etterspørsel fra elevene og de tilbud som gis fra fylkeskommunene er stort sett basert på tall fra søkningen og elevtallet for inneværende og tidligere år. Store misforhold mellom søkertall og antall plasser vil derfor være indikative for endringer av elevers valg.

2 På bakgrunn av disse endringene har det vært ønskelig for Utdanningsdirektoratet å undersøke hvordan den nye tilbudsstrukturen har påvirket elevers valg, da også i forhold til plasser som fylkeskommunene foreløpig har lagt ut som tilbud. I dette notatet har Utdanningsdirektoratet sett på følgende problemstillinger: Sammenliknet søkningen til programområder innen studiespesialisering med fagvalget inneværende år. Sammenliknet søkningen til yrkesfag på vg2 med elevtall inneværende år og fylkeskommunens foreløpige tilbud. Sammenliknet søkningen til vg1 med søkningen til vg1 i fjor. Omvalg. Her har vi sett på graden av omvalg for elever som går i videregående opplæring i år. Sammenlikning av programområder og fag Det er først og fremst søkningen til programområdene for realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi vi ville se nærmere på. For å undersøke dette har vi derfor tatt sikte på å finne relevante fagkombinasjoner for inneværende skoleår som også kan sammenliknes med den nye strukturen. For å undersøke om søkningen har endret seg, sammenlikner vi elever som har hatt full fordypning på Vk2 med tilsvarende programfag etter ny struktur. En slik sammenlikning er allikevel ikke uproblematisk. Den nye tilbudsstrukturen i videregående opplæring gjør det vanskelig med en direkte sammenlikning av fag og resultatene under vil kun gi en antydning om endringer i elevers valg. Tabellen under viser fordelingen av elever på studieretningsfag i VK2 inneværende skoleår sammenliknet med søkningen til de ulike programområdene innen studiespesialisering på Vg2 neste skoleår. Tabell 1: Fordelingen av elever på fag inneværende skoleår sammenliknet med søkningen til neste år Andel med full fordypning i to språkfag på Vk2 inneværende skoleår 10,9 % 5,9 % Andelen som søker programområde for språk i Vg2 til høsten Andel med full fordypning i to realfag på Vk2 inneværende skoleår 28,8 % 44,1 % Andelen som søker programområde for realfag i Vg2 til høsten Andel uten full fordypning i realfag eller språk 60,3 % 42,6 % Andel som søker programområde for samf og øk i Vg2 til høsten Andel som hadde fordypning forming på Vg1 6,3 % 6,0 % Andelen som søker programområde formgivningsfag i Vg2 til høsten 1,7 % Andelen som søker andre tilbud i ST i Vg2 til høsten For det nye programområdet for samfunnsfag og økonomi er det særlig vanskelig å foreta sammenlikning av andelen som i inneværende skoleår har studieretningsfag som kan sammenliknes med tilsvarende programfag på Vg2. Grunnen til dette er blant annet at status til faget historie er endret. Tidligere var dette faget obligatorisk (fellesfag) for alle, men i den nye strukturen er det nå både et fellesfag og programfag. Tilsvarende gjelder det for programområde for formgivningsfag at vi heller ikke her har kunnet gjøre en sammenlikning av fag fordi det tilsvarende tilbudet tidligere var en del av yrkesfag. Isteden har vi sett på forholdet mellom de som har fordypning forming på Vg1 og de som har søkt programområde for formgivningsfag på Vg2, og ser her av tallene at søkningen er blitt som forventet. For programområde for realfag er situasjonen litt annerledes. For elever som har fordypning i realfag før Kunnskapsløftet ble innført har vi sett på andelen av elever som har fordypning i minst to av fagene matematikk, kjemi, fysikk, eller biologi. Etter

3 Kunnskapsløftet er det nå innført tre nye programfag i tillegg til de ovennevnte (henholdsvis informasjonsteknologi, geofag og teknologi og forskningslære), hvor elevene igjen kan velge mellom to eller flere programfagsenheter. Med disse tre tilleggsfagene vil man altså forvente en økning av søkere fordi man har utvidet tilbudsstrukturen. Når vi så sammenlikner andelen som har fordypning realfag inneværende skoleår på Vk2, med søkningen til realfag på Vg2, finner vi at søkningen har gått opp med om lag 15 prosentpoeng. Hvorvidt dette innebærer en reell endring i søkningen er allikevel vanskelig å si noe sikkert om før vi vet hvordan elevene faktisk fordeler seg på de 7 programfagene. Det er sannsynlig at en del av endringen skyldes at flere elever nå velger informasjonsteknologi. Tall på elever per fag vil ikke foreligge før årsskiftet 2007/2008, og vi vil komme tilbake til den endelige fordelingen av elever på programfag da. Noe av økningen kan også reflektere at flere elever ønsker å sikre seg muligheten for å ta de fleste typer høyere utdanninger etter endt videregående utdanning. Flere læresteder på universitet og høyskolenivå krever realfagskompetanse for opptak. I tilegg gis det også tilleggspoeng for å ta realfag. Elever som velger programområde for realfag, vil således ha et konkurransefortrinn når de søker høyere utdanning. For programområde for språkfag er sammenlikningen litt enklere. Her sammenligner vi de elevene i inneværende skoleår på Vk2 som har fordypning i minst to fremmedspråk med søkningen til programområde for språkfag på Vg2. Tall viser at 10,9 % av elevmassen på Vk2 har fordypning i minst to språk. Etter Kunnskapsløftet er det kommet to nye programfag til programområde for språk (henholdsvis antikkens språk og kultur og kommunikasjon og kultur) noe som gjør at fylkeskommunene nok forventet en økning til dette programområdet også. For kommende skoleår har derimot andelen gått ned 4 prosentpoeng til 6 %. En konklusjon å trekke fra disse analysene er at det er en nedgang i søkningen til språkfag. Hva dette skyldes er det vanskelig å si noe sikkert om. Dimensjoneringen av antall plasser som fylkeskommunen har satt av til språkfag og antall søkere viser også et betydelig misforhold. En mulig årsak til dette misforholdet kan være at fylkeskommunene baserte sin dimensjonering på tall fra inneværende skoleår som viste at 10,9 % av elevene på Vk2 har fordypning i språk, samt på informasjon om at programområde for språkfag ville bli utvidet med to nye programfag, og derfor forventet en økning i søkningen til faget. Sammenlikning av søkning til yrkesfag med foreløpige tilbud fra fylkeskommunen Når det gjelder yrkesfag på Vg2 ser det ut til at fylkeskommunen har tatt utgangspunkt i fordelingen av elever på Vk1 inneværende år når de har fastsatt tilbud, og stort sett har søkningen svart til dimensjoneringen. Det er allikevel noen tilbud hvor dimensjoneringen ikke står helt i forhold til etterspørsel og som vi har sett nærmere på. For utdanningsprogrammet teknikk og industri produksjon på programområde for produksjon og industriteknologi er det 1600 søkere til 2097 plasser. På utdanningsprogram for restaurant og matfag er det spesielt på programområdet for matfag at vi finner en klar undersøkning med 688 søkere til 835 plasser. For design og håndverk finner vi også en undersøkning til de fleste programområder med unntak av frisørfaget. For alle andre programområder er det totalt 1480 søkere til 1869 plasser. For programområde for frisører finner vi derimot en oversøkning på 1357 søkere til 898 plasser. Vi ser også en klar oversøkning innefor bygg og anleggsteknikk på programområdet for byggteknikk med 3747 søkere til 2809 plasser. For helse og sosialfag er det også en klar oversøkning, spesielt på programfag for barne- og ungdomsarbeidsfag. Her ser vi at det

4 er 3253 søkere til 2132 plasser. Den samme tendensen ser vi også på service og samferdsel hvor det er 4722 søkere til 3563 plasser. Søkningen til Vg1 i år sammenliknet med søkningen til Vg1 i fjor (2006) Når det gjelder en sammenlikning av søkningen til Vg1 i fjor med i år, ser vi av tabell 2 at søkningen er tilnærmet uendret både på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene og på yrkesfag. Tabell 2: Søkning våren 2007 til Vg1 Søkning våren 2006 til Vg1 Utdanningsprogram Antall Andel Antall Andel Endring i andel Studiespesialisering , ,8 0,6 Musikk/dans/drama , ,5-0,1 Idrettsfag , ,4 0,2 Helse- og sosialfag , ,5-0,7 Naturbruk , ,1 0,0 Design/håndverksfag , ,0-0,2 Restaurant/matfag , ,9-0,7 Bygg/anleggsteknikk , ,6-0,1 Elektrofag , ,9 1,1 Teknikk/indust.prod , ,5 0,2 Medier/kommunikasjon , ,0 0,5 Service/samferdsel , ,5-0,7 Tekniske/allmenne fag 274 0, ,5-0,1 Alternativ opplæring , ,8 0,1 Sum , ,0 Omvalg Utdanningsdirektoratet har også sett på søkere i forhold til hva de går på inneværende skoleår. Vi kan starte med å si at det er i alt søkere til Vg1 som ikke har vært registrert i videregående opplæring tidligere. Av disse er åringer som hovedsakelig kommer direkte fra grunnskolen. Blant elever som allerede befinner seg på Vg1 er det 6303 elever som søker Vg1 om igjen, av disse er 4328 elever 17-åringer, mens det er elever som har søkt Vg2 fra Vg1. Disse tallene er ikke nevneverdig endret fra tidligere år. Det er 2210 som inneværende skoleår befinner seg på Vk1 som har søkt Vg2 for kommende skoleår, mens det er elever som har søkt Vk2 som nå går på Vk1. Det er i tillegg 3820 som inneværende skoleår befinner seg på Vk2 som også har søkt Vk2 for kommende skoleår. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at antall elever som søker samme nivå om igjen, vil øke i løpet av våren, etter at standpunktkarakterer for inneværende skoleår blir satt og eksamen er avholdt. I tilegg ser vi at søkertallet fra ett nivå til neste synker betraktelig med økende nivå. Dette er for øvrig en normal trend som vi også har sett tidligere. Alt i alt er det åringer som søker seg til Vg1, åringer som søker til Vg2 fra Vg1 og åringer som søker til Vk2 fra Vk1. Som tidligere nevnt vil ikke tall på elever per fag foreligge før rundt årsskiftet 2007/2008. Utdanningsdirektoratet vil allikevel fortløpende følge opp med foreløpig statistikk utover året for å blant annet å se på den endelige dimensjoneringen mellom

5 tilbud fra fylkeskommunene og elevenes ønsker. Det foregår samtidig en evaluering av Kunnskapsløftet som ser på hvilke konsekvenser reformen har for gjennomstrømming og kompetanseoppnåelse i den videregående skolen. Første delrapport fra denne evalueringen vil foreligge