Analyse av søkertall 2010

Transkript

1 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året, hvor nesten to tredjedeler av søkerne til lære yrkesfag i skole er gutter. For de studieforberedende utdanningsprrammene, ikke minst for søkerne til ing til generell studiekompetanse (), er kjønnsfordelingen motsatt. Analysen viser så at det er store variasjoner i hvem som søker. Den største gruppen kommer fra helse- sosialfag, hvor over 40 prosent av alle som var elever på barne- ungdomsarbeiderfaget har søkt. Det er så fylkesvise forskjeller. I Troms Finnmark søker 25 prosent av alle søkerne til Vg3, i Oslo er denne andelen under 10 prosent. Nasjonale søkertall til videregående opplæring Videregående opplæring er organisert i studieforberedende yrkesfaglige utdanningsprram (figur 1). Det må søkes hvert år elevene tas opp for ett år om gangen. Søknadsfristen er 1. mars. Figur 1 Skjematisk fremstilling av løpet i videregående skole Vg1 Vg3 Utdanningsprram Påbygg 1 9 prram 9 prram prram med lengre prram med lengre 1) Påbygg etter gjennomført læretid De fleste søkere til Vg1 går i grunnskolen når de søker. De søker da enten et av tre studieforberedende prram eller et av ni yrkesforberedende prram. Tilsvarende er de fleste søkerne til elever i Vg1 søkere til Vg3 er i hovedsak elever i. Elever som har fulgt et yrkesfaglig løp de to første årene kan velge å enten gå videre i lære, gå videre i et tredje år i et yrkesfaglig prram eller gå videre med ing til generell studiekompetanse. I Raland har det siden 2008 vært mulig å ta til generell studiekompetanse etter at en er ferdig med læretiden, den såkalte ralandsretten (Høst, Håkon 2009, s7). Det er i tillegg ulike varianter av søknader fra elever som ikke følger de to overnevnte løpene. Blant annet har noen prram et fireårig løp i noen tilfeller kan elever gå i videregående skole i fem år.

2 Søkere etter trinn Det var drøyt søkere til ulike prram årstrinn i videregående opplæring i 2010 (tabell 1). Inkludert i disse tallene er rundt søkere til private skoler noen få søkere til skoler i utlandet. Det er søkt til 715 ulike varianter av prramområder. Tabell 1 Søkere til videregående opplæring etter trinn Søkere vgo 2010 Søkere Vg Søkere Søkere Vg3 (inklusive læreplass) Andre Samlet antall søkere Tabellen viser at det er en nedgang i antall søkere utover i utdanningsløpet med flest søkere til Vg1 færreste søkere til Vg3. Inkludert i Andre er søkere til ordninger knyttet til et 4. eller 5. år, etter en er ferdig med læretiden søkere til ulike ordninger knyttet til språklige minoriteter (ref tabell v1 v2 i vedlegget). Søkningen til de to første årene er størst til de yrkesforberedende utdanningsprrammene. For Vg3 er det imidlertid omvendt når vi regner sammen med de studieforberedende prrammene. Det er dobbelt så mange søkere til studieforberedende sammenlignet med søkere til lære (figur 2). Figur 2 Søkere til de ulike utdanningsprrammene det enkelte år. Vg1 Vg Utdanningsprram Påbygg prram 9 prram prram med lengre prram med lengre Annet: 628 Aldersfordeling Yngste søker til videregående er 14 år eldste er 64 år. Elevene søker et halvt år før de starter. Av alle søkerne er 1723 søkere eldre enn 25 år. Gjennomsnittsalderen for søkere til yrkesfaglig er rundt et halvt år høyere enn til studieforberedende (Tabell 2), men alderfordelingen er ellers som forventet ( av søkerne er under 20 år). Gjennomsnittsalderen trekkes opp av de eldste søkerne.

3 Tabell 2: Gjennomsnittsalderen søkere fordelt etter trinn hovedområde de har søkt Trinn i vgo Studieforberedende Påbygg Vg1 16,9 16,2 17,8 17,1 Vg3 19,0 18,1 19,0 4, 5 år etter læretid 19,3 19,2 21,0 Tydelige kjønnsforskjeller Det er tydelige kjønnsforskjeller i søkningen til videregående opplæring. Det er langt flere gutter (57 prosent) som søker til første andre år på yrkesfaglige prram sammenlignet med jenter (43 prosent). Tredje året øker denne forskjellen. Gutter utgjør nesten to tredjedeler (63 prosent) av søkerne til lære yrkesfag i skole. For de studieforberedende prrammene er kjønnsfordelingen motsatt. For alle tre årene det søkes til, utgjør guttene 45 prosent av søkerne. Det betyr at andelen jenter er langt større på hvert trinn på studieforberedende prrammer. Dette gjelder ikke minst for søkerne til. Tabell 3 Andel gutter som søker på hvert trinn hovedområde Trinn Studieforberedende Påbygg Vg1 57 % 46 % 57 % 45 % Vg3 63 % 45 % 41 % Påbygg etter læretid 37 % Bildet er tilsvarende om en bare ser på søkerne som er 20 år yngre. Der er ingen forskjeller med unntak av etter gjennomført læretid (ralandsretten). Til denne ingen utgjør andelen jenter over 60 prosent av søkerne. Vi finner mønsteret igjen ved å se på søkningen til universiteter høgskoler. Kvinneandelen her ligger på rundt 60 prosent (Samordna opptak 2010). Påbygging til generell studiekompetanse Det har de senere år vært et økende fokus på at mange elever velger ing til generell studiekompetanse i stedet for å fortsette opplæringen i bedrift. Elevenes søkemønster har betydning for fylkeskommunenes muligheter for å planlegge dimensjonere opplæringstilbudene. Elever i yrkesfaglige utdanningsprram kan etter Vg1 ta Vg3 ing til generell studiekompetanse. Dette gjelder elever på alle yrkesfaglige utdanningsprram. I 2010 søkte nær dette alternativet. I tillegg er det noen som søker om ing til generell studiekompetanse etter at de er ferdige med læretiden. Vel 1000 søkere i ni fylker søkte dette alternativet (ref tabell v4). Yngste søker til ing til generell studiekompetanse, er 17 år den eldste er 50 år. Imidlertid er de fleste i aldersgruppen 20 år yngre (tabell 4). Det er over som er 18 år på søketidspunktet. Dette indikerer at de fleste som søker går direkte fra til uten opphold.

4 Tabell 4 Aldersfordeling søkere til til generell studiekompetanse etter etter endt læretid Aldersgruppe Antall etter Antall etter endt læretid eldre I alt Det finnes sannsynligvis mange forklaringer på hvorfor en så stor andel av elevene på yrkesfaglige utdanningsprram velger til generell studiekompetanse fremfor å fortsette yrkesopplæringen som lærling i bedrift. Utdanningsdirektoratets tall sier ingenting om årsakene til dette, men en kartlegging utført for Utdanningsdirektoratet antyder at mulige forklaringer kan være ønsker om å bli russ etter det tredje året. Det kan så fremstå som tryggere mer bekvemt å forbli på skolen sammen med de jevnaldrende framfor å gå ut i et arbeidsliv dominert av langt eldre arbeidstakere. Andre forklaringer kan være at lærerne som underviser på skoler med både studiespesialisering yrkesfag kanskje indirekte eller direkte formidler at studiespesialiserende er å foretrekke (Høst, Håkon 2009, s. 32). Aldersfordelingen for søkere til ing til generell studiekompetanse etter endt læretid (ralandsretten) varierer mellom år. Hovedtyngden ligger i de aldersgruppene som passer i forhold til et løp med yrkesfaglig opplæring i skole læretid i bedrift (tabell 4). Fylkesvise forskjeller Andel som søkte ingsalternativet varierer fra fylke til fylke. Mens det i Troms Finnmark er 25 prosent av alle søkerne til Vg3 som søker til, er denne andelen i Oslo under 10 prosent. Figur 3: Andel av søkerne til Vg3 som søker til fordelt på fylker OSLO VEST-AGDER SØR-TRØNDELAG BUSKERUD AUST-AGDER AKERSHUS TELEMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG ROGALAND VESTFOLD OPPLAND ØSTFOLD MØRE OG ROMSDAL HEDMARK SOGN OG FJORDANE HORDALAND TROMS FINNMARK 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

5 Hvem søker? Vel 2000 av søkerne til var ikke registrert som elev eller lærling Dette kan være elever som har vært ute av skolen for kortere eller lengre periode, som nå søker seg tilbake for å få generell studiekompetanse. Nær 1000 søkere til var registrert som elever i Vg3 i oktober 2009 (tabell 5). Det betyr at de søker om å gå på Vg3 en gang til. Av disse var 175 registrert som elev til til generell studiekompetanse. Tabell 5 Årstrinn søker til befant seg på Årstrinn Antall Vg Vg år i vgo 7 Ikke i vgo på søknadstidspunktet 2004 Sum Den største gruppen av elevene som søker går på når de søker (7816 elever). Den største gruppen kommer fra helse- sosialfag (var registrert som elev på det utdanningsprrammet per ). Service samferdsel rekrutterer så mange til til generell studiekompetanse (tabell 6). Tilsvarende funn ble gjort ved en gjennomgang i 2009 (Høst, Håkon 2009, s32). Tabell 6 Søkere registrert som elev i oktober 2009 Prram søker var registrert oktober 2009 Antall Helse- sosialfag 2577 Service samferdsel 1439 Bygg- anleggsteknikk 762 Design håndverk 662 Elektrofag 646 Medier kommunikasjon 601 Utdanningsprram for teknikk industriell produksjon 526 Restaurant- matfag 370 Naturbruk 231 Annet 2 Sum 7816 Det er flest søkere til til generell studiekompetanse fra elevgruppen som går på helsearbeiderfag. Imidlertid er den relative andelen som søker over til høyest fra elevgruppen som i oktober 2009 gikk på Barne- ungdomsarbeiderfag. Hele 42 prosent av denne gruppen har søkt. (Tabell 7). Tabell 7 Elever registrert i Helse sosialfag 2009 som har søkt, andel (prosent) Registrert som elev okt Søkt Andel søkt Barne- ungdomsarbeiderfag ,6 % Helsearbeiderfag ,8 % Helseservicefag ,6 % Ambulansefag ,5 % Andre ,5 % Fotterapi ortopediteknikk ,3 % Hudpleie ,3 % ,1 %

6 Inntak til videregående opplæring høsten 2010 Fylkene arbeider nå med inntak. Utover sommeren vil det bli klart hvor mange av elevene som får sitt førsteønske oppfylt. Utdanningsdirektoratet vil publisere denne statistikken i juli Bakgrunn for tallene Søkere til videregående opplæring 2010/2011 ble publisert i mars (udir.no 2010a). Denne analysen bygger på det samme tallgrunnlaget som ble publisert i mars, men inkluderer i tillegg til registrerte søkere til private skoler. Da ikke alle søknader til private skoler går gjennom Vigo, vil en del av søkerne ikke bli registrert talt med i denne statistikken. Det er så brukt informasjon fra statistikk om elevers fagvalg i videregående skole (udir.no 2010b). Litteratur Høst, Håkon Miriam Evensen (2009): Ny struktur tradisjonelle mønstre? Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet, utforming av tilbud dimensjonering i fylkeskommunene Håkon Høst Miriam Evensen NIFU STEP RAPPORT 28/2009 Samordna opptak (2010) Udir.no (2010a) Udir.no (2010b)

7 Vedlegg Tabell v1 Fordeling av søkere til videregående opplæring i 2010 Utdanningsprram Annet Vg1 Vg3* 4 (+evt. 5) år Utdanningsprram for idrettsfag Utdanningsprram for musikk, dans drama Utdanningsprram for studiespesialisering Vg3 ing til generell studiekompetanse Utdanningsprram for bygg- anleggsteknikk Utdanningsprram for design håndverk Utdanningsprram for elektrofag Utdanningsprram for helse- sosialfag Utdanningsprram for medier kommunikasjon Utdanningsprram for naturbruk Utdanningsprram for restaurant- matfag Utdanningsprram for service samferdsel Utdanningsprram for teknikk industriell produksjon Annet Sum * Søkere Vg3 på de yrkesfaglige prrammene er i hovedsak søkning om læreplass Tabell v2 Fordeling av søkere til opplæring før videregående Antall Alternativ opplæring 17 Innføringskurs/grunnskole for språklige minoriteter 611 Sum 628 Tabell v3 Fordeling av søkere til Vg3, søker til andel søkere til av alle søkerne til Vg3 fordelt etter fylker Fylke Alle søkere til Vg3 Søker etter Søkere etter læretid Alle søkere til Andel etter Andel søkere til Vg3 ØSTFOLD ,9 18,9 AKERSHUS ,0 17,0 OSLO ,5 12,8 HEDMARK ,1 23,4 OPPLAND ,7 20,7 BUSKERUD ,1 18,5 VESTFOLD ,6 21,2 TELEMARK ,2 17,2 AUST-AGDER ,9 16,9 VEST-AGDER ,4 14,4 ROGALAND ,3 22,0 HORDALAND ,8 22,8 SOGN OG FJORDANE ,8 22,8 MØRE OG ROMSDAL ,7 24,5 SØR-TRØNDELAG ,9 20,2 NORD-TRØNDELAG ,3 19,8 NORDLAND ,2 18,2 TROMS ,6 24,6 FINNMARK ,8 24,8 Hele landet ,9 19,6