Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Transkript

1 Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre enn i november 1, da 1 4 ungdommer var tilmeldt. En tredjedel av ungdommene har kommet i aktivitet i november 1 Hittil i år har ungdommer kommet i aktivitet ved hjelp av OT. prosent av ungdommene har kommet i aktivitet, det er på nivå med samme tidspunkt i fjor. Andelen ukjente ungdommer er lavere enn på samme tidspunkt i fjor Av de 1 ungdommene som var i OTs målgruppe per 1. november, har OT etablert kontakt med prosent. 1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe er fortsatt ukjente for OT. Totalt for hele landet har andelen ukjente gått ned fra til 1 prosent sammenliknet med innsamlingen i november 1. 7 prosent av ungdommene er registrert i OT to skoleår på rad Av ungdommene som var i OT ved skoleårets slutt i 1/14, ble 7 prosent også registrert i OT skoleåret 14/1, per 1. november. Det er en litt lavere andel gjengangere enn i november 1. 1 Vi har rundet av alle tall til nærmeste i teksten

2 Om datainnsamlingen 1. november 14 Dette er en analyse av tall innhentet fra oppfølgingstjenesten per 1. november 14. Det er første rapportering fra skoleåret 14/1. 1. Oppfølgingstjenestens målgruppe er mindre enn i november ungdommer var i målgruppa til oppfølgingstjenesten i november 14. Det er 7 færre enn på samme tid i fjor, da 1 4 var i målgruppa. Ungdom er i OTs målgruppe hele året hvis de ikke var i opplæring eller arbeid på det tidspunkt de ble kontaktet av oppfølgingstjenesten på. Det vil si at selv om de kommer i gang med arbeid eller ordinær videregående opplæring ved hjelp av OT, fortsetter de å være i OTs målgruppe hele skoleåret. Omkring halvparten av ungdommen som registreres i OT, viser seg at likevel ikke er i OTs målgruppe. Dette er ungdommer som OT tar kontakt med og avdekker at går på skole eller har jobb. Det kan for eksempel være en ungdom som går på privatskole eller på skole i utlandet. Selv om OT gjør en jobb med å kontakte disse ungdommene, er de ikke i OTs målgruppe, jf. opplæringsloven -, og ungdommene er derfor ikke med i den videre analysen i dette notatet. Figur 1. Status for de fire hovedgruppene registrert i OT per 1. november 14, fordelt på fylke. N = 1. Prosent. Ukjent aktivitet Under oppfølging og veiledning I aktiviet Avklart % 9 % % 7 % % % 4 % % % % % En av tre ungdommer i OT er i aktivitet i november 14 Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at alle ungdommer i målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Å få ungdom i aktivitet er med andre ord en viktig måloppnåelse for oppfølgingstjenesten. I november har ungdommer kommet i aktivitet, det utgjør prosent av ungdommene i målgruppa.

3 Ungdommen kan være i en av følgende aktiviteter: Tiltak i regi av NAV Kombinasjonstiltak (tiltak i regi av NAV og fylkeskommunen) Fylkeskommunale tiltak I arbeid ved hjelp av OT I skole/lære ved hjelp av OT Stor variasjon mellom fylkeskommunene i andelen ungdommer som er kommet i aktivitet Figur viser at det er stor variasjon mellom fylkene både når det gjelder total andel i aktivitet og de ulike aktivitetstypene. Andelen i aktivitet varierer fra 4 prosent i Vestfold til prosent i Oslo. Flest ungdommer som har kommet i gang med en aktivitet, er i et NAV-tiltak Ungdom i NAV-tiltak utgjør den største gruppen ungdommer i aktivitet. Totalt er 1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe i ulike typer tiltak i regi av NAV. Andelen er lavest i Oslo, med prosent, og høyest i Nord-Trøndelag med prosent. To prosent av ungdommene er i kombinasjonstiltak og to prosent er i fylkeskommunale tiltak. Det er store forskjeller mellom fylkene. Vest-Agder har 11 prosent av ungdommene i kombinasjonstiltak, mens Buskerud har ti prosent eller mer av ungdommene i fylkeskommunale tiltak. Mange ungdommer begynner i videregående opplæring etter at de er registrert i oppfølgingstjenesten Totalt har 1 prosent av ungdommene startet i videregående opplæring etter at de ble registrert i OT. De kan ha fått hjelp til å søke, hjelp til å få en skoleplass etter at skoleåret har startet, eller hjelp til å få en læreplass eller komme i gang med et grunnkompetanseløp. 9 prosent har begynt i videregående skole, mens 4 prosent er blitt lærlinger, lærekandidater eller praksisbrevkandidater.

4 Figur. Aktivitetstyper fordelt på fylke per 1. november 14. N = 1. Prosent. Fylkeskomunale tiltak NAV-tiltak Kombinasjonstiltak I arbeid Elev/lærling Like mange ungdommer har kommet i gang med en aktivitet i november i år som på samme tidspunkt i fjor November er fortsatt relativt tidlig i skoleåret. I den første perioden bruker OT mye tid på å kontakte ungdommer, skrive brev og ta de første rådgivningssamtalene. Det er likevel meningen at ungdommene så fort som mulig skal få et tilbud om aktivitet. Andelen ungdommer som har kommet i aktivitet er prosent. Sammenligner vi med novembertall for de to forrige skoleårene, ser vi at andelen i aktivitet er tilnærmet uforandret, se figur. Det er litt flere som begynner i skole eller lære, og litt færre som er i kombinasjonstiltak enn i fjor. Figur. Fordeling aktivitetstyper. Nasjonale tall for november 1 (N = 1 9) og november 1 (1 9), november 14 (1 ). Prosent /1, november 1/14, november 14/1, november Skole/lære I arbeid Fylkeskommunale tiltak Kombinasjonstiltak NAV-tiltak 4

5 . Andelen ungdommer med ukjent status faller fortsatt Oppfølgingstjenesten har etablert kontakt med prosent av ungdommene som var i OTs målgruppe i november prosent har statuskoden ukjent, som vi si at OT ikke har etablert kontakt med ungdommen. Andelen ukjente har gått ned fra prosent i november 1 til 1 prosent på samme tidspunkt i år. Dette betyr at OT har kommet bedre i gang med å kartlegge og etablere kontakt med ungdommene i målgruppa, enn de hadde på samme tidspunkt i fjor. Særlig Hordaland, Hedmark, Møre og Romsdal og Østfold har etablert kontakt med betydelig flere ungdommer i november i år sammenlignet med fjoråret. Figur 4 viser at det er fylkesvise forskjeller i andelen ukjente. Oslo og Akershus har høyest andel ukjente, mens Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold har lavest andel ukjente. Ti fylker har en nedgang i andelen ukjente ungdommer sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, og seks fylker har mer enn halvert andelen. Selv om vi forventer at andelen ukjente synker frem mot sommeren, viser tall fra tidligere år at det i hovedsak er de samme fylkene som har høy andel ukjente ved rapporteringen i november, som har høy andel ukjente ved slutten av skoleåret. Figur 4. Andel ungdommer registrert i OT med statuskode ukjent fordelt på fylke. Data per 1. november 1 (N = 1 9) og 1. november 14 (N = 1 ) November, 1/14 November, 14/1 Nasjonalt, november 1/14 Nasjonalt, november 14/1

6 Figur. Utvikling i andelen ukjente ungdommer i løpet av skoleåret. 11/1 1/1 1/14 14/1 4 November Februar Juni 4. En av fire ungdommer er i en oppfølgings- og veiledningsprosess Mange ungdommer starter med å få oppfølging og veiledning av OT, før de etter hvert kommer over i aktivitet, eller at situasjonen avklares på annen måte. Noen ungdommer kan være i en oppfølgings- og veiledningssituasjon gjennom hele skoleåret, for eksempel ungdommer med spesielle utfordringer. Av de ungdommene som var registrert OT i november 14, var 4 ungdommer, prosent, i en oppfølgings- og veiledningsprosess med OT. Andelen ungdommer som er i en oppfølgings- og veiledningssituasjon med OT er høyere i november i år enn i 1. Økningen skyldes nok delvis endringer i kodeverket og delvis at når andelen ukjente syker påvirker dette også andelen ungdommer som får oppfølging og veiledning.. En av fem ungdommer trenger ikke aktiv oppfølging og veiledning fra OT En del av ungdommene i oppfølgingstjenesten er i en situasjon der videregående opplæring eller arbeid ikke er aktuelt. Det innebærer at OT ikke jobber aktivt med disse etter at de har kommet i kontakt med dem og avklart hva som er situasjonen. Dette er en sammensatt gruppe. Det kan for eksempel være ungdommer som er i militæret, eller ungdom som er i gang med en type opplæring som ikke gir formell kompetanse, for eksempel folkehøyskole. Det kan også være ungdom som har omsorg for små barn og for en begrenset periode er i en situasjon der opplæring eller arbeid ikke er aktuelt. Totalt er 1 prosent av ungdommene registrert i OT avklart. Den største undergruppen er ungdommer som er syke eller i institusjon. I november 14 utgjør denne undergruppen prosent av OTs målgruppe. For ungdom som er syke eller i institusjon er Statuskoden «OT har ikke lyktes med å finne tilbud til ungdommen» OTIL er tatt ut av kodeverket. En del av ungdommene som tidligere fikk koden OTIL, vil nå plasseres i kategorien «under oppfølging og veiledning».

7 det ulike forhold som hindrer dem i å ta del i et opplærings- eller jobbtilbud. Det kan være fysisk eller psykisk sykdom, rus eller andre forhold, for eksempel fengselsopphold. Andelen ungdommer i OT som er syke eller i institusjon, og derfor ikke kan være i opplæring eller arbeid, har økt de siste to årene fra prosent i november 1 til prosent i november 14. De andre gruppene har små endringer. Figur. Andel ungdommer som OT ikke jobber aktivt med. Data per 1. november 1 (N = 1 9), 1. november 1 (N = 1 9) og 1. november 14 (N=1 ). November 1 November 1 November 14 Ikke-formell opplæring OT har ikke lykkes med å finne tilbud til ungdommen (utgått fra 14/1) Er syk / i institusjon Har omsorg for barn Er i militæret Takket nei til oppfølging prosent av ungdom med ungdomsrett registreres i OT 7 prosent av ungdommene under 1 år med ungdomsrett, er registrert i OT i november 14. Andelen ungdommer i OTs målgruppe varierer mellom fylkene, fra prosent i Sogn og Fjordane og Oslo, til 11 prosent i Finnmark og Nordland. Andelen ungdommer med ungdomsrett i OTs målgruppe er et uttrykk for hvor stor andel av ungdomsgruppa opp til 1 år som verken har fullført eller er i gang med videregående opplæring, eller er i arbeid. Denne andelen er relativt stabil på nasjonalt nivå, men det er noen små endringer på fylkesnivå fra år til år. Fra november 1 til november 14 har Finnmark, Nordland Sogn og Fjordane og Rogaland fått en høyere andel ungdommer som er i OTs målgruppe. De andre fylkene har enten samme andel eller en lavere andel ungdommer som er i OT. 7

8 Figur 7. Andel av ungdommer tilmeldt OT av ungdom med ungdomsrett, per fylke 1. november 1 (N = 17 41) og 1. november 14 (N = 1 7). 14/1 1/ To av fem ungdommer er tilbake i OT neste skoleår Ungdom som er i oppfølgingstjenestens målgruppe to skoleår på rad, omtaler vi som gjengangere. Av de ungdommene som var registrert hos oppfølgingstjenesten ved skoleårets slutt i 1/14, er 7 prosent også registrert i OT i november 14. I november 1 var det prosent gjengangere. Selv om en ungdom er registrert i oppfølgingstjenesten to skoleår på rad, betyr ikke det at de har vært utenfor opplæring eller arbeid i to skoleår. En del av dem vi finner som gjengangere per 1. november, er registrert i OT fordi de har startet i videregående opplæring eller har kommet i arbeid ved hjelp av OT inneværende skoleår. Dette er tilfelle for 11 prosent av gjengangerne i november 14. Figur viser at Telemark og Nord-Trøndelag er fylkene med lavest andel gjengangere, mens Vestfold og Hedmark har den høyeste andelen. Hordaland har redusert andelen gjengangere kraftig fra 4 prosent i november 1 til 1 prosent i november 14.

9 Figur. Ungdommer registrert i OT to skoleår på rad. Data per 1.juni 14. Prosent. Gjengangere november 1 Gjengangere november 14 Snitt november 1 Snitt november Oppsummering Oppfølgingstjenesten får stadig bedre oversikt over ungdommene i målgruppa. Antall ukjente ungdommer er lavere enn på samme tid i fjor. Andelen ungdommer som er kommet i aktivitet i november 14 er på nivå med november 1. Målgruppa til OT er litt mindre enn i november i fjor, noe som kan indikere at færre ungdommer står utenfor opplæring og arbeid. Andelen gjengangere gikk noe ned sammenlignet med tall for november i fjor. 9